Bruk av begrepet "etter krigen"

Jeg har hatt en diskusjon med en kollega (av den eldre sorten). Diskusjonen gikk på hvor lenge vi kan bruke begrepet "etter krigen" og forvente at alle skjønner hvilken krig det refereres til. Jeg er enig i at dette fremdeles kan brukes som begrep, men at vi begynner å nærme oss en tid hvor det kanskje ikke er like selvfølgelig at alle vi henvender oss til skjønner det. Jeg vil til en viss grad også tro at det vil variere med tanke på hvor mange generasjoner bakover man har norsk opprinnelse. Og så tenker jeg at det er forskjell på når man bruker det i dagligtale og om vi bruker det når vi produserer tekst i statsforvaltningen (hvor jeg og kollegaen jobber).

Hva tenker du om bruk av dette begrepet? Er det i ferd med å bli utdatert?

Det finnes ikke universell kommunikasjon.
Når det gjelder akkurat "krigen", så må det framgå veldig tydelig av konteksten hvilken krig det er. Jeg syns ikke det er egnet lenger.
Det er ikke verre enn å si "etter andre verdenskrig" eller "etter at krigen i Ukraina startet". I en tekst kan det være vanskelig å ha kontroll på hvilke referanser mottakeren legger til grunn. Jeg redigerer vekk uspesifiserte kriger ganske ofte i min jobb. Spesifikt er sjelden feil, og oppklarende i mange tilfeller.

Muntlig kan man ofte oppklare hvis man ser at ordbruken bar galt av sted, og jeg tror også at mange unge legger til grunn at gamle folk (på vår alder og oppover) er mer opptatt av andre verdenskrig enn de er.

Greit å unngå misforståelser som denne, i hvert fall:

https://youtube.com/shorts/GI9-bcQjwc0?si=pXp2uRNVEyy8JkdX

Ellers tenker jeg at det stort sett vil fremgå av sammenhengen, og hvis ikke, så får man være spesifikk?

Jeg synes ikke det er utdatert. Vi har ikke hatt krig på norsk jord etter 2. verdenskrig, selv om det har vært og er krig i Europa, så for meg er begrepet etterkrigstida et helt klart avgrenset tidsrom, i hvert fall når det gjelder starten.

Det jeg har tenkt en del på er at vi bør fortsette å rekapitulere hvert femte år sånn som det ble gjort i min oppvekst. Hver gang det var type 40 år siden krigen begynte og 35 år siden den var slutt, var det dokumentarer og filmaviser o.s.v. som ble vist i perioden 9. april til 8. mai. Jeg har en følelse av at det ble tatt av plakaten etter 50 års markeringen av krigens slutt. Som om det ikke var viktig lenger. Det synes jeg at det er.

Ja, det kommer som regel fram av sammenhengen. Når eldre folk snakker om at ting var vanskelig å få tak i rett etter krigen, så sier det seg selv. Også mer formelt, hvis noen snakker om "befolkningsutviklingen i Norge etter krigen", så hadde jeg aldri kommet på tanken at det skulle være snakk om Golfkrigen eller krigen i Jugoslavia. Jeg ville sett det som en selvfølge at det var snakk om andre verdenskrig, og det samme tror jeg nok gjelder for mine barn. Så jeg tenker det er en stund til det er helt utdatert. Men det korrekte vil selvsagt være å si "befolkningsutviklingen i Norge etter andre verdenskrig", og det har vel blitt ganske vanlig? Begrepene "mellomkrigstida" og "etterkrigstida" er også såpass etablerte at det er en selvfølge for meg hvilke kriger det er snakk om.

I andre sammenhenger, hvis man snakker om andre forhold enn bare norske, så blir det vel stadig mer aktuelt å spesifisere ja. "Europa etter krigen" er kanskje ikke like opplagt.

