Reflektor: Jakten på den perfekte fødsel

Lykken skrev:

Epidural er Guds gave til kvinnen.

Jeg tror jeg aldri har vært så skuffet som etter at jeg fikk epidural. Den funka i allefall IKKE på meg.

Jeg skjønner ikke poenget med å detaljplanlegge noe man ikke kan bestemme. Det må jo by på skuffelser..
Jeg grenser til å syntes de virker dumme. :fordomsfull:

Om man har traumer ol, så er selvfølgelig saken en helt annen..

Anne C skrev:

Jeg tror jeg aldri har vært så skuffet som etter at jeg fikk epidural. Den funka i allefall IKKE på meg.

Ikke meg heller.. var nummen i en flekk på den ene låret. 🙄

Joika skrev:

Ikke meg heller.. var nummen i en flekk på den ene låret. 🙄

Jeg ble først fullt bedøvet. I kanskje 5 min. Så forsvant det på ene siden av magen, slik at all smerten ble konsentrert der og ikke jevnt fordelt. Jeg hyyylte meg gjennom et par rier, deretter forsvant hele greia ned i låret på den siden hvor bedøvelsen hadde tatt sterkest tak. Dermed var magen ubedøvet, mens låret mitt hadde en trivelig tid. Epidural når den virker kjentes ut som himmelen, enn så kort det varte, men etter den opplevelsen var det med lettelse jeg fødte nestemann uten epidural.

En liten avsporing (eller kanskje ikke) Dere som sier at det ikke funker med epidural: Har dere prøvd en fødsel uten? Jeg tror man bare kan uttale seg om det hvis man har prøvd begge deler.

rine skrev:

En liten avsporing (eller kanskje ikke) Dere som sier at det ikke funker med epidural: Har dere prøvd en fødsel uten? Jeg tror man bare kan uttale seg om det hvis man har prøvd begge deler.

Ja, som sagt jeg hadde full smertelindring en liten stund, og de deilige minuttene glemmer jeg ikke så fort. Resten av fødselen (tvillingfødsel) hadde jeg omtrent alt annet som kan sprøytes inn i en kropp, de stakk meg i alle ender og bauer og kavet på. Så jeg har vel prøvd det meste av smertelindring, bare på en fødsel. Neste fødsel hadde jeg absolutt ingenting. Bortsett fra en nål i hver lilletå etter fødselen som skulle hjelpe morkaken til å løsne (den var litt treg av seg). Jeg sier ikke at det ikke var grisevondt å føde, men etter en så kavende og styrete tvillingfødsel, så var en fødsel så fri fra innblanding helt fantastisk å få oppleve.

Jeg kjente epiduralen som at den tok toppene på veene/riene og gjorde at de kjentes svakt, det gjorde at jeg kunne besvime/sove en stund etter mange timer. Det endte uansett i hastesnitt, og de pøste på med mye, mye mer epidural for å bedøve meg helt, sånn at jeg ikke fikk igjen følelsen i beina før dagen etter fødselen. Det gjorde jo at jeg kom enda seinere på beina, og det var veldig vanskelig å håndtere babyen alene etterpå.

Nr.1 fødte jeg kontrollert og med god epiduraleffekt. Med nr.2 rakk vi det ikke, og det føltes veldig ukontrollert og i etterkant hadde jeg noen dårlige tanker. Med nr.3 var alt tatt med i betraktning, og jeg og jordmor var klar over hvordan det gikk sist. Rakk ikke epidural, men ble lagt over på fødebenk i god tid, og slapp styr og stress.

Fødsel nr.1 var minst smertefull, men lang. Fødsel nr.3 var kort og grei, og den beste fordi den var kontrollert og raskt over.

Anne C skrev:

Jeg tror jeg aldri har vært så skuffet som etter at jeg fikk epidural. Den funka i allefall IKKE på meg.

Var også skuffa over epidural. Første gong fungerte den kun i den eine foten. Fødselen varte i evighetar. Eg hadde praktisk talt ikkje pressrier og ho kom til verda ved funduspress og vakuum.

Andre fødsel hadde eg første pressrie før bolusdosen vart sett. Og ettersom eg ikkje opplevde å ha pressrier under første fødsel, skjønte eg ikkje kva som skjedde. Han vart fødd i andre pressrie. Anestesiteamet var litt småsure på bomturen, men eg gjekk frå 4 til 10 cm på eit kvarter. Denne fødsel varte ein time og 20 min. Første tok halvanna døgn.

Så totalt sett har eg ikkje hatt god erfaring med epidural.

rine skrev:

En liten avsporing (eller kanskje ikke) Dere som sier at det ikke funker med epidural: Har dere prøvd en fødsel uten? Jeg tror man bare kan uttale seg om det hvis man har prøvd begge deler.

