Kvinner og deltid og LO

Anuk skrev:

Jeg tenker at det egentlig er et større problem at vi pensjoner friske, oppegående folk på 62 enn at mødre med små barn jobber deltid. Skulle gjerne sett at LO lederen så noe om den problemstillinger også.

Haha, den dagen tror jeg aldri kommer.

Jeg har flyttet fra et område der det var enda mer unormalt å jobbe fullt som kvinne. Man ønsket seg ikke barn dersom man overlot dem til andre på dagtid. Mannen inkludert. Der jeg bor nå er det utrolig mye deltidsarbeidende kvinner. Men på jobb er det ingen. Og litt mindre lunsjing. Og stor heiagjeng hvis man faktisk har bakt.

Cuyahoga skrev:

Det er jo din påstand at det "eneste man fokuserer på er økonomisk vekst".

Det var jo satt litt på spissen, men jeg føler nå likevel at det tross alt - i samfunnet - er fokus på økonomisk vekst. Hvorfor snakker alle om at man skal få mer penger inn i statskassa, heller enn å snakke om hva som ville være bra for oss alle sammen? Som gajamor var innepå: Hvorfor er det så bra å jobbe 100% slik at man har råd til å forbruke mer? Hvorfor er forbruk så viktig?

Dessuten er det faktisk slik at i de fleste firma av en viss størrelse - type børsnotert - så er det økonomisk vekst som er i fokus.

Jeg er helt enig i at penger ut må ha en sammenheng med penger inn. Men hva har det med deltid å gjøre? Jeg jobber deltid og tjener mer enn ganske mange i full stilling. Hvis vi ser bort fra første året jeg studerte (altså fra august til juni året etter), så har jeg hatt jobb siden jeg var 12 år. Jeg har definitivt bidratt til statskassen. Ikke har jeg vært noe særlig syk heller. Og studielånet mitt har jeg betalt ned. Men jeg skal altså henges ut fordi jeg jobber deltid? Det blir for dumt, syns jeg!

Billa skrev:

Jeg synes det er stas med økonomisk vekst, det viser at et land eller et firma har sunn økonomi. Lurt å fokusere på det, fremfor pusing og "stakkars", DET er hvertfall ikke særlig lønnsomt i lengden.

Nøyaktig hvorfor mener du at det å ikke kontinuerlig ønske økonomisk vekst henger sammen med det å holde på med pusing og "stakkars"? Jeg forstår deg rett og slett ikke.

JEG ser ingen grunn til at et firma år etter år skal selge mer. At vi som forbrukere år etter år skal kjøpe mer. Og økonomisk vekst vil nærmest alltid bety MER! I lengden går jo ikke det. Vi kan ikke vokse til himmelen.

Cuyahoga skrev:

Nei. Det at man har en jobb fører til mer penger til fellesskapet enn at man ikke har en jobb, helt uavhengig av hvilken følelsesmessig verdi man tillegger en oppgave.

Selvsagt. Og hvorfor er f.eks. sykepleier i dag et yrke og ikke noe kvinner bare gjør fordi de er kallet? Fordi man på et eller annet tidspunkt omdefinerte fra kall til en tjeneste det er rett og riktig at folk får betalt for å utføre.

Lille meg skrev:

Nøyaktig hvorfor mener du at det å ikke kontinuerlig ønske økonomisk vekst henger sammen med det å holde på med pusing og "stakkars"? Jeg forstår deg rett og slett ikke.

JEG ser ingen grunn til at et firma år etter år skal selge mer. At vi som forbrukere år etter år skal kjøpe mer. Og økonomisk vekst vil nærmest alltid bety MER! I lengden går jo ikke det. Vi kan ikke vokse til himmelen.

Velferdsutgiftene vil, om ikke vi kutter i dem, øke for hvert år. Hvordan skal det dekkes inn, om ikke med skatteinntekter?

Katta skrev:

Men på jobb er det ingen. Og litt mindre lunsjing. Og stor heiagjeng hvis man faktisk har bakt.

På min jobb fordeler det seg slik mht deltidsarbeidende (sjemperelevant info, I know):

- Kvinne i 60-årene, frisk familie 50%
-Kvinne i 50-årene, ingen barn, frisk familie 80%
- Kvinne i 50-årene, voksne barn, frisk familie 80%
-Kvinne i 50-årene, tenåringsbarn, frisk familie 90%
-Kvinne i 30-årene, 3 friske barn, 80 %
-Kvinne i 30-årene 4 friske barn, 60 % (vil helst ha 100 %)
-Kvinne i 50-årene, voksne barn, frisk familie 80% (men vil helst ha 100%)
-Kvinne i 40-årene, ingen barn 80 % (vil gjerne ha 100 %)
-Mann i 60-årene, frisk familie - 80 % (seniordag)

Totalt er vi under 20 ansatte, ingen med barn under 5 år jobber deltid, for øvrig er vi svært få menn.

