Begrepet "å lese"

Jeg hører flere beskrive det å høre på lydbøker som "å lese" og ble litt forundret over bruken av begrepet. Jeg tolker "å lese" som å sette sammen bokstaver til ord med øyene eller fingrene, og ville sagt at jeg hadde "hørt på en bok" ikke "lest en bok" om jeg hadde hørt på lydbøker.

Har det kommer endringer i hvordan begrepet brukes, jeg tenker f.eks. mtp dysleksi?

Det har jeg stusset på i alle år, siden lydbøker begynte å bli en greie. Jeg synes det er rart, for jeg leser jo bøker for minsten, og det betyr jo virkelig ikke at han kan påstå at han har lest dem selv? Å høre på lydbøker for meg er virkelig en helt annen opplevelse enn å lese selv.

Jeg tenker også som deg at å lese handler om den konkrete øvelsen det er å lese.

Men, når det gjelder lydbøker og lesing så kan jeg nok av og til blande litt. I alle fall for min del så leser jeg og lytter litt om enannen. Jeg kan lytte litt og lese digitalt litt i samme bok. Nylig lyttet jeg og leste gjennom pensum også.

Som oppsummering der sier jeg nok at jeg har "lest bøkene". Poenget mitt da er at jeg har tilegnet meg innholdet. Det blir mer en beskrivelse av å ha kommet gjennom dem enn konkrete metoder for å ha kommet gjennom.

I notatboka mi har jeg en liste over "Bøker lest i 2017". På den lista står også bøker jeg har lyttet meg gjennom.

Jeg tenker at å lese er å lese med øynene. Lydbok hører en på.

Filifjonka skrev:

Jeg tenker at å lese er å lese med øynene. Lydbok hører en på.

Enig! Man har hørt boken, ikke lest den.

Jeg er enig. Samtidig kan jeg godt si ja hvis noen spør "har du lest den boka?" selv om jeg har hørt den på lydbok hvis jeg oppfatter spørsmålet mer som et spørsmål om jeg har vært igjennom innholdet i boka enn om jeg har lest den. Jeg kunne også sagt "jeg har hørt den som lydbok" hvis jeg mente det var relevant. Mange bøker jeg har lest eller hørt husker jeg ikke om jeg har lest eller hørt.

millact skrev:

Enig! Man har hørt boken, ikke lest den.

Men om man for eks har vært gjennom Jo Nesbøs "Harry Hole"-serie både ved å lese og å lytte. Er det da helt feil å si at man har lest serien? Er det noe poeng å presisere at noe er lyttet til?

Jeg tenker at i den sammenhengen er poenget at man har vært gjennom innholdet på et vis, ikke presisering av måten man har tilegnet seg innholdet.

Jeg holder nå på å lytte meg gjennom en annen krimserie og da sier jeg "lyttet meg gjennom". Det virker mest naturlig, men jeg ser nok ikke alltid hensikt i å spesifisere om det er lytting eller lesing når begge deler er gjort.

Å lese er for meg å lese selv, ikke høre på.

banana skrev:

Jeg er enig. Samtidig kan jeg godt si ja hvis noen spør "har du lest den boka?" selv om jeg har hørt den på lydbok hvis jeg oppfatter spørsmålet mer som et spørsmål om jeg har vært igjennom innholdet i boka enn om jeg har lest den. Jeg kunne også sagt "jeg har hørt den som lydbok" hvis jeg mente det var relevant. Mange bøker jeg har lest eller hørt husker jeg ikke om jeg har lest eller hørt.

Ja nettopp.
"Nei jeg har ikke lest den, men jeg har lyttet gjennom den" er et sånt svar som jeg ville tenke var veldig flisespikk om spørsmålsstiller var ute etter om jeg kjente innholdet i boka.

For meg er det kontekstavhengig. I utgangspunktet seier eg at eg høyrer på lydbok. Men eg kan likevel godt seie «Den har eg lese», dersom det er snakk om ei bok eg har høyrd. Eg teller og lydbøker på Goodreads, dersom eg teller kor mange bøker eg har lese på eit år.

