Når er det greit å sykemelde seg?

Jeg synes det høres helt absurd ut å bruke egenmelding eller be om sykmelding fordi man ikke får viljen sin i jobbsammenheng. Hos oss hadde det vært helt uakseptabelt, og jeg tror jammen vedkommende hadde kunnet kommet til å bli konfrontert med det også (hvis det var egenmelding selvsagt). Retten til egenmelding står arbeidsgiver fritt til å fjerne hvis man anser at den misbrukes. I dagens arbeidsliv er det så mange andre måter å ta opp slike ting på (medarbeidersamtaler, SAU, verneombud osv) at det å true med å bare bli borte virker helt bak mål.

Folk er forskjellige. Sykefraværet varierer enormt etter utdanningsnivå f.eks. Noe av dette kommer selvsagt av type arbeid (fysisk slitsomt i helsevesenet f.eks), men min erfaring er også at sannsynligheten for kortere fravær på grunn av f.eks migrene, mage/tarminfeksjoner og virusinfeksjoner er større hos dem med kortest utdanningsløp (dette er også uavhengig av alder). Ansvarsfølelse og trivsel på jobb ligger nok i bunn for mange når de avgjør om de er friske nok til å stille på jobb eller ikke.

Man bør normalt sett ikke sette spørsmålstegn ved fravær fra arbeidsplassen, det _skal_ være lov å ikke føle seg i form til å komme på jobb. Det er allikevel ikke til å stikke under en stol at "hvem" som kjenner etter hvordan formen er, er veldig avgjørende for om man dukker opp eller ikke.

Jeg har opplevd økt sykefravær hos enkeltansatte etter at vikariat har gått over i fast ansettelse og etter at man har flyttet inn med en partner som er mye hjemme på dagtid... Jeg har også sittet med ferieturnuser hvor vi har gått ut i fra at en ansatt høyst sannsynlig slår til med en sykmelding fordi ferien passet ikke med mannens turnus (vi hadde rett).

Men, i tillegg har jeg selv ringt lege for å forsøke å få en ansatt fullt sykmeldt fordi jeg bestemt mente at det ville være best for h*n, og sender gjerne ansatte hjem når de ikke har vært i form til å være på jobb. Som en IA bedrift er det viktig å delta aktivt sammen med ansatte som er sykmeldte, og det er viktig med en åpen dialog slik at man fortest mulig kan komme tilbake i jobb (selv om diagnoser o.l. selvsagt ikke er noe arbeidsgiver har krav på å få vite, er det krav til å si fra om restarbeidsevne for eksempel).

Helt til slutt så tror jeg definitvt at hvor man står i denne debatten er veldig farget av egen posisjon i arbeidslivet, utdanningsnivå, egen helse og ikke minst eget forhold til arbeidplassen og kollegaer.

Jeg spekulerer litt på det med migrene og andre ikke-målbare sykdommer, og lavere utdanning. Hva er det som er årsak, og hva er det som er virkning? For jeg syns jeg ser tendenser til at de som går på yrkesfag oftere er syke pga slike ting, enn de som går studiespesialiserende og har sterke karakterer fra ungdomsskolen.

Tror ikke migrene kan ha noen sammenheng med lengde på utdanning... i såfall må jeg være unntaket. Har lang utdanning, også på høyskole, og sliter med migrene. Uten riktige medisiner hadde jeg hatt et langt høyere sykefravær enn jeg har i dag. Uten sammenheng med utdanning og jobb forøvrig.

gajamor skrev:

Jeg spekulerer litt på det med migrene og andre ikke-målbare sykdommer, og lavere utdanning. Hva er det som er årsak, og hva er det som er virkning? For jeg syns jeg ser tendenser til at de som går på yrkesfag oftere er syke pga slike ting, enn de som går studiespesialiserende og har sterke karakterer fra ungdomsskolen.

Perhonen skrev:

Tror ikke migrene kan ha noen sammenheng med lengde på utdanning... i såfall må jeg være unntaket. Har lang utdanning, også på høyskole, og sliter med migrene. Uten riktige medisiner hadde jeg hatt et langt høyere sykefravær enn jeg har i dag. Uten sammenheng med utdanning og jobb forøvrig.

Dette er synsing altså.

Det er jo mange som går rundt og har "migrene" uten at de har det egentlig, men heller sterk hodepine av annen type, og også spenningshodepine/stresshodepine. Siden man vet at jobber med liten egenkontroll (som man oftere ser i jobber som ikke krever utdanning) altså jobber hvor man styrer hverdagen sin mindre selv, gir høyere forekomst av stressrelaterte plager, så kan det jo ha en sammenheng.

Esme skrev:

Dette er synsing altså.

Det er jo mange som går rundt og har "migrene" uten at de har det egentlig, men heller sterk hodepine av annen type, og også spenningshodepine/stresshodepine. Siden man vet at jobber med liten egenkontroll (som man oftere ser i jobber som ikke krever utdanning) altså jobber hvor man styrer hverdagen sin mindre selv, gir høyere forekomst av stressrelaterte plager, så kan det jo ha en sammenheng.

Det er jo sant, men tror også at selv i jobber som krever utdanning kan forekomsten av stressrelatert hodepine være høy. Jeg har selv fått føle på kroppen hvor anstrengende høstens oppstart på småbarnsavdeling har vært. Utbytting av nesten hele barnegruppen, de fleste nye nettopp fylt ett år og et høyt lydnivå hele dagen har ført til at hele personalet på avdelingen min er generelt slitne. Noe som igjen fører til nedsatt immunforsvar og sykdom/sykemelding. Vil tro at både barnehager og skoler merker nedskjæringskniven, noe som fører til at man står på mer enn før, med videre mistrivsel og mindre terskel for sykemelding. Vi hadde nettopp en gjennomgang angående sykefravær, som for enheten som helhet ligger på 15%, noe som er vel høyt. En annen enhet, innenfor habiliteringstjenesten ligger på en fraværsprosent på 29, noe som virkelig burde være et varsko her i forhold til rovdrift på sine ansatte. Det forventes hele tiden at vi skal prestere mer og spare mer. Virkelig en utfordring syns jeg.