Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

For meg betyr ordet lettstelt ting jeg ikke liker. Jeg liker at ting ikke er enkelt. Jeg vil klippe plen, vaske vinduer, luke bed, grave i hagen og alt det der. Lettstelt er det samme som dølt. På samme måte som la oss gjøre det enkelt. Vi smeller sammen en pakke Toro. :angst:

Du kan komme og vaske de 2,5 m høye vinduene mine i 2. etg, Chanette. De har nettopp blitt driti ned av tre måker.

Jeg har forsåvidt nok med mine digre vinduer, men om du serverer sherry kan vi gjøre det sammen.

Tenk en stor takterrase da
Med blomsterpotter og stor hjørnesofa! Uten plen og skit å fikse på.

Zoë skrev:

Interessant. Og i tråd med slik jeg har tenkt. Dette med å komme seg i en lettestelt leilighet når man runder 60 har jeg aldri skjønt.

Vi prøvde å presse litt på svigerforeldrene mine da de var i siste halvdel av 60-årene for at de skulle komme til noe mindre og mer lettstelt, samt ikke minst med heis. Ikke fordi de trengte det da nødvendivis, men for at de skulle greie flyttingen så langt som mulig selv og for at de skulle ta ryddingen i alt de har samlet i den leiligheten gjennom 40 år. Altså rett og slett ta det mens de var selvhjulpne og oppegående nok til å fikse det. Sånn ble det ikke. De nektet plent den gang da og ble boende, men etterhvert ble det jo umulig for svigermor å gå i vaskekjelleren tre etasjer ned og så på tørkeloftet fem etasjer opp igjen derfra. Det var jo akkurat det vi hadde forutsett, blant mye annet som ikke fungerte.

Chanett skrev:

For meg betyr ordet lettstelt ting jeg ikke liker. Jeg liker at ting ikke er enkelt. Jeg vil klippe plen, vaske vinduer, luke bed, grave i hagen og alt det der. Lettstelt er det samme som dølt. På samme måte som la oss gjøre det enkelt. Vi smeller sammen en pakke Toro. :angst:

"Lettstelt" betyr det samme for meg, det at jeg slipper å gjøre ting jeg ikke liker. Jeg vil derfor ha en lite hage, fordi jeg liker å plante/grave litt en gang i mellom, og vil ha det litt grønt, men ikke orker noe stort, viltvoksende noe. Jeg vasker gjerne vinduer og gulv selv (og har derfor ikke vaskehjelp nå heller) og liker å lage maten min selv. Når jeg flytter en gang, vil jeg ha et hus der jeg slipper oppussing og utstrakt plenklipping, ikke et hus der jeg skal sitte på stas og ikke gjøre noe som helst uten å dusje, liksom. En sånn seniorleilighet der man har alt fra vaktmester til kokk, er ikke noe jeg kunne tenke meg.

Min mor og samboer flyttet fra digert hus på tre etasjer til kjekk leilighet med garasje i kjelleren og heis. De hadde vett nok til å bare leie ut huset. Etter tre år flyttet de hjem igjen til huset, de trivdes ikke i leilighet. Så nå bor de i digert hus med fem soverom og tre bad og to leiligheter. Og kanskje er et noe i at det er det å holde det huset som kommer til å holde dem spreke.

Jeg for min del drømmer fremdeles om sentrumsnær leilighet.

Hyacinth skrev:

Mange jeg kjenner sier at de føler seg forpliktet til å bo i barndomshjemmet til ungene når ungene har flyttet. De vil bo slik at ungene kan komme hjem på besøk. Det er en fremmed tanke for meg.

Jeg føler ikke at jeg har noen forpliktelse, akkurat, men jeg ønsker meg veldig et liv om 20-30-40 år som innebærer besøk av barn og barnebarn, med plass til at de kan kose seg og utfolde seg. En av grunnen til å sette tre barn til verden må jo være at man øker oddsen for en skokk med barnebarn å bake boller med og ha på overnatting. Og da vil jeg jo sørge for å ha plass til dem, tenker jeg.


Ellers er jeg enig med Esme i at det er sunt å bo i et passe stort hus der man må gå litt i trapper, ikke kan ta heis fra garasjen, og kanskje pusle litt i en passe stor hage. Foreldrene mine bor sånn og jeg har snudd helt om på spørsmålet om det å flytte til en enkel leilighet. De har et godt vedlikeholdt og passe stort hus, med to bad og plass til oss når vi kommer, mulighet til å sette vaskemaskinen i badet på hovedetasjen med alt de trenger ellers, og der de kan komme seg opp med en trappeheis om behovene skulle bli sånn. Hagen er i overkant stor, men inntil videre bidrar den bare med nødvendig mosjon.

