Har du og partneren samme politiske overbevisning?

Jeg har vinglet en del, som nykommer til en kommune, og bytting av fylke, så har jeg endret stemmen min, samtidig som at det rødgrønne alternativet utkrystalliserte seg foran stortingsvalget, så har jeg stemt for å påvirke sammensetningen i regjeringen. På fylkestinget stemte jeg på venstresiden, og jeg var 1 av 2 fra min stemmekrets som stemte på det partiet.
Min mann vingler litt han også. Vi diskuterer litt, men er egentlig enige.

him skrev:

Det er mulig jeg uttrykker meg uklart. Alle politiske retninger har en grunnfilosofi. Venstre er liberalistisk og det betyr - i mitt hode i alle fall - at de vekter individets frihet veldig høyt. Sosialismen ønsker sterkere enn liberalismen å gi folk like muligheter - selv om dette skjer på bekostning av de som har det bedre enn gjennomsnittet.

Jeg vet ikke helt hva som er uklart med dette. "Samfunnsgoder" er jo sosialisme i praksis. Staten samler inn penger fra alle, og deler de ut etter bestemte regler. (Nå tenker jeg rent politisk, det er uten tvil et samfunnsgode at vi lever i en rettstat, men det er det ingen politiske partier som ønsker å rokke ved, unntaket er enkelte utspill fra Frp og Demokratene. NB! Det kan utmerket godt hende at de utspillene jeg har sett er fra enkeltpersoner og ikke partipolitisk.)

Venstre definerer seg selv som sosialliberalisme, samfunnsgodene kommer fra den sosialistiske delen.

Venstre er ikke liberalistisk, men sosialliberalistisk. Og når man vet hva det betyr, så stemmer rett og slett ikke påstandene dine. Så du ikke hva jeg hadde klippet inn fra Venstres sider litt lenger oppe?

Denne tankeretninga hevdar at staten må bidra aktivt til fridommen for kvart enkelt menneske. http://nn.wikipedia.org/wiki/Sosialliberalisme

him, jeg fant en litt mer utfyllende link:



Sosialliberalisme er en retning innenfor liberalismen.
Sosialliberalisme som ideologi oppsto som en reaksjon mot de sosiale forskjellene i 1800-tallets England. I motsetning til den klassiske liberalismen ønsker sosialliberale å bruke reguleringer og omfordeling. Sosialliberalismen skiller seg fra sosialdemokratiet og sosialismen ved at den vektlegger liberalismen som mål for politikken, og ved at den er mer åpen for kapitalismen. Det motsatte av sosialliberalisme er sosialkonservatisme.
Sosialliberale vektlegger også sterk konkurranseutsetting av politisk og økonomisk makt. Sosialliberalismen skiller seg fra konservative og liberalister ved at den ser staten som et verktøy for å skape frihet og muligheter for enkeltindividet, og ved at den har et radikalt preg, det vil si at sosialliberale politikere ikke gir eksisterende samfunnsstrukturer og etablerte løsninger forrang.
Ideologien ligger i midten av aksen høyre/venstre fordi den legger vekt på størst mulig frihet og samtidig et sterkt sosialt ansvar. Alle har krav på menneskerettigheter (som ligger i ordet sosial-) og alle skal ha størst mulig frihet. For at alle skal ha størst mulig frihet må friheten ha en grense (liberal-), også kjent som «min frihet slutter der din frihet begynner». En kan for eksempel ikke få frihet til å bestemme over andres liv. Full frihet er etter denne definisjonen anarki. Sosialliberale prøver å sette denne grensen slik at alle får størst mulig frihet til å bestemme over eget liv.
Kritikere av sosialliberalisme hevder ideologien fremmer sosial oppløsning, ved at tradisjonelle sosial verdier og normer forkastes. Eksempler kan inkludere ekteskapslovgivningen der sosialliberale gjerne ønsker å sidestille likekjønnet samliv med det tradisjonelle ekteskapet og la likekjønnede par adoptere barn.
Det norske sosialliberale partiet er Venstre. Andre sosialliberale partier i Skandinavia er det Radikale Venstre i Danmark, og Folkpartiet i Sverige. Et eksempel på et sosialliberalt samfunn er Nederland
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Sosialliberalisme»

Nebbia skrev:

Hvem snakker om valutaspekulater og styrejegere? Om det er noe som er en sannhet med modifikasjoner, er det at det er primært disse gruppene som stemmer borgerlig. Poenget er at de som jobber og betaler skatt (og det inkluerer både søppelkjørere og lærere) bidrar mer til fellesskapet enn mottakere av f.eks. sosialstønad, og fra et borgerlig synspunkt bør nettobidragsyterne sitte igjen med mer.