Lille meg skrev:

Det var jo satt litt på spissen, men jeg føler nå likevel at det tross alt - i samfunnet - er fokus på økonomisk vekst. Hvorfor snakker alle om at man skal få mer penger inn i statskassa, heller enn å snakke om hva som ville være bra for oss alle sammen? Som gajamor var innepå: Hvorfor er det så bra å jobbe 100% slik at man har råd til å forbruke mer? Hvorfor er forbruk så viktig?

Dessuten er det faktisk slik at i de fleste firma av en viss størrelse - type børsnotert - så er det økonomisk vekst som er i fokus.

Jeg er helt enig i at penger ut må ha en sammenheng med penger inn. Men hva har det med deltid å gjøre? Jeg jobber deltid og tjener mer enn ganske mange i full stilling. Hvis vi ser bort fra første året jeg studerte (altså fra august til juni året etter), så har jeg hatt jobb siden jeg var 12 år. Jeg har definitivt bidratt til statskassen. Ikke har jeg vært noe særlig syk heller. Og studielånet mitt har jeg betalt ned. Men jeg skal altså henges ut fordi jeg jobber deltid? Det blir for dumt, syns jeg!

Cluet er vel om du kunne bidratt MER, egentlig. Eller om deltidsstilling er maksimalt av hva du kan klare. Yte etter evne, få etter behov... Selvom det føles som om jeg skatter nok til å lønne en heltidsstilling på vår lokale barneskole, og dermed fortsatt hadde tjent mer enn snittet om jeg gikk ned i stilling, så klarer jeg jo fint å jobbe 100 %. Da gjør jeg det.

Det er bra for alle sammen at jeg jobber det jeg klarer. Et samfunn hvor fokuset er at alle subjektivt skal oppleve at de har det bra (etter norsk standard "bra") UTEN at vi skal tenke gjennom eller fokusere på det hva det koster, eller hvordan kostnadene skal dekkes inn for den saks skyld, blir bare veldig, veldig naivt og lite bærekraftig.

Dette skrev du, annemede:

annemede skrev:

Velferdsutgiftene vil, om ikke vi kutter i dem, øke for hvert år. Hvordan skal det dekkes inn, om ikke med skatteinntekter?

.. som et svar til mitt innlegg med følgende tekst:

Lille meg skrev:

Nøyaktig hvorfor mener du at det å ikke kontinuerlig ønske økonomisk vekst henger sammen med det å holde på med pusing og "stakkars"? Jeg forstår deg rett og slett ikke.

JEG ser ingen grunn til at et firma år etter år skal selge mer. At vi som forbrukere år etter år skal kjøpe mer. Og økonomisk vekst vil nærmest alltid bety MER! I lengden går jo ikke det. Vi kan ikke vokse til himmelen.

Jeg forstår ikke helt hva du prøver å si. Skatteinntekter er ikke nevnt i det hele tatt i mitt innlegg. Det jeg kommenterer, er at man hele tiden skal ha vekst. Sier du at vi alle må hele tiden produsere mer og mer og mer, og forbruke mer og mer og mer, ellers vil velferdssamfunnet gå under? Har du sitert et annet innlegg enn du tenkte? Dette henger jo ikke sammen!

I min datters klasse var det ikke lenger unger igjen på SFO i 3. klasse. Det tror jeg har noe med deltid å gjøre, uten at jeg har vitenskapelig belegg for det.

På jobben min vet jeg ikke om et eneste menneske som jobber deltid. Vi jobber da i et av disse firmaene som stadig skal ha vekst år for år.

Lille meg skrev:

Nøyaktig hvorfor mener du at det å ikke kontinuerlig ønske økonomisk vekst henger sammen med det å holde på med pusing og "stakkars"? Jeg forstår deg rett og slett ikke.

JEG ser ingen grunn til at et firma år etter år skal selge mer. At vi som forbrukere år etter år skal kjøpe mer. Og økonomisk vekst vil nærmest alltid bety MER! I lengden går jo ikke det. Vi kan ikke vokse til himmelen.

