Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

Ramses skrev:

Det svir når jeg tisser?

Benzo skrev:

Kan du ikke svare med stedet du er født?

Hattifnatten skrev:

Det finnes mange med annen hudfarge og kulturell bakgrunn som gjerne vil bli spurt og som slettes ikke vil være med på at dette er noe man bør være tilbakeholden med.
Det er rett og slett en del av det sosiale spillet i veldig mange kulturer.

Mirasol skrev:

Dette er min oppfatning også. Og jeg har til og med opplevd at folk har blitt fornærmet over at jeg ikke vet hvor de er fra uten å ha spurt, for det må jeg da se! Jeg er helt elendig på å kjenne igjen ansiktstrekk og utseende uansett hudfarge, så å klare å kategorisere folk på bakgrunn av utseendet er helt utopi for meg. Om jeg skal vite hvor folk er fra så må jeg spørre eller de må fortelle det selv. Som regel så dukker det opp under en samtale, eller jeg lever lykkelig uvitende og det er også greit for meg.

Jeg ble forresten spurt veldig ofte hvor jeg egentlig var fra når jeg bodde i USA, og jeg tolket det ikke som vondt ment på noen som helst måte, bare en interesse for å vite mer om meg, og det er jo hyggelig at noen gidder å interessere seg for meg. Sånn sett så ser jeg jo den at noen har blitt fornærmet over at jeg ikke vet hvor de egentlig kommer fra, siden det kanskje kan tolkes som at jeg ikke bryr meg om dem.

Carrera skrev:

Her var det sannelig mye å lese. Mange gode og interessante svar.

Jeg synes det er fryktelig vanskelig med hva man kan si og ikke si, og hvordan ting kan sies, uten at det blir oppfattet som noe negativt. Dette gjelder ikke bare når man snakker med eller om mennesker av utenlandsk opprinnelse, men i mange andre settinger også.

Jeg for min del har aldri opplevd at noen har reagert negativt på spørsmål om hvor de kommer fra. Hverken fra de som er fra Norge eller de fra andre land. Jeg har utelukkende fått svar som ikke har tydet på noe negativt. De fleste utenlandske har fortalt hvilket land de kommer fra, eller lagt det til etter at de har sagt at de er herfra. Adopterte har også enkelt svart at de er adopterte fra der og der, og at de da er oppvokst her.

Jeg ser jo helt klar det blant annet Niobe nevner, at hun blir lei all gravingen. Selv om den som spør ikke mener å grave, så skjønner jeg jo at det blir mye, når alle stiller det samme spørsmålet.
Jeg har selv en svigerinne som er adoptert fra Korea, og selvfølgelig er hun norsk. Jeg har mange ganger snakket med henne om dette at hun er født i Korea, og overfor oss i familien så snakker hun villig vekk om dette, men hun sier også det samme som Niobe her, at det kan bli for mye ute blant fremmede. Spesielt de som plutselig på butikken kan finne på å spørre, og så blir de himmelfallen når de hører at hun snakker Norsk. Jøss, så flink du er til å snakke Norsk liksom...

Som sagt synes jeg det er vanskelig å vite. Når jeg småsnakker med folk, så skiller ikke jeg på hudfarge, språk, utseende, tykk, tynn eller what ever. Jeg snakker likt med alle, uavhengig av dette, og da er det veldig vanskelig å vite om man tråkker feil.

Jeg kan godt spørre en "typisk" Norsk med annen dialekt enn stedet tilsier, om hvor vedkommende kommer fra, og det samme kan jeg til en som enten er mørk, eller har et språk som tilsier at det er noe annet enn Norsk.

Som da jeg ble kjent med mor til en kompis av gutten min her. Hun snakket tilsynelatende rent Norsk, men jeg ble obs på noe som fikk meg til å tenke at Norsk ikke var hennes morsmål. Jeg klarte ikke helt å sette fingeren på det, så da det en gang passet seg, så nevnte jeg dette og spurte om hun kom fra et annet land. Hun smilte og humret litt, og lurte på om det hørtes ennå ja. Hun kom fra Sverige, men hadde bodd her i mange år. Ingen sure miner i det hele tatt, og hun fortalte uoppfordret om hvor hun kom fra og at hun fortsatt hadde familie der.

Jeg har som sagt full forståelse for at det kan bli for mange spørsmål om det samme for de som feks har et utenlandsk utseende eller språk, men jeg mangler litt forståelse for at enkelte dømmer de som spør, ut fra spørsmålet. Jeg synes ikke det er noe kjekt å bli sett på som å ha fordommer mot utenlandske når jeg spør om hvor de kommer fra. Jeg spør ikke for å hverken påpeke at de er fra et annet land, og dermed ha fordommer mot det. Jeg spør fordi jeg er oppriktig interessert, og at det i samtalen faller seg naturlig å spørre. På samme måte som en hel del andre ting man snakker sammen om.

