Alkohol når du er alene med barna

Hattifnatten skrev:

At det gikk fint for deg betyr ikke at det går fint for andre.

Det har jeg da aldri påstått heller. Men jeg er ikke enig i at det er hasardiøst å ha barn uten bil eller lappen.

Finnes det mange historier der dette ikke går fint, forresten (forutsatt selvsagt at man har et i utgangspunktet friskt barn)? Eller er det mest verstefallstenkning? Betyr dette at dere ikke ville ha reist på høyfjellet med barn? Eller langt til havs i seilbåt? Altså på steder uten mobildekning (og/eller på en tid der mobiltelefoner var en fjern utopi)? Med eller uten vin?

Hattifnatten skrev:

Neida.. men du forsøkte å berolige noen gjorde du ikke?

Jepp, dem som mente at det var utenkelig å ha barn uten bil.

Altså, hadde jeg bodd 10 km fra andre folk, i bushen uten noen å be om hjelp, ville jeg nok heller ikke drukket.
Men selv om jeg bor på bygda er det ca 12 min fra ambulanse (ikke alle står på sykehusene heller), som bruker 30 min til sykehus.
Men ellers så har jeg naboer, venner og familie ganske nærme, som jeg kan ringe om det er noe og jeg er alene.

Jeg drikker gjerne et glass vin eller to selv om jeg er alene med barna.
Vi tar oss noen ganger et glass vin til maten eller lignende, selv om barna er våkne.

I forhold til nødstilfeller går vi til sykehuset på maks to minutter.

Hattifnatten skrev:

Jeg mener at det finnes ganske mange steder hvor det er temmelig utenkelig å bo med barn uten å ha bil.

Men her må man jo klare å se at det er forskjeller. Mange av våre naboer har ikke bil og/eller lappen. Vi bor midt i Oslo indre øst. Jeg klarer ikke å se at akkurat det er det minste kompliserende.

Og jeg ser at det er steder i Norge hvor det vil være vanskelig.

Drikker ikke alkohol sammen med barna, heller ikke når de har sovnet. Er vi to hjemme kan mannen ta seg en øl eller to, men jeg har ikke behov for det.
Men jeg er glad i øl, og drikker ofte Munkholm. De har jo utvidet smakstilbudene sine og har mye som er godt.

Jeg kan også ha med barna i selskaper eller lignende der andre nyter alkohol (juleselskap, bryllup, e.l). Så lenge vi er der for dem, så representerer vi jo det trygge for dem uansett.
Det pleier dessuten ikke være fyll og bråk der vi er, men mer at folk blir i godt humør.

Jeg har ingen negative erfaringer med alkohol hjemmefra, men likevel så forholder jeg meg annerledes til det selv.

bitte liten OT historie anngående det å ha bil og nødstilfeller. Jeg har født to barn en i juni og en i desember. Vi har hatt bil begge gangene. Den ene gangen jeg skulle føde altså juni så fikk bilen vår motor stopp 50 m fra huset vårt.
Den andre gangen jeg skulle føde så skulle mannen min åpne garasje døren (automatisk) Og hele døren knakk halveis av og ble liggende ca 30 cm fra bakken uten at det gikk an å rikke den!! Så anngående bil hmmm ting kan skje selv om man har bil 🙂

Hattifnatten skrev:

Ja selvsagt kan sånne ting skje. Man kan få motorstopp også med ambulanse og ambulansen kan kjøre i grøfta.

For min del handler det mest om at jeg ikke vil være den som frivillig og helt unødvendig har satt meg tilstanden som skal forhindre meg i å kjøre. Nå har jeg noen dager i året hvor jeg ikke kan kjøre pga. migrenemedisiner, men da er det nødvendig. Det å la være å drikke når jeg er hjemme alene med ungene synes jeg ikke er noe stort offer.

Alle foretar vi risikovurderinger for oss selv og barna våre. For noen som har allergiske barn og som bor langt unna sykehus så er det viktigere å kunne kjøre bil døgnet rundt enn andre som ikke har spesielt syke barn.

Men jeg synes det er en merksnodig tanke altså, å tenke at det å kunne kjøre selv er noe sånn som skal kunne redde livet til et barn. Jeg tenker at om det er fare for anafylaktiske sjokk som et eksempel da så må man heller sørge for å ha adrenalin i huset og opplæring i å bruke det. Og så bør man kanskje fokusere på å ha gode førstehjelpskunnskaper sånn at man kan gjøre det mens ambulanse kommer. I hvert fall om man er alene, da ligger jo pasienten bare i baksetet mens man kjører i full panikk? Det er helt fjernt fra min tankegang i hvert fall.

Esme skrev:

Men jeg synes det er en merksnodig tanke altså, å tenke at det å kunne kjøre selv er noe sånn som skal kunne redde livet til et barn. Jeg tenker at om det er fare for anafylaktiske sjokk som et eksempel da så må man heller sørge for å ha adrenalin i huset og opplæring i å bruke det. Og så bør man kanskje fokusere på å ha gode førstehjelpskunnskaper sånn at man kan gjøre det mens ambulanse kommer. I hvert fall om man er alene, da ligger jo pasienten bare i baksetet mens man kjører i full panikk? Det er helt fjernt fra min tankegang i hvert fall.

Helt enig, dette er en tanke jeg aldri har sneiet borti.

Hattifnatten skrev:

Nå kan det jo hende at man har opplæring og er velutstyrt også. Å kjøre avgårde alene er uaktuelt i de fleste tilfellene. Jeg liker likevel at en av oss er kjørbare så langt det er mulig. Det veier tyngre enn det ene glasset.

Jeg er ikke imot at folk tenker sånn altså, og for spesielle tilfeller så kan det være en riktig risikovurdering. Men at foreldre generelt må være kjørbare synes jeg er en rar greie.

Jeg for min del skjønner ikke hvorfor man absolutt skal forsvare sin rett til å drikke jeg. At man velger å se på de som velger bort alkoholen som rare/hysteriske eller hva_har_du er helt hinsides.

For ordens skyld, jeg tenker ikke at foreldre generelt må være kjørbare, men at JEG må være det. Stor forskjell.

Hattifnatten skrev:

Jeg tenker ikke at foreldre generelt må være kjørbare, men jeg syntes det var mindre problematisk å være ikke-kjørbar da vi bodde midt i byen enn det er nå.

Da kan man jo like godt si at det er en uting å bo i grisgrendte strøk når man har barn. Det blir omtrent like absurd som å si at man må være kjørbar.