Ja.
Første fødsel fikk jeg epidural, som kun fungerte på den måten at jeg mistet følelsen i beina og mistet trykketrangen.
Andre gang fikk jeg epidural som kun gjorde at jeg ikke hadde trykketrang og igjen måtte trykke på ren vilje.
Tredje gang fødte jeg helt uten epidural, og det var den minst smertefulle fødselen.
Det sier meg at epiduralen ikke fungerte som den skulle under de to første fødslene.

Epidural var himmelen for meg under første fødsel. Det startet en ny tidsregning, fødsel før og etter epidural. Han må ha vært flink, legen som satt den. På barsel dagen etter fødsel snakket jeg med en som hadde født samme natten som meg, og hun vurderte å kalle opp barnet etter anestesilegen som ga henne epidural

Epiduralen funket perfekt på meg. Tok de verste toppene, men ingen lammelser eller slikt.
Jeg var så lettet da den fungerte at jeg bare måtte legge meg tilbake å grine litt.

Jeg har hatt fødsel med og uten epidural.

Med epidural mistet jeg fullstendig kontrollen over egen kropp, og jeg hadde bare veldig, veldig vondt. Mest av alt husker jeg hvor sliten jeg var. Kanskje ikke så rart siden jeg var i fødsel i 42 timer.

Fødsel nr 2 var uten epidural. Jeg jobbet på lag med kroppen og skjønte hva som skjedde hele tiden. Vondt, ja, men helt overkommelig.

Fikk epidural i den første fødselen og det var som å komme til himmelen!
Den andre gangen rakk jeg jo ikke noe siden Mini var ute 28 min etter ankomst sykehuset

Jeg har født både med og uten epidural. Først fødsel ble jeg påprakket en epidural som sannsynligvis forlenget fødselsforløpet. Andre gang fødte jeg med akupunktur, badekar og lystgass, og det var noe helt annet. Jeg var da helt klar på at jeg ikke ville ha epidural uten at det var medisinske grunner til at jeg måtte få det.

Hadde en fødsel på 5 dager med sønnen hvor ingenting ble som det skulle,men hvor jeg allikevel tok det som det kom. Ser jo selvsagt i ettertid at jeg skulle ha slått litt mere i bordet. Men som førstegangsfødende vet man ikke hva man går til.

Denne gangen skal jeg ha en "fødselsplan" så langt det går ann. Blir fulgt opp på Riksen med kjent jordmorordning. Skal prøve å føde vaginalt så langt det lar seg gjøre. Kjenner at jeg faktisk gleder meg til å føde. Skal prøve å bruke yogaen denne gangen;).
Men blir det ks denne gangen også,så er det ingen katastrofe. Så lenge jeg ikke har en fødsel som varer i 5 dager, er jeg fornøyd.

Jeg hadde en planlagt andre fødsel, med en plan a og en plan b. Plan a var igangsatt fødsel som skulle ha slik og slik progresjon, hvis ikke så gikk vi over til plan b som var keisersnitt. Jeg kunne også hele tiden si at nå ønsket jeg plan b. For min del var det dette som måtte til for at jeg skulle tørre å føde igjen, for da visste jeg at ting ville bli tatt tak i på et mye tidligere tidspunkt om denne fødselen utviklet seg som min første.

Jeg hadde epiduarl begge gangene og hadde god hjelpe av det. Første gangen var den nok litt for effektiv, for når jeg var oppe og sto i prekestolen så ramlet jeg i gulvet (mulig det også kan forklares med 24 timer med rier uten søvn) og da rykket jeg slangen litt ut av posisjon slik at effekten var på bare ene siden av kroppen. Andre gangen var den helt perfekt, jeg kjente riene, men de var ikke vonde, pressriene derimot det var en helt annen historie.

rine skrev:

En liten avsporing (eller kanskje ikke) Dere som sier at det ikke funker med epidural: Har dere prøvd en fødsel uten? Jeg tror man bare kan uttale seg om det hvis man har prøvd begge deler.

Jeg har prøvd begge deler. Hadde null virkning av epiural som sannynligvis var satt helt feil grunnet store ødemer også over ryggen. Grøss.

rine skrev:

En liten avsporing (eller kanskje ikke) Dere som sier at det ikke funker med epidural: Har dere prøvd en fødsel uten? Jeg tror man bare kan uttale seg om det hvis man har prøvd begge deler.

Jeg har også prøvd begge deler, og kan bare si at det er et hav av forskjell. Epiduralen funket litt for godt på meg iflg. sykepleieren, og det merket jeg jo når jeg skulle føde uten epidural (eller rettere sagt jeg rakk aldri epidural) at epiduralen hadde funket veldig godt første gangen. Det var først når jeg fødte uten epidural at jeg skjønte hva kroppen ville med pressrier.