Det er vel noe med at ein bruker det tekniske begrepet å lese i utvida betydning, som at når ein komme gjennom ein tekst på eit eller anna vis har ein lest han?

Personlig ville jeg nok ikke spesifisert at jeg hadde lyttet på noe og lest noe om det var snakk om hele Harry Hole-serien. Jeg ville nok også nevnt bøker jeg hadde lyttet til i en liste over bøker jeg har "konsumert". Jeg vill ikke sagt "nei, jeg har lyttet til den" om noen spurte om jeg hadde lest en bok.

Men jeg mener å ha hørt at noen sier at de "leser en bok i bilen" f.eks. når de hører på en en lydbok. Eller at de har fått lest masse denne påsken når de har hørt på lydbok. Og det er en begrepsbruk jeg ikke er vant til. Det er ikke noen dissing altså, jeg er bare nysgjerrig på om man kan klassifisere lytting som lesing, f.eks. mtp dyslektikere som bruker lydbøker.

Lydbok=å lese.

Prøver veldig hardt å ikke oppfatte tråden som dissing.
Jeg har to dyslektikere som begge hører MYE lydbok og med det har fått åpnet bøkenes verden. Med alt det positive det innbærer.
Selv har jeg fått tilbake bok gleden av lydbøker. Som ung slukte jeg 2-4 bøker i uka. Som voksen har den verdnen vært stengt på grunn av mangel på tid. Med lydbøkene har jeg fått igjen den enorme lese gleden jeg hadde.
Men jeg har inntrykk av at enkelte oppfatter det som mindreverdig lesing. Dem om det.
Jeg har vært med Mino i regnskogen og Britt Marie i den støvete ungdomsklubben via lydbøker, pålik linje medom jeg skulle lest fysisk.

Å høre lydbøker er annerkjent som å lese i bibliotektenes Leselyst.

Jeg opplever ikke det å lytte til lydbok som mindreverdig det å lese altså. Jeg lytter mer enn jeg leser for tida og det er en veldig god måte å tilegne seg litteratur på.

Det som blir rart er som Tallullah sier "Å lese bok i bilen" med mindre man er passasjer faktisk leser.
Jeg leser ikke bøker i badekaret, mens jeg kjører og når jeg går tur. Der lytter jeg til bøker.

Jeg tror ingen mener å lytte til lydbok er mindre verd enn lesing. Det er bare for meg to helt forskjellige måter å oppleve en bok på.

Så viss noen spør om du har lest en bok, så bør man svare nei, dersom man (bare) har lyttet til den?

Mine dysleksi-elever leser lydbøker. Selvsagt gjør de det.

Floksa skrev:

Så viss noen spør om du har lest en bok, så bør man svare nei, dersom man (bare) har lyttet til den?

Da hadde jeg svart ja siden jeg regnet med at det spørsmålstiller var interessert i var om jeg kjente innholdet i boka. Bare dill å spikke der.

Spør noen om jeg leser bok mens jeg kjører bil vil jeg nok presisere at jeg lytter til lydbøker. Det finnes nemlig dem som leser mens de kjører, i alle fall avislesning og det er livsfarlig. Da er det ikke innholdet det spørres etter heller, men hva jeg gjør mens jeg kjører.

Floksa skrev:

Så viss noen spør om du har lest en bok, så bør man svare nei, dersom man (bare) har lyttet til den?

Jeg svarer "Nei, men jeg har hørt lydboken." Ikke "Jeg har bare hørt lydboken", det er ingen bare over det, det er det bare du som insinuerer!

Syrinx skrev:

Mine dysleksi-elever leser lydbøker. Selvsagt gjør de det.

Hvorfor er det selvsagt?
Er det fordi det er mindreverdig å lytte?
Jeg har dyslektiker i heimen og jeg tror han ville synes det hørtes absurd ut og kunne misforstått om han fikk beskjed om å lese en lydbok. Da hadde han nok lurt på om det lå et tekstvedlegg ved siden av.