Ja. her blir vi nok boende til vi havner på sykehjemmet.
Vi flyttet fra suburbia til en mye mer sentral bydel i Oslo for to år siden. Leiligheten ligger i 3. etasje, men det er heis i bygget. Vi har all den plassen vi behøver, også når den tid kommer at barna har flyttet hjemmefra og skal komme på besøk.

Nei, her blir jeg til jentene er voksne. Da blir det mest sannsynlig leilighet i byen sammen med min kjære. Vi kjøper da selvfølgelig stort nok til å ha barn og barnebarn på besøk og jeg må ha stor terasse.

Nessie skrev:

Tenk en stor takterrase da
Med blomsterpotter og stor hjørnesofa! Uten plen og skit å fikse på.

Det høres faktisk riktig så ukoselig ut.

Jeg har bodd i lelighet i hele mitt voksne liv og kommer aldri til å bli lei av å bo i enebolig hvor man ikke blir plaget av lyd fra andre og man kan se en film klokken 4 på natten uten å være tll plage fra naboen. Jeg liker virkelig dårlig å dele hus med andre. Jeg elsker følelsen av å bo helt for seg selv, midt i byen.

Jeg tenker at det er fint å kunne få studerende barn hjem i feriene, så det må vi ha plass til. Men det kan man jo ha i en leilighet også. Våre barn er uansett så spredd i alder at de to eldste sikkert er ferdig med å studere innen det er aktuelt å flytte. Selv foretrakk jeg å leie en hybel siste sommeren jeg var hjemme fra studiestedet, jeg lengtet ikke akkurat etter å invadere pikerommet igjen.

Så vil jeg selvsagt ha besøk etter det også, men sannsynligheten for at alle barna flytter langt fra Oslo er vel ikke så stor så vi trenger ikke ha plass til alle med mye familie i ukesvis. Det er mange år siden jeg overnattet hos foreldrene mine nå.

Noterer meg at mange, meg selv inkludert, ønsker seg stor terrasse i en evt leilighet. Men jeg har sett meg litt om, både rundt forbi i byen og på finn, og det finnes jaggu ikke mange leiligheter med store terrasser! Ihvertfall ikke etter min definisjon av stor.

Inagh skrev:

Sånn under forutsetning av at jeg fremdeles har et langt liv foran meg: ikke på vilkår!

Når Guttungen en gang har flytta hjemmefra, skal rekkehuset over tre plan byttes ut med en lettstelt, passe stor, moderne leiliget i særdeles bysentralt strøk. Oh yes!

Signerer denne. Har et halvt hus med masse jobb... Ønsker meg en stor, fin og ny leilighet med stor balkong når jeg blir eldre.

Hyacinth skrev:

Noterer meg at mange, meg selv inkludert, ønsker seg stor terrasse i en evt leilighet. Men jeg har sett meg litt om, både rundt forbi i byen og på finn, og det finnes jaggu ikke mange leiligheter med store terrasser! Ihvertfall ikke etter min definisjon av stor.

Nei kanskje ikke så sentrumsnært som jeg vil bo. Men mor hadde 7. Det var nesten for stort.

Milfrid skrev:

Nei kanskje ikke så sentrumsnært som jeg vil bo. Men mor hadde 7. Det var nesten for stort.

7 store terrasser i en leilighet? Penthouse på Manhattan?

Jeg trenger to. En med morgensol og formiddagssol, og den må være diger. Med plass til busker, planter og drivhus. Og en med kveldssol, med gassgrill, sofa og spisested. :kravstor:

Foreløpig har vi fire uteplasser, to til under opparbeiding i tillegg til deilig plen. Jeg har fortsatt ikke noe for enhver anledning.

"Lettstelt leilighet," ga min mor minst fem år med ekstra livskvalitet. Mor min var veldig syk i mange år. De bodde i gokk - stor enebolig og diger tomt på bondelandet. Far var på jobb hele dagen, mor satt hjemme, med et hus hun ikke orket holde i orden, på en tomt hun ikke orket holde i stand, og med en bil hun ikke lenger klarte kjøre, og dermed kom hun seg ikke hjemmefra. Ikke akkurat midt i blinken for ei sosial, intelligent dame.

Da jeg flyttet hjemmefra, solgte de huset, og kjøpte en lettstelt liten leilighet i førsteetasje, midt i byen, gangavstand til alt. Jeg et sikker på at min mor fikk fem år ekstra, både psykisk og fysisk på grunn av dette.

Mor falt fra, far ble boende i leilgheten, han ble gammel, han ble skrøpelig, men han holdt leiligheten sin selv, helt til siste året, og han holdt kontakt med venner, fordi han klarte krøke seg med rullator bort til stamkafeen hver dag. Far hadde livskvalitet og verdighet til det siste. Dette hadde han aldri klart, hadde de insistert på å beholde huset i sin tid - i gokk, på bondelandet, hvor man var avhengig av bil for alt.

Så en skal ikke alltid kimse av ønsket om en lettstelt leilighet på eldre dager.

Hyacinth: Du leter i feil by.