Kvinner og deltid og LO

Ørnekvinnen skrev:

Det er merkelig at det ikke skal være relevant å ha en historisk sammenligning i en debatt som dette. Dessuten er det høyst relevant når vi sammenligner arbeidsoppgaver. Mange av de oppgavene som ble gjort av en hjemmearbeidende på Emils tid som f.eks. barnepass, stell av syke og eldre er samfunnsoppgaver i dag. Det gode m dette er jo at alle har rett på de samme godene, uansett hvem de er el hvor de kommer fra. Men oppgavene er de samme og de utføres også ofte av de samme (veldig ofte kvinner).

Selvsagt kan man ha historiske sammenligninger, men da må de nesten henge i alle fall litt på greip.

På Emils tid var det ikke "barnepass", slik vi tenker på det i dag, med fornøyde barn i selskap med en mor som sysselsetter dem på pedagogisk fornuftig vis. Da var det helt normalt at niåringen passet på toåringen og at seksåringen måtte klare seg selv. Noe som medførte at barnedødelighet som følge av ulykker var mangedobbelt så stor som den var i dag. "Barnepass" var rett og slett en ikke-eksisterende tjeneste for mange barn.

For ikke snakke om at en vesentlig andel av ungene var i arbeid, enten hjemme (ulønnet) eller borte (lønnet). Hvis jeg ikke minnes helt feil, sier SSB at omlag 20 % av Oslos barn var i lønnet arbeid rundt forrige århundreskifte, mens en tilsvarende andel var i ulønnet arbeid hjemme.

Jeg synes ikke vi har så mye å klage over i 2013. Selv barn av fulltidsarbeidende foreldre har i snit mer tid med sine foreldre enn det barn på Emils tid hadde med sine.

***

Ørnekvinnen skrev:

Det er merkelig at det ikke skal være relevant å ha en historisk sammenligning i en debatt som dette. Dessuten er det høyst relevant når vi sammenligner arbeidsoppgaver. Mange av de oppgavene som ble gjort av en hjemmearbeidende på Emils tid som f.eks. barnepass, stell av syke og eldre er samfunnsoppgaver i dag. Det gode m dette er jo at alle har rett på de samme godene, uansett hvem de er el hvor de kommer fra. Men oppgavene er de samme og de utføres også ofte av de samme (veldig ofte kvinner).

Det historiske perspektivet er sikkert spennende, men ikke så relevant i forhold til hvorfor vi nå bør fokusere på at landets regnskap alltid går i pluss. Tipper foreldrene til Emil også forsto at Katthults regnskap ikke var bærekraftig hvis de år etter år gikk i minus fordi ikke alle voksne bidro med det de kunne i driften.

Ørnekvinnen skrev:

Og så er jeg nysgjerrig på en ting. Hvis en kvinne i offentlig sektor jobber redusert vil ikke da nedgang i lønn være større enn skattetapet for staten? Og sett at hun jobber mer effentivt på seks timer enn i 7,5, vil ikke dette lede til gevinst i stedet for tap for velferdssamfunnet?

Dette forutsetter at ingen andre må overta oppgavene og lønnes deretter. Det vil jo i prinsippet bety reduksjon i årsverk, og jeg kan vanskelig se at mange går ned i stilling uten at oppgavene også reduseres. Hvis det er sånn at det i offentlig sektor er mange som ikke egentlig er 100 % effektive når de er på jobb, er jo dessuten det litt betenkelig, og et innlegg i debatten om Norges stadig økende offentlige sektor.

***

Ørnekvinnen skrev:

Er du 100 pst effektiv hver time, hver dag på din jobb? Det høres ut som du snakker om maskiner, ikke mennesker.

Jeg håper i hvertfall jeg stort sett er så effektiv i min fulle stilling, at det faktisk merkes for arbeidsgiver om jeg for eksempel reduserer arbeidstiden med 40 %.
Når man lønnes for en 100 % stilling, så finner jeg det naturlig at man strekker seg etter å bidra med 100 % også. Jeg jobber i det private. Hvis du ikke makter å bidra med mer enn, la oss si 75 %, er det selvsagt naturlig å redusere både stilling og inntekt tilsvarende. I denne diskusjonen snakker vi om normalt, godtfungerende arbeidstakere som ikke har noen helsemessig grunn til å jobbe redusert.

