Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

Inagh: men det handler nesten like mye om standard og geografi som hus vs leilighet. En av grunnene til at foreldrene mine nok kan bo lenge i huset sitt er nok at det er et godt vedlikeholdt hus (de har gjort ting etter hvert hele tiden) og veldig sentralt (til bygd å være) (samtidig som det ligger i skogkanten).

Jeg føler ikke at vi har noen forpliktelse til å ha overnattingsplass til ungene med familier, men erfaringsmessig synes jeg det er lettere å være mange i hus om det er nok plass. :introvert:

Ja, hadde huset ligget sentralt til, er det ikke sikkert foreldrene mine hadde flytta. Tomta spilte også en stor rolle, vil jeg tro - den var stor, og den krevde vedlikehold. Det ble for tungt og for mye for dem, rett og slett. Like stort hus, med mindre, lettstelt tomt, og med gangavstand til butikker og kafeer, og de hadde neppe flytta. Ikke gikk det buss heller.

Slik vi bor i dag, er vi avhengige av bil eller buss for å handle stort, eller komme oss til kulturtilbud. Jeg klarer ikke se for meg at vi skal gidde bo der lenger enn vi må når Guttungen har flytta hjemmefra.

Polyanna skrev:

Hyacinth: Du leter i feil by.

Det kan være, men det er her jeg har alle vennene mine.

Ja, mest sannsynlig. Men med et opphold.
Vi bor nå i kårboligen på gården, men skal snart flytte til hovedhuset.
Når pompen så har blitt voksen og tatt over gården, skal nok vi inn i kårboligen igjen.

Geografi er helt klart viktig. Jeg bor en liten kilometer fra kommunesenteret, det er klart blir noe annet om man har postkassa si i den avstanden. Det kjenner jeg noen som har, de bor på et skikkelig idyllisk småbruk langt inne i skogen, men de kommer nok til å flytte etter hvert. Det blir for langt fra folk.

Og så må jeg føye til at sjøl om jeg sier jeg skal bæres ut, så betyr ikke det at jeg har tenkt å gi barna mine ansvar for at jeg skal kunne bo her på mine gamle dager. I så fall er det jo på tide å bære meg ut, da. Men jeg kommer til å ta det ansvaret for mine foreldre, de bor rett i nærheten og har hjulpet oss mye, så jeg hjelper gjerne dem seinere når behovet oppstår. Ellers er jo mye gjort med vaskehjelp og robotklipper...

Matilda skrev:

Ellers er jo mye gjort med vaskehjelp og robotklipper...

Hvis man vil ha vaskehjjelp innenfor døra, ja....
🙄

Ok, jeg fant leiligheten vi skal flytte til når ungene flytter hjemmefra!

http://m.finn.no/realestate/homes/gallery.html?finnkode=59357639

Det var veldig godt å flytte hit vi bor nå. Vi bodde først i en liten leilighet, så i et altfor stort hus hvor jeg aldri følte meg helt hjemme... Så flyttet vi til en liten rekkehusleilighet som vi visste at var midlertidig, men da vi kom hit følte vi begge at vi "landet". Men om vi blir dårlige til beins når vi blir gamle, er det ikke en kjekk leilighet, da bør vi nok ha alt på et plan. Men vi er ganske impulsive av oss, så skal ikke se bort fra at vi pultselig hopper på og kjøper noe annet. Noe nyere enn 1950, fortrinnsvis. Og enda mindre hage enn de 30 kvm vi har nå.

Både mine og mannens foreldre bor i ganske små blokkleiligheter med 2 soverom, men det fungerer helt fint å ha besøk av barnebarna. Om alle ungene hadde bodd langt vekk og hatt flere unger, og skulle kommet "hjem" samtidig, hadde det ikke gått.

Det er helt sikkert at jeg ikke skal. Jeg skal bo her til jentene er ferdige på skolen. Deretter får vi se. Planen er å løse inn to boliger i en når barna er ferdige å bo hjemme. Jeg tipper at den ene boligen ikke blir her hos meg, men hvem vet. Fram til da er det bare å belage seg på omkring 10 år i bag.

Nei, det kan jeg aldri tenke meg. Jeg flytter nok til noe mindre og mer lettstelt når barna er flyttet ut. Hva og hvor vet jeg ikke, men det blir nok i samme by i alle fall. Kanskje en leilighet ved sjøen? Her vi bor nå har jeg ganske stor hage, mye å holde og trapper.

