Når er det greit å sykemelde seg?

rine skrev:

Jeg legger meg også, for er det noen som har gjentatt seg selv i det uendelige i dag, så er det meg... Tror fremdeles ikke at du har lest hele tråden, Joika. Les s. 2 eller 3 (?) der jeg presiserer litt mer. Var nemlig ikke frustrert over alle som var sykemeldte, det var en noget spesiell form for dette jeg beklaget meg litt over.

Ja jeg så det. Men du har fortsatt ikke rett til å tro at du vet bedre enn de selv og legen deres.

rine skrev:

Grunnen til at jeg i det hele tatt skrev dette innlegget var en ganske hårreisende episode på dette som jeg kaller "sykemelde seg(egenmelding) pga at man ikke får det akkurat som man vil." Nettopp fordi jeg ikke vil utlevere kollegaen min- og meg selv for den del- skrev jeg ikke det som var den egentlige grunnen til min frustrasjon. De andre episodene jeg nevner? Jo, noen er selvopplevde, om det er på min nåværende arbeidsplass, min bror eller venninnes, eller noe som skjedde for 7 år siden spiller vel liten rolle? Jeg var interessert i den selve diskusjonen. Finnes det folk som bruker syke/egenmelding som et pressmiddel? Eller skal man alltid gå ut fra at det er noe annet som ligger bak, selv om personen sier åpent rundt lunsjbordet: Skjer det og det kommer ikke jeg på jobb neste uke, og dæven døtte meg er ikke han/hun borte også!

Er klar over at det er et kjempetabu (noe det verste man kan gjøre bortimot?) i borskjemte, lille Norge å faktisk mistenke folk for å utnytte det fantastiske godet trygdesystemet engang er.

Dette er ikke et innlegg der jeg mistenker mine kollegaer (som jeg setter stor pris på, for det meste) for å trygdemisbruk hver gang de er borte fra jobb. ( Gudene vet at jeg har såpass mye å gjøre at jeg har minimal oversikt over hvem som er borte når og hvorfor.... det er jo heller ikke min jobb.) Det jeg snakket om her, er mennesker som sier mer eller mindre rett ut at de bruker egenmeldingen som et pressmiddel på jobben.
Og ja, Kaisa, selvfølgelig er jeg klar over at det kan være andre ting som ligger bak hos noen.... but still.

Jeg siterer meg selv, Joika..... Prøver ikke å si at jeg vet bedre enn en lege, snakket om en del tilfeller som jeg mener er spesielle. (Jeg nekter å tro at du har lest hele tråden? )

Justtrykk som ;la tvilen komme tiltalte til gode og enhver er uskyldig til det motsatte er bevist er i og for seg fine. (Ser at mange av dere er tilhenger av dette.🙄) Men i de tilfellene jeg har beskrevet er det (mer enn) skjellig grunn til mistanke, som er et annet fint uttrykk fra jusen. Det er det jeg har lagt til grunn for min deltakelse i debatten.

Er klar over at mye kan være annerledes enn det ser ut på utsiden, men jeg mener at det ikke er ulovlig å bruke hodet og fornuften også av og til: If it walks like a duck.... osv. Mange ganger er jo faktisk ting slik de ser ut ved første øyekast også! For å sitere en gruppe jeg liker ganske godt: Sad but true. 🙄

Syns denne tråden bærer preg av det som alle sykemeldingstråder/trydgetråder alltid utvikler seg til - at noen føler seg i overkant truffet. Og etter det så skal de ut fra eget ståsted angripe innlegg og beskytte sine egne eller familie/venners valg av sykemelding.
Kanskje man skal løfte nesen opp litt, og slutte å synes så SYND på alle mennesker. Det er nemlig ikke synd på alle.
Vi må slutte å syte og heller prøve å løse problemene som oppstår i arbeidslivet.
Selfølgelig - ingen forventer at en person med spysjuka eller feber skal stille på jobb, heller ikke de som er sterkt psykisk syke, deprimerte e.l. Og jeg har selv sittet med bekkenløsning ala rullestol og blitt forventet at jeg iallefall jobbet litt hjemmefra (jeg jobber med PC), det var rimelig frustrerende.
Men de situasjonene som ble initielt diskutert - er situasjoner som heller burde blitt løst, fremfor satt i større konflikt med sykemelding. Jeg blir stadig paff over å oppleve kollegaer som mener at lederen "burde sett det". Ledere er ikke overnatulige - kan ikke lese tanker og heller ikke lukte at du ikke har det bra hjemme. Dersom noen har behov for tilrettelegginger, så opplever iallefall jeg at bedrifter blir stadig flinkere til å løse dette sammen med den ansatte. Slik vil den som trenger tilrettelegging (om det er fritak fra teltovernatting eller fjelltur) slippe å måtte føle seg syk (egenmelding) for å klarer å fortsette i jobben.

Alle må gjøre en innsats for at vi skal få beholde retten til egenmeldinger i Norge. Om det er å oppmuntre kollegaer, støtte dem til en bedre arbeidsdag eller å tenke gjennom engen bruk - så kan vi alle gjøre noe.