Ørnekvinnen skrev:

Er du 100 pst effektiv hver time, hver dag på din jobb? Det høres ut som du snakker om maskiner, ikke mennesker.

Man har vel samme effektivitetsgrad uansett om man jobber fulltid eller deltid?

***

Ørnekvinnen skrev:

Det er merkelig at det ikke skal være relevant å ha en historisk sammenligning i en debatt som dette. Dessuten er det høyst relevant når vi sammenligner arbeidsoppgaver. Mange av de oppgavene som ble gjort av en hjemmearbeidende på Emils tid som f.eks. barnepass, stell av syke og eldre er samfunnsoppgaver i dag.

På Emil sin tid gikk jo gamlingene på legd! 😱 Dette er jo faktisk beskrevet i flere av historiene om Emil, og mor til Emil ga jo mat til masse fattige. De rak runt på bygda og prøvde å få enkelt arbeid eller tigde. Har du lest Emil som voksen?

***

Ørnekvinnen skrev:

Gikk alle gamle på legd eller var det de som ikke hadde familie el andre som kunne gi omsorg for dem?

Det var ikke noe sosialapperat i det hele tatt, det var store sosiale forskjeller i samfunnet. Det var masse som gikk på legd fordi at de hadde familie, men familien ikke hadde økonomi til å ta seg av dem. Det er samme sak som i andre samfunn med klasseskille, de som har det bra lever som grever.

Ørnekvinnen skrev:

Jeg tror ikke det stemmer i alle jobber. Det kommer an på hva man gjør. I min bransje sies det i alle fall at småbarnsforeldre er gull fordi de jobber mest effektivt pga tidspresset. Jeg tror mange arbeidsgivere som får ganske mye effektivt arbeid for mindre penger når de ha folk i deltid. Men det kommer jo an på hva slags funksjon og arbeidsoppgaver man har.

Jeg tror det mest realistiske er å tenke at en som reduserer arbeidstiden med 40% får,gjort 40 % mindre. Dessuten er jobber som mest går på å være tilstede, som helsepersonell, overrepresentert blant deltidsansatte.

***

him skrev:

På Emil sin tid gikk jo gamlingene på legd! 😱 Dette er jo faktisk beskrevet i flere av historiene om Emil, og mor til Emil ga jo mat til masse fattige. De rak runt på bygda og prøvde å få enkelt arbeid eller tigde. Har du lest Emil som voksen?

Ja, og så var jo også tilfelle for mange barn. Døde foreldrene, eller ikke hadde råd til å fø barna, ble de satt bort til familier som krevde minst mulig penger for å ta de inn. Det var faktisk rene barneauksjoner på den tiden. Romantisk og virkelig noe å ønske oss tilbake til.

Ørnekvinnen skrev:

Jeg har akkurat lest boka Formødrenes stemmer. Der gikk ingen på legd så vidt jeg husker. Der var det kvinner som reiste tilbake eller forble på hjemstedet for å ta seg av foreldrene sine da de ble gamle.

Bok mot bok.

Du mener at det ikke gikk folk på legd rundt det forrige århundreskifte? Har du noe som helst av dokumentasjon på denne oppsiktsvekkende påstanden?

Jeg tror man har funnet ut at man i endel yrker får gjort like mye på 6 timer som på 7,5 time, men det går jo selvsagt ikke i alle typer yrker.

***

Ørnekvinnen skrev:

Ikke passet de på barna sine og ikke tok de seg av foreldrene sine.

Du må nesten presisere hvilken tid, samfunn og klasse det er du beskriver for at det overholde er mulig å svare på en fornuftig måte. Men i de aller fleste kulturer så har det å passe barn og foreldre ikke vært hovedarbeidsoppgaven, nei.

Ørnekvinnen skrev:

Bok mot bok.

... Eh ... Det var du som mente at dette var en relevant bok. Men nå som det ikke sto det du mente det sto, så var den ikke relevant lengre?

***