Uventede julegaver

Det er trist at du tror han bare gir en gave fordi han vil ha noe tilbake, ikke fordi han ønsket å gi.

Iset skrev:

Og jeg blir lei meg og gretten av å lese sånt som dette. Ja, litt sint, faktisk.

Elise skrev:

Det er trist at du tror han bare gir en gave fordi han vil ha noe tilbake, ikke fordi han ønsket å gi.

Jeg er ikke så sikker på at det er nødvendig verken å bli sint eller trist av at noen kan finne det ubehagelig med uventede gaver til barn.

For min del handler det om det GydaG skriver under her:

GydaG skrev:

Det er jo noe helt annet med voksne enn barn altså, så jeg er helt enig med deg, Busy. Jeg blir ikke gretten, men jeg hadde heller aldri droppet å fremskaffe en gave til ei veninne av datteren om dette skulle ha skjedd her.
Jeg ser for meg at det hadde blitt ganske trist både for venninnen og datteren i grunnen.

Jeg selv er ikke nevrotisk på at jeg MÅ gi noe tilbake om jeg får en uventet gave, og selv gir jeg stadig små oppmerksomheter uten at det er meningen at man skal få noe tilbake. Det er viktig å være flink til å bare ta i mot også og sette pris på en hyggelig oppmerksomhet uten å stresse med det.

For små barn er det nok annerledes. Min yngste som var fire i fjor ble ihvertfall ganske lei seg da han ikke hadde en gave å gi tilbake til bestekameraten da han kom innom her på julaften.

Å gi en gave er jo så mye mer enn å gi en ting. Det er en måte å bekrefte en relasjon eller et vennskap på samt en måte å si "jeg er glad i deg" eller "jeg setter pris på deg" - det er det lurt å ha i bakhodet når det gjelder småtassene, synes jeg.

Jeg synes det er ganske greit å begynne tidlig med å lære barna at man ikke MÅ gi noe tilbake fordi man får noe. At det er gøy å både gi og få, men det må ikke nødvendigvis skje samtidig. At man ikke trenger å bli skuffet om man ikke får noe tilbake, eller å bli stresset fordi man ikke har noe å gi tilbake. Kanskje man da klarer å tenke sånn også som voksen. Det er slett ikke gøy å gi gaver til folk som tydelig har løpt i butikken i all hast og plukket med seg noe bare for å ha noe å gi tilbake.

Iset skrev:

Jeg synes det er ganske greit å begynne tidlig med å lære barna at man ikke MÅ gi noe tilbake fordi man får noe. At det er gøy å både gi og få, men det må ikke nødvendigvis skje samtidig. At man ikke trenger å bli skuffet om man ikke får noe tilbake, eller å bli stresset fordi man ikke har noe å gi tilbake. Kanskje man da klarer å tenke sånn også som voksen. Det er slett ikke gøy å gi gaver til folk som tydelig har løpt i butikken i all hast og plukket med seg noe bare for å ha noe å gi tilbake.

Når det gjelder småting, er jeg helt på linje med deg. Guttene elsker å lage ting å gi bort til kamerater, og neste gang er det kanskje kameratene som gir bort noe.

Men ordentlige julepakker kan jeg ikke se noe poeng i å ikke avtale på forhånd.

Hadde avtalt å kjøpe til nabobarn, og mannen kom med en julestjerne i samme slengen. Var imidlertid en av barna som tok i mot, og hun tenkte IKKE på levere gaver tilbake - så ejg sendte sms at vi kommer med gavene snaaart, rakk ikke mannen din. Da tok jeg en søt liten kakeboks jeg hadde kjøpt på lur og fylte den med sånn coop twist i fine farger. Hun syns det var en hyggelig gest tilbake.,

En annen veninne som alltid sier at en julehilsen skal ikke koste mer enn en normal flaske vin, hadde plutselig lagt ved mummi-drikkebrikker (heter det det?) i pakken. Disse vet jeg er dyrere enn en flaske vin, så jeg takket og skrev hun var en gærning som ikke holdt avtalen Da skrev hun at den var vel undt og at hun ikke klarte å gå forbi dem. og det har hun jo rett i, de gikk jo "rett hjem" her 🙂 Jeg får heller gi henne litt ekstra til bursdagen i mars tenker jeg 😀

Jeg blir jo ikke gretten utad, men julestresset er nå stort nok fra før og jeg synes det er greit å ha kontroll på pakker inn og pakker ut.