Fordi det å velge bort å sette krav til folk, det å godta at folk underyter i samfunnet (pusing) og det å ikke kreve at folk bidrar med det de faktisk klarer (stakkarsliggjøring) ikke gjør at samfunnet beveger seg fremover. Vi ender da opp med at kommunenes signalbygg er byggene som huser NAV. De aller fleste firmae vi handler av, bidrar med ganske mange skattekroner, momskroner, lønnskroner og andre avgifter. Hvordan kan DET være feil? Hvordan skal du regulere det? Sette tak på hvor mye private aktører skal kunne tjene? Der har du hvertfall en oppskrift på utflagging og snubletråd for gründere...

Lille meg skrev:

Dette skrev du, annemede:



.. som et svar til mitt innlegg med følgende tekst:



Jeg forstår ikke helt hva du prøver å si. Skatteinntekter er ikke nevnt i det hele tatt i mitt innlegg. Det jeg kommenterer, er at man hele tiden skal ha vekst. Sier du at vi alle må hele tiden produsere mer og mer og mer, og forbruke mer og mer og mer, ellers vil velferdssamfunnet gå under? Har du sitert et annet innlegg enn du tenkte? Dette henger jo ikke sammen!

Med 100 % stillinger vil skatteinngangen være høyere enn ved lavere stillingsprosenter. Kanskje man på sikt blir nøtt til å kutte i lønningene også.

Cuyahoga skrev:

Jeg er enig i at det finnes jobber som er mer eller mindre verdiskapende enn andre. Men det forandrer ikke det faktum at for å finansiere velferdsordningene (som er forbruk av penger) må det også utføres arbeid som genererer penger. Og at vi passer hverandre gjør faktisk ikke det, uavhengig om det er nødvendig eller hyggelig eller begge deler.

Alle regnskap har en inntektsside og en utgiftsside. Kanskje burde noen flere oppgaver (de nødvendige) vært prissatt, fordi de ellers ville ha påført velferdsordningene større utgifter. Da tror jeg også det ville blitt litt endringer i holdningene, nå syns jeg for mange gjemmer seg i boksen "jeg gjør verdens viktigste jobb - jeg er mamma". Hvis man taler i mot dem, så går det ut over den hjemmeværende faren til en multihandikappet autist.

I mitt hode ville det vært veldig enkelt å skille mellom de to kategoriene, problemet er at det finnes andre typer hoder der ute som ville ha ødelagt hele opplegget (les: KrF). F.eks. syns jeg ikke det å være hjemme med en frisk treåring skal gi noen penger eller pensjonspoeng. Han vil få god nok omsorg i barnehagen, og det vil koste samfunnet mindre totalt sett. Leksehjelp for flyktninger (aka Røde Kors), og omsorg for et multihandikappet barn syns jeg derimot er innenfor. Skillet går der det ville kostet mer for staten å gjøre oppgaven på en annen måte (lærere krever overtidsbetaling, det gjør ikke pensjonerte lærere som er frivillige for RK).

Jeg er usikker på om det er mulig å gjøre dette uten å skape enda mer byråkrati (men tror man kunne spart inn hele ordningen på å slå sammen grunnstønad, hjelpestønad, omsorgslønn, opplæringspenger for foreldre til funksjonshemmede barn, utgiftsdekning for reiser for opplæring av foreldre til funksjonshemmede barn (tre ulike søknadsprosedyrer, alt etter hvor du reiser til), og pleiepenger), men hadde man klart det ville det kommet tydelig fram hvem som yter etter evne, og hvem som må få etter behov.

annemede skrev:

Med 100 % stillinger vil skatteinngangen være høyere enn ved lavere stillingsprosenter. Kanskje man på sikt blir nøtt til å kutte i lønningene også.

Kan godt betale mer skatt, jeg. Det kan være en like grei ordning. Syns f.eks. det hadde vært helt rett og rimelig om jeg betalte litt toppskatt.

Cuyahoga skrev:

Men det er jo ikke tvil om det finnes forskjell mellom områder, eller aller helst mellom miljøer. Der jeg jobber, er det så godt som ingen kvinner som jobber deltid. Alle jobber fulltid+, har menn som gjerne jobber i samme bransje og jobber fulltid+, reiser en god del, har tre+ barn, trener jevnlig og som følger ungene godt opp. Og som stort sett synes dette går veldig fint, fordi de liker det de gjør, har stor grad av påvirking og styring på egen arbeidshverdag og fordi de ikke har så veldig høye forventninger til skinnende vinduer, hjemmebakst til skoleavslutninger og lunsjer med venninnene. I nabolaget mitt, derimot, der jobbes det mye deltid blant kvinnene (og de har ikke pleietrengende barn, mange har derimot barn i barnehage/skole/SFO mens de vasker vinduer, baker og lunsjer).