Hattifnatten skrev:

Jeg forstår også godt at folk reagerer på å bli påtvunget arbeidsoppgaver som man ikke synes er morsomme, men så lenge det er innenfor rammene av det man kan pålegges når man har valgt et yrke så er det noe man må leve med.

Er det å dra på telttur noe man kan pålegges som mattelærer, altså?

safran skrev:

Er det å dra på telttur noe man kan pålegges som mattelærer, altså?

Hvis det er en felles skoletur der man trenger voksenpersoner tilstede vil jeg tro faget man underviser i er underordnet. På samme måte som en som er ansatt i en bedrift må regne med å delta i prosjekter som er felles for alle og ikke bare omhandler egne arbeidsoppgaver. Dette går på å være en del av en større gruppe. Hvis man ikke er fysisk eller psykisk i stand til å delta på slike ting så må det avklares med overordnede.

En ting er at man ikke skal spekulere på hvorfor noen er borte eller sykemeldt. Det kan være mange grunner til det. Jeg synes derimot også at det bør være forståelse andre veien. Når noen uteblir gjentatte ganger så skaper det merarbeid for dem som er igjen. Ryddig kommunikasjon er stikkordet her. Har man plager som gjør at det er vanskelig å delta bør dette informeres om, ikke nødvendigvis hvilke plager. Personlig vil jeg ha mye mer forståelse for en slik beskjed.

TBM skrev:

Jeg har nå også lest hele tråden - og jeg synes ikke at det er slik at mange kverulerer med rine unødig. Når jeg leser innleggene opplever jeg at hun har en tone som minner meg om noe "besserwisser"-aktig, og slike kollegaer kan være slitsomme og igjen være med på å skape et dårlig arbeidsmiljø.

Jeg synes innlegget ditt var veldig velskrevet, og er enig med deg i alt - bortsett fra dette siste avsnittet. Det synes jeg var urettferdig. Jeg er temmelig allergisk mot besserwissere, og plukker ikke opp besserwisservibber i det hele tatt i rines HI.

Jeg synes ikke hun tillater seg å tolke kollegene og fantasere villt om hva som kan være grunner til det ene og det andre.
Hun snakker om kolleger som på bramfritt vis snakker om - og setter ut i livet - sykmelding/fravær som en protest mot pålagte aktiviteter eller ting som ikke går deres vei.

Ellers synes jeg du har et kjempepoeng i å innse at denne ukulturen skyldes et dårlig arbeidsmiljø, og at man som arbeidstaker kan ha sympati med kolleger som ikke takler et slikt miljø på annen måte enn dette, samt å selv være seg bevisst på å bidra til en positiv endring av miljøet rundt seg.

safran skrev:

Er det å dra på telttur noe man kan pålegges som mattelærer, altså?

Ja. Og tilstedeværelse på "festlige" dager, hjelpe til på idrettsdag, turer og ekskursjoner i hytt og pine.

Men det er jo ganske stor forskjell på å stå å si at "om det blir fjelltur neste uke så tar jeg ut egenmelding/får sykmelding... " - og på det å ikke kunne være med på slike ting på diverse lidelser.

Når dette er noe som uttales offentlig ville jeg ha tatt det opp med verneombud/leder, og fått tatt tak i arbeidsmiljø og moral. Det er tydeligvis på bærtur.

Slik jeg tolket hi,synes jeg guiness forklarer forskjellene godt, og har et godt forlag til løsning.
Ble mye skryt nå guiness.

amo skrev:

Slik jeg tolket hi,synes jeg guiness forklarer forskjellene godt, og har et godt forlag til løsning.
Ble mye skryt nå guiness.

Thanks! 😀

guniss skrev:

Thanks! 😀

Å hjelpes, det var mange feilstavelse jeg hadde i nicket ditt.😎

amo skrev:

Å hjelpes, det var mange feilstavelse jeg hadde i nicket ditt.😎

amo skrev:

Å hjelpes, det var mange feilstavelse jeg hadde i nicket ditt.😎

Ikke no' problem - du husket liten "g", og da er guniss fornøyd!

rine skrev:

Mente egentlig begge deler, tror jeg. Litt upresis der kanskje? Men synes poenget blir det samme uansett? 😕

Ja, men jeg synes vi skal jobbe med å få begrepet "sykmelde seg" ut av språket. Det er legen som sykmelder. Jeg kan ikke fordra at folk "går til legen for å sykmelde seg".