Ok, mange opplever nok negative kommentarer, men det er ikke dermed sagt at alle spør eller snakker om det fordi at de har fordommer.

Akkurat det dreier seg jo om så mange andre ting også. Feks da en bekjent av meg la merke til en kjole en dame på butikken hadde på seg. Den var veldig fin, og damen kledde den påfallende godt, så min bekjente kikket litt. Da ble damen med kjolen sint, og raste ut av seg om min bekjente ikke hadde sett et tykt menneske før...

Min bekjente blir helt satt ut, men klarer å si at det var kjolen hun så på, og at den var så nydelig til henne. Damen i kjolen blir da syrlig og sier "og du er overrasket over at jeg som er så feit kler den?"

Min bekjente ble enda mer satt ut da, og hun bare gikk. Lei seg og småforbannet, for hun beundret jo virkelig kjolen, og tenkte ikke et sekund på at damen var stor. Man kan jo spørre seg hvem som har fordommer...

Lisa skrev:

Jeg dømmer når folk spør, får svar, men ikke godtar svaret. Er du en av de som spør, får svar men som behandler folk forskjellig ut fra hudfarge? Hvis du spør Anita og hun sier hun kommer fra Bodø så er det greit men Hiba sier hun kommer fra Larvik men da sier du, "nei, det kan umulig stemme, du må være fra ytladet".

Neppe. Og det er det tråden handler om, å ikke behandle folk ut fra hvilke hudfarge de har med på grunnlag av hva de svarer.

Men nå tror jeg faktisk alle er enige så det blir bare dumt å dra dette ut i det uendelige med eksempler som ikke er illustrerende for det tråden handler om.

Lisa skrev:

Du synes det er samme tingen? At brune nordmenn som snakker kav norsk og sier de er fra norge ikke skal få lov til å kalle seg norsk, er det samme som at du som norsk blir spurt om hvor du kommer fra i USA? Hvorfor spør de deg, pga aksenten din regner jeg med? Hvordan i alle dager går det an å sammenligne de to?

Mirasol skrev:

Jeg ble som regel ikke spurt pga min norske aksent (som det heller ble kommentert i ettertid at jeg ikke hadde), men pga min sørstatsaksent når jeg bodde i nordstatene.

Jeg mener forøvrig at man ikke må være så forutinntatt at man alltid tenker det verste når folk spør, som i at man ikke nødvendigvis spør fordi man er rasist og har tenkt å plassere noen i bås med en gang man vet opprinnelseslandet. Om jeg i det hele tatt spør er det av interesse for personen jeg snakker med. Og det er jo ikke slik at man etter å være n'te generasjonsinnvandrer ikke har noen som helst tilknytning til sin opprinnelige kultur (kanskje med mindre man er adoptert?). Man er jo gjerne oppdratt av noen som har en sterkere tilknytning til opprinnelseslandet og man har kanskje også en annen religion. Og både oppdragelse, kultur og religion er interessante tema for min del. Men det kan til tider være vanskelig å få en fruktbar diskusjon rundt disse temaene om man ikke vet noe om menneskets bakgrunn. Eller også kan man tråkke kraftig i baret!

meisje skrev:

En kommentar fra en som er lys i huden og har flyttet flere ganger under oppveksten. Jeg syns det er vanskelig å spare på det såpørsmålet om hvor jeg kommer fra, fordi det ikke finnes et kort og enkelt svar. Mange aksepterer ikke når jeg svarer Norge, fordi de trenger å vite hvilket sted eller landsdel jeg har bakgrunn fra.

Den siste tiden har jeg pleid å svare at jeg ikke kommer fra et sted men har bodd på flere steder under oppveksten. Dette fører noen ganger til en lang og inngående utspørring, som leder samtalen inn på et spor jeg selv ikke ønsker. Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

Benzo skrev:

Kan du ikke svare med stedet du er født?

Carrera skrev:

Nei, om jeg får til svar at vedkommende er fra Larvik, og thats it, så tolker jeg det som et endelig svar, og at videre spørsmål ikke er på sin plass. Det handler jo om å lese folk og de svar de gir, og handle deretter.

og det gjelder jo når man snakker med hvem som helst, om hva som helst.

Teofelia skrev:

Den jeg har mest suksess med å unngå oppfølgingsspørsmål, er vel kanskje "Ingen steder; jeg har flyttet mye", men den oppfattes visst ofte som ganske avvisende, til gjengjeld.

Maz skrev:

Jeg har stadig fått spørsmålet om jeg er fra fordi i trøndersk målestokk snakker jeg ikke trøndersk nok.

Jeg må ofte gå 1-2 generasjoner tilbake i tid.

Java skrev:

@007: Hva jeg tror? Det regner for mye i Bergen. Jeg er glad jeg ikke er derfra.

Java skrev:

007: Ikke nødvendigvis, mange skarrende mennesker her. De er ikke fra Alta, da (sånn som meg). Tror det er noen spanske aner der også.