Min far og kone har stor enebolig ved sjøen, stor hage og brygge. Det er mye å holde. For noen år siden bygget de ut huset slik at det nå er livsløpstandard der. De bruker stort sett kun den midterste etasjen og har alt de trenger der. Nå har min far fått mye dårligere helse, må bruke gåstol og dermed var det valget de tok for endel år siden svært fornuftig. De klarer ikke alt selv lengre, men det er mye rimeligere å leie inn hjelp til hage og maling enn å kjøpe en grei leilighet slik flere av vennene dere har gjort.

Chanett skrev:

Det høres faktisk riktig så ukoselig ut.

En takterrasse med stor hjørnesofa og blomsterpotter ukoselig? Why?

Polyanna skrev:

Ok, jeg fant leiligheten vi skal flytte til når ungene flytter hjemmefra!

http://m.finn.no/realestate/homes/gallery.html?finnkode=59357639

Noe slikt kunne jeg fint bodd i, ja.

(Bare litt mindre...)

Jeg tenker at vi ihvertfall ikke skal ende opp som svigers. I et stort hus, med stor hage som de aldeles ikke klarer å vedlikeholde. Det er et stressmoment, men de gidder ikke/orker ikke ta tak. Det ender nok opp med at de må bæres ut og så overlates alt av salg og opprydding til barna.

Da i motsetning til min mor som solgte et stort og tungvint hus og kjøpe seg en lettstelt leilighet. Det betyr aldeles ikke at hun ikke er aktiv, men trenger ikke bruke tid og krefter på ting som hun ikke liker.

Hvorvidt man sløves eller ikke tror jeg kommer mer an på personlighet enn på om man bor i leilighet eller hus. En aktiv person som selger hus fordi h*n ikke ønsker å bruke tid/krefter på det, ser jeg vanskelig for meg sløves fordi h*n flytter i leilighet. Mens derimot en i utgangspunktet lite aktiv person som var nødt til å opprettholde en viss aktivitet for å holde orden på hus/hage, ser jeg for meg fort kan sløves ned i en lettstelt leilighet.

Jeg leier er grusom sokkelleilighet, dog med perfekt beliggenhet, så her skal jeg ikke bo til jeg børes ut nei. Jo raskere jeg får flyttet jo bedre. Stiller seg nok litt annerledes som leietaker da enn om man eier selv.

Ja, det tror jeg.

rine skrev:

En takterrasse med stor hjørnesofa og blomsterpotter ukoselig? Why?

Fordi eg må ha plen, kontakt med hagen, kunne gå barbeint i graset og alt det der. Takterasse er ukoselig fordi det ikke er en del av en eneste utedrøm jeg noen gang har hatt. Snarere tvert i mot.

Jeg kimser slett ikke av lettstelt leilighet om en ønsker en slik eller har behov for det. Det jeg kimser av, er at det av og til virker som en opplest og vedtatt sannhet at det er veien å gå for alle på 50/60+. Det synes jeg er bare tull - stor enebolig med vedlikehold og hagestell er ren livskvalitet for svigers på +- 80, f.eks. Livet i leilighet passer ikke for alle.

I årene som sykepleier så jeg mange eldre som forfalt i det trappene og hagen ble byttet ut i en lettvint leilighet. Så jeg sitter her og venter på forfallt, 1,5 år etter at vi flyttet fra en hage vi hatet til et lettstelt hus med belegningstein og asfalt. Hagen vi har nå består av fem krukker, og jeg elsker alle fem.

Esme skrev:

Det er litt på siden dette, men studiee har vist at de som flytter tidlig inn i boliger som er tilrettelagt for eldre, de faller fortere i funksjon. Det er faktisk bra for en, til en viss grad i det minste, å bo i et hus hvor man må gå i trapper, jobbe i hagen etc.

Det var greit å høre.
Vi bor i stor enebolig over 3 etasjer, men å sette opp en lettvegg i hovedetasje gjør at det blir livsløpsstandard om det skulle være behov. De to målene med naturtomt vil nok stimulere til aktivitet i mange år enda.
Jeg håper jeg kan bo her veldig lenge, jeg elsker huset, tomten og det å ikke ha folk over/under/ved siden av vegger, gulv og tak.