Neida, mente ikke at styrejegere og valutaspekulanter var hoveddelen av velgermassen på borgerlig side, så mange er de ikke... Men jeg mener å ha mitt på det tørre om jeg mener at dersom aksjeutbytte eller valutahandel er en viktig inntektskilde for deg er oddsene gode, statistisk sett, for at du stemmer borgelig. Men man finner sikkert unntak om en leter litt, tviler ikke på det. Folk er heldigvis mer sammensatte enn som så.

Er selvsagt ikke uenig i at folk som jobber bidrar mer til samfunnet enn de som av forskjellige grunner ikke gjør det. Men det er da heller ingen fare for at de som tjener mest ikke også skal sitte igjen med mest, såvidt jeg kan se?

En stråmann jeg skulle ønske borgerlige sluttet å sette opp er den gode gamle "Sosialistene vil ikke at de som jobber mest og har størst ansvar skal sitte igjen med mest". Jeg kjenner ingen ute på min fløy som ikke mener at hardt, dyktig, arbeid skal lønne seg. Så vi er helt enige der. Forskjellen er heller hvordan vi definerer hardt arbeid og ansvar. Samt hva slags innsats som bør lønne seg.

safran skrev:

Venstre er ikke liberalistisk, men sosialliberalistisk. Og når man vet hva det betyr, så stemmer rett og slett ikke påstandene dine. Så du ikke hva jeg hadde klippet inn fra Venstres sider litt lenger oppe?

Jo, jeg så det. Slik jeg tenker på politikk så er jeg både liberalistisk, sosialistisk og kapetalistisk så lenge det er mulig å få i både pose og sekk. Problemet oppstår når man ikke kan få alt. Hvis man må velge, hvilken retning tar man da? Og det er vel ikke så veldig overraskende at det kan komme til skjæringene mellom disse retningene? At Venstre er sosialistisk i tillegg til å være liberalistisk er vel ikke noen bombe? Nesten alle partier i Norge har en sosialistisk side - unntaket er kanskje Frp og Demokratene.

Grunnen til at jeg kaller meg sosialist er at jeg velger sosialismen når jeg må velge. Dette er som de spørreundersøkelsene man har på FP hvor man spør: "Vil du helst ha pest eller kolera", og en del folk da svarer: "Men jeg vil ikke ha noen av delene! Dustepoll!" Hva velger du, hvis du må velge? Sosialisme eller liberalisme?

Ulvefar skrev:

Er selvsagt ikke uenig i at folk som jobber bidrar mer til samfunnet enn de som av forskjellige grunner ikke gjør det. Men det er da heller ingen fare for at de som tjener mest ikke også skal sitte igjen med mest, såvidt jeg kan se?

Dette er selvfølgelig en spissformulering. Grovt forenklet kan man si at de sosialistiske partiene jobber for å gjøre differansen så liten som mulig, mens de borgerlige vil gjøre differansen større.

Joda, vi deler stort sett samme verdisyn og stemmer samme parti. Jeg er dog mer aktiv enn han, som kommunepolitiker. Han kunne ikke tenke seg å være aktiv politisk. Vi er jo innimellom uenige om enkeltsaker også, Men i det store og hele deler vi samme politiske overbevisning.

Og vi disuterer mye politikk, ja...

Jeg synes det er ganske grovt å påstå eller insinuere at den borgerlige siden av norsk politikk, som altså representerer p.t. omtrent halvparten av den norske befolkning, mener at alle som er vanskelig stilt i samfunnet vårt skal klare seg selv. Velferdsmodellen har veldig bred politisk forankring i vårt samfunn, og selv Høyre ligger vel langt til venstre for de amerikanske demokratene i så måte. Innen velferd er det egentlig detaljer man diskuterer, og selvsagt til en viss grad innslag og omfang. Men det er ingen som mener at arbeidsledige ikke skal få trygdepenger, eller at ikke alle syke skal få behandling. Ingen skal sulte, og alle skal ha et godt skoletilbud. Det som er den største forskjellen på blokkene, er virkemidlene for å holde de økonomiske hjulene i gang.

safran har kommet med gode linker som forklarer hva en sosialliberalist er, og jeg kjenner meg veldig hjemme der. Jeg tror på ingen måte at de fleste arbeidsledige er grunnleggende late, og at de fleste langtidssykemeldte er svakelige hypokondre, og jeg blir litt provosert over å bli tillagt slike meninger fordi jeg tror på et økonomisk system basert på gulrot fremfor pisk. Jeg mener at vi ikke kan leve av å klippe håret til hverandre, og skal man ta vare på alle i samfunnet, trenger vi at noen er villige til å ta sjansen. Vi trenger risikovillig kapital, vi trenger idéer og gründere, og vi trenger at det lønner seg (i hvert fall på sikt) å belåne huset sitt til pipa, jobbe døgnet rundt og brenne for et nystartet firma. Vi trenger til og med meglere, for å dytte denne kapitalen rundt der verdiskapningen kan skje. Men vi trenger mest av alt et samfunn som ikke kveler alt initiativ i startgropen.

Jeg synes idealtid og middelmådighet er et trist mål. Det betyr ikke at man skal la folk ligge strødd i løypa, men at det også skal være lov å klappe for vinneren.

Scarlett skrev:

Jeg synes idealtid og middelmådighet er et trist mål. Det betyr ikke at man skal la folk ligge strødd i løypa, men at det også skal være lov å klappe for vinneren.

Scarlett! Scarlett! Scarlett!

Madam Mim skrev:

Å, ja. Toleranse for kontantstøtte er vel kanskje noe annet enn toleranse for forskjellige folk? Jeg er intens motstander av en del ordninger, systemer og vedrivalg, slik jeg er sterk tilhenger av andre tilsvarende. Det betyr ikke at jeg ikke kan jobbe sammen med eller omgås folk som har andre politiske ståsteder enn meg selv. Du er hårsår og langsint nå, tror jeg.

Jeg er verken hårsår eller langsint, jeg diskuterer generelt og snakker ganske enkelt om mine observasjoner med utgangspunkt i forskjellige diskusjoner over tid.

Scarlett skrev:

Jeg synes idealtid og middelmådighet er et trist mål. Det betyr ikke at man skal la folk ligge strødd i løypa, men at det også skal være lov å klappe for vinneren.

Jeg oppfatter absolutt ikke sosialisme som om det ikke skal være lov å klappe for vinneren. Jeg opplever de forskjellige retningene på denne måten:

Tenk det et fly som har styrtet inne i gokk og det er overlevende.
* Sosialistene mener: Vi må bli berget. Noen får ledermakt, disse delegerer vekten av det vi må ha med oss på de som skal gå. De som er sterkest bærer mer, kanskje de til og med må bære de som ikke greier å gå selv.
* Liberalistene mener: Vi må bli berget. Vi ønsker ikke ledere. De som er sterkest velger - av egen fri vilje - å slå seg sammen og forlater resten. Dette mener alle er en fordel, fordi hvis de sterkeste kommer frem får de hentet hjelp og vil på denne måten indirekte berget alle.
* Kapetalistenen mener: Liberalistenen har et godt poeng. Det er viktig at de sterkeste kommer frem til sivilisasjonen, la oss gi dem mesteparten av maten. Husk jo før de kommer frem til sivilisasjonen, jo fortere får vi hjelp.

og ut fra linkene Safran legger ut ser det ut som om Sosialliberalistene mener:
Vi må sende de sterkeste først og så går vi andre etter i flokk. Gi de som går først litt ekstra mat. Og så lar vi de som er sterkest av oss som er igjen hjelpe de som trenger det.

Det som er mitt spørsmål er veldig enkelt: Hvis de sterkeste går, og man samtidig skal gi de svakeste en hjelpende hånd, hvem skal strekke frem denne hånden?

Jeg tror ikke nødvendigvis det er et "riktig" svar på hvordan man skal løse et slik "flystyrt" problem. Mye av problemet ligger i at det er ukjente faktorer til stede. Hvor langt unna er hjelpen? Hvem er de sterkeste blant oss? Hvem er de svakeste? Hvilken gruppe er størst? etc

Jeg synes det er en morsom LOST-analogi, him, selv om jeg ikke akkurat synes det er måten å velge samfunnsmodell ut fra. Og jeg ville absolutt sendt noen i forveien, gitt at man kunne forvente å finne hjelp innen rimelig avstand (og ellers burde vel alle blitt der de var) og at det ikke var farlig å bli på stranden. For meg er det logikk og ikke verdivalg, men kanskje jeg er bare veldig farget.

him skrev:

Det som er mitt spørsmål er veldig enkelt: Hvis de sterkeste går, og man samtidig skal gi de svakeste en hjelpende hånd, hvem skal strekke frem denne hånden?

Jeg oppfatter dine eksempler som at du har forståelse for begge ytterlighetene med at enten passer alle på hverandre eller at de sterkeste gir blaffen i de svakeste, men setter spørsmålstegn ved det som befinner seg i mellom.

Jeg er for øvrig veldig enig med Scarlett.

Vi har samme verdisyn og stemmer rødt begge to. Han er nok litt mer rød en meg.
Når det er sagt så er ingen av oss politisk aktiv og vi snakker heller ikke så veldig mye om politikk.

... også må jeg bare dra frem Benmurphys vise ord fra en gammel diskusjon, som jammen fortjener litt glory:

Benmurphy skrev:

Problemet med alle denne rasjonelle tvilen og motforestillingene mot det som virker så åpenbart fint og politisk korrekt, er jo at man begynner å se ting fra flere sider, og ender opp med å stemme Venstre, og det vet vi jo at ikke er særlig populært.

Scarlett skrev:

... også må jeg bare dra frem Benmurphys vise ord fra en gammel diskusjon, som jammen fortjener litt glory:

Jeg stemmer ikke Venstre, men synes de har veldig mange fornuftige synspunkter. Synd de ikke fremstår som like fornuftige når de velger leder.