Uforjent mye pepper til rine. Hun tar opp noe som er en reell problemstilling på arbeidsplasser, og vi prater ikke om sykemelding fra lege, men misbruk av egenmeldinger. Kollegaene sier rett ut at de misbruker egenmelding i trass over arbeidsoppgaver de blir pålagt, og de er da med på å lage en ukultur. Det blir i overkant rart å skulle øse på med medlidenhet og solidaritet fra rine som kollega, så framt det kommer så klart fram at det ikke er sykdom som ligger til grunn. Hvis man ønsker å oppnå noe i felleskap på en arbeidsplass, så blir noe sånt veldig barnehageaktig. Selvfølgelig kan ukulturen av diverse årsaker ha kommet så langt at noen ikke ser andre utveier enn å demonstrere, fordi de har prøvd mye annet, men framstillingen fra rine kan tyde på at det er disse som lager mye av ukulturen.
Det var en annen (Kanne?) som sa det bra i et innlegg her, på alle arbeidsplasser må man regne med å delta på arrangement, prosjekt, turer, seminar som ikke har direkte med daglige oppgaver å gjøre, og jeg vil tro at klassetur på fjellet er innenfor rimelighetens grenser for en klasseforstander/lærer.

Veldig spennende tråd det her og mange gode synspunkter. Det å sette seg til doms over den som har meldt seg syk, enten det er ved egenmelding eller leges sykemelding er vel heller ikke poenget slik jeg har forstått det. Men jeg kjenner meg igjen i Rines beskrivelser. Jeg har opplevd medarbeidere som sier at får jeg det ikke slik som jeg vil sykemelder jeg meg og så kan de ha det så godt. De skal få se hvor enkelt det er å klare seg uten meg. (tomme trusler på alle måter. 1. fordi ingen er uunværlig, samme hva man måtte tro. 2. fordi det er tomme trusler. Den damen har en arbeidsmoral de fleste kunne misunne henne, hun ville ikke blitt borte. )
Jeg har opplevd medarbeidere som har ringt meg og sagt at jeg kan ikke jobbe i kveld, oldemor ligger for døden og jeg må til henne. Oldemor viste seg å være en ganske så heftig fest.
Jeg har også opplevd å skulle dra på den derre fjellturen hvor halvparten av arbeidstokken plutselig ble syk, og vi stod der med en haug med vikarer som var mer opptatt av om de fikk jobb neste dag enn av barna vi hadde med.
"Plutselig" sykefravær er et problem når man skal planlegge arbeidsdagen, men det er et problem man må kalkulere inn i alle planer. Hvis i såfall at problematikken. Hvis den og den blir borte, hvem gjør i såfall hva. I forhold til det å ha med barn på tur kan det også bli kjempevanskelig for barna som må forholde seg til andre enn det faste personalet. For mitt eget barns del har alle turer det siste året blitt avlyst på grunn av mangel på personale. Ikke artig det heller. Og kanskje dårlig planlagt av de som sitter høyere opp. Kanskje burde de plukke dem som virkelig vil dra med barn på tur, heller enn at turer skal bli mislykket eller avlyst gang på gang. Dette vil jeg tro gjelder både barnehager og skoler.
Det er mange arbeidsoppgaver som virker skremmende, og som kan gjøre ens medarbeidere både fysisk og psykisk syke. Som leder må en da på forhånd kartlegge hvem det føles komfortabelt for, og eventuelt omrokkere på staben i slike spesielle tilfeller. Samtidig som jeg selv godt kjenner på kroppen hvor vanskelig det er å si at nei, dette fikser jeg ikke, jeg tør ikke. Klart det da kan være enklere å bruke strutsemetoden, stikke hodet i sanden, og ringe sjefen og si at beklager, i dag er jeg syk.

Najade skrev:

Jeg tenker at det høres ut som om det ligger noe mer under her, da det er sjeldent at en sånn ukultur kan oppstå uten underliggende konflikter.

Og jeg må få understreke det, jeg synes det er en uting at folk annonserer sykemeldingen/egenmeldingen sin dersom de ikke får viljen sin, men tror det kan være en form for passiv-agressiv melding til sjef/kollegaer om at noe er galt på jobben.

Soleklart. Det er soleklart noe galt et sted når folk annonserer for de andre på arbeidsplassen at de skal sykemelde seg i protest. Det tyder på at noe er hakkende galt, at strakstiltak må innføres og at det hjelper lite at de gjenværende slenger dritt og hvisker i krokene. Jeg er helt klart med på en diskusjon om sykemeldinger, hvordan systemet er lagt opp, NAV osv., men synes det er lite fruktbart med diskusjoner som baserer seg på svar ala "OI!! Så frekke de er, sånt går ikke an, det synes jeg ingenting om. " Så jeg signerer og appluderer blant andre Irma som har utfyllende og gjennomtenkte svar.

Skremmern skrev:

Soleklart. Det er soleklart noe galt et sted når folk annonserer for de andre på arbeidsplassen at de skal sykemelde seg i protest. Det tyder på at noe er hakkende galt, at strakstiltak må innføres og at det hjelper lite at de gjenværende slenger dritt og hvisker i krokene. Jeg er helt klart med på en diskusjon om sykemeldinger, hvordan systemet er lagt opp, NAV osv., men synes det er lite fruktbart med diskusjoner som baserer seg på svar ala "OI!! Så frekke de er, sånt går ikke an, det synes jeg ingenting om. " Så jeg signerer og appluderer blant andre Irma som har utfyllende og gjennomtenkte svar.

Det kan i bunn og grunn også tyde på at