I noen sammenhenger så kunne jeg blitt forvirret. Både krigen som oppløste Jugoslavia og krigen nå i Ukraina påvirker jo Norge, så jeg ser for meg at om det f.eks. handler om bensin- eller strømpriser så kan "etter krigen" være litt uklart. I formelle sammenhenger tror jeg at jeg hadde spesifisert "etter andre verdenskrig". Spesielt om mottaker av teksten er yngre enn GenX.

Takk. Dere støtter meg delvis i min argumentasjon. Hvis man først skal snakke om etter krigen, er det på sin plass å påpeke hvilken krig. Men det var denne kollegaen helt uenig i, for det er bare én krig som omtales som KRIGEN. Alle andre kriger bør spesifiseres, men ikke andre verdenskrig.

Jeg er enig med Luftslottet (ikke overraskende, siden dette er noe vi ofte snakker om på arbeidsplassen vår).

Det med at det bare er én krig som omtales som KRIGEN, det er sikkert sant, men hvilken krig dette er, vil variere med hvem det er som snakker. Mange godt voksne nordmenn (som også er barn og barnebarn av nordmenn) vil nok være enige med kollegaen til Tjorven. Men om man snakker med folk som f.eks. flyktet hit etter kosovokrigen på 90-tallet, eller som har kommet fra Ukraina de siste årene, så vil sikkert de også kunne finne på å snakke om «krigen» uten å kvalifisere det.

Mellomkrigstiden og etterkrigstiden opplever jeg derimot som entydige begreper. Men det betyr på ingen måte at alle kjenner til dem. (Det er nesten ingenting alle kjenner til. ) Så som alltid må man tenke på hvem man prøver å kommunisere med. Snakker man med folk man kjenner, og der man er noenlunde sikker på hvilke referanser og kunnskaper de har, så kan man såklart bruke mer innforståtte uttrykk og «stammespråk» enn hvis man snakker i offentligheten, eller til en gruppe som er mer sammensatt, eller en gruppe som er ganske forskjellig fra seg selv (f.eks. en gruppe mennesker som er 30 år yngre enn seg selv).

Hvis man produserer tekst i statsforvaltningen, synes jeg man skal være forpliktet til å prøve å kommunisere med en så bred mottagergruppe som mulig. Og da er ikke «etter krigen» greit, synes jeg, med mindre det er i en kontekst der man allerede har snakket om den aktuelle krigen. (Som i «Under andre verdenskrig var det rasjonering på sukker. Etter krigen ble det vanlig med lørdagsgodt.»)

Jeg jobber i et miljø der mange refererer til "krigen", men der det er stor variasjon i hvilken krig dette faktisk er. Men om det er en gammel person, oppvokst i Norge, så er det relativt greit å tenke seg til hvilken krig det er. For meg, 1972-modell, er det ikke naturlig å bruke uttrykket "etter krigen", både fordi det er lenge siden, jeg har aldri opplevd den, og det er mange andre kriger som har påvirket meg mer, selv om jeg er oppvokst i Norge.

Gøy at du sier det med «35 år siden krigen sluttet og 40 siden den startet», bene for det var sånn jeg også husker det var. Og at jeg var ganske voksen før jeg begynte å tenke at andre verdenskrig jo ikke «varte fra 1940 til 1945», det var bare slik det ble undervist i den relativt selvsentrerte historieundervisningen på 80-tallet.

Altså, jeg antar vi lærte at den startet i 1939 i Europa, men årstallene vi fikk hamret inn var definitivt «krigen startet i 1940 og sluttet i 1945!».

uansett, jeg har definitivt brukt frasen «etter krigen» om både den i Ukraina og i Gaza; eller Iran men da har det vært i en kontekst der det har vært åpenbart hvilken vi snakker om, og også kommet frem at den fortsatt pågår. For eksempel i samtaler om sønnenes militærtjeneste. Eller «ikke lett å selge hus nå, etter krigen og all annen faenskap som foregår».