Dette kan jeg signere på, jeg har akkurat samme erfaring

På arbeidsplassen min er det noen få som har jobbet deltid, flest jenter, men også noen menn. Det har da vært snakk om 80% eller 90% for en periode.

I nabolaget er det flere, kun kvinner, som jobber deltid. Enkelte til og med helt ned i 50% (ikke pleietrengende barn).

gajamor skrev:

Kan godt betale mer skatt, jeg. Det kan være en like grei ordning. Syns f.eks. det hadde vært helt rett og rimelig om jeg betalte litt toppskatt.

Hvis man som du mener at man 'gjerne kunne betale litt toppskatt (går da ut fra at du tjener under toppskattgrensa i dag?) - da ville man heller bare få flere på deltid, det er i alle fall min teori. Hvis man bare får beholde de siste 50% av alt man tjener den siste ukedagen, så er det jo veldig rimelig å ta denne fri.

gajamor skrev:

Kan godt betale mer skatt, jeg. Det kan være en like grei ordning. Syns f.eks. det hadde vært helt rett og rimelig om jeg betalte litt toppskatt.

Interessant tanke. Jeg synes det er stas og flott å betale skatt, men toppskatten betaler jeg på ingen måte med glede. Det er et paradoks at jeg betaler mange tusen i toppskatt hvert år, men blir betraktet som et risikoprosjekt av banken, og må bruke overtalelsesevne og blafrende øyevipper for å få lån til en helt enkel treromsleilighet. Et eller annet sted det er det noe som ikke henger på greip.

mkj skrev:

Hvis man som du mener at man 'gjerne kunne betale litt toppskatt (går da ut fra at du tjener under toppskattgrensa i dag?) - da ville man heller bare få flere på deltid, det er i alle fall min teori. Hvis man bare får beholde de siste 50% av alt man tjener den siste ukedagen, så er det jo veldig rimelig å ta denne fri.

Skulle veldig gjerne sett noe forskning på dette med skattetrykk og arbeidsvilje. Det er et veldig vanlig argument, og det kan godt hende at det har noe for seg. Men det lille jeg har sett av forskning der man sammenligner f.eks. USA og Norge støtter ikke opp under myten/teorien.

Disse handler mer om motivasjon til å betale skatt, enn vilje til å jobbe mer, men det hele henger jo sammen:
-http://www.newsinenglish.no/2010/09/05/welfare-system-worth-higher-taxes/
-http://www.inc.com/magazine/20110201/in-norway-start-ups-say-ja-to-socialism.html

Og poenget mitt var vel at om alle jobber 80%, men betaler like mye i skatt som i dag (i kroneverdi) så burde ikke det være et problem?

Maverick skrev:

Interessant tanke. Jeg synes det er stas og flott å betale skatt, men toppskatten betaler jeg på ingen måte med glede. Det er et paradoks at jeg betaler mange tusen i toppskatt hvert år, men blir betraktet som et risikoprosjekt av banken, og må bruke overtalelsesevne og blafrende øyevipper for å få lån til en helt enkel treromsleilighet. Et eller annet sted det er det noe som ikke henger på greip.

Det går mer på boligpolitikk og mangel av ivaretakelse av ensliges rettigheter. Særlig det første er et stort problem, og samtidig en fin måte å øke inntektene på: fjern skattefradraget på gjeld til bolig nr 2, øk likningsverdien til 80 % av verdien av bolig nr 2, og du vil fjerne en del boligspekulanter fra markedet.

gajamor skrev:

Skulle veldig gjerne sett noe forskning på dette med skattetrykk og arbeidsvilje. Det er et veldig vanlig argument, og det kan godt hende at det har noe for seg. Men det lille jeg har sett av forskning der man sammenligner f.eks. USA og Norge støtter ikke opp under myten/teorien.

Disse handler mer om motivasjon til å betale skatt, enn vilje til å jobbe mer, men det hele henger jo sammen:
-http://www.newsinenglish.no/2010/09/05/welfare-system-worth-higher-taxes/
-http://www.inc.com/magazine/20110201/in-norway-start-ups-say-ja-to-socialism.html

Og poenget mitt var vel at om alle jobber 80%, men betaler like mye i skatt som i dag (i kroneverdi) så burde ikke det være et problem?

Men verdiskapningen som kommer fra (mange) jobber kommer da ikke bare fra skatter fra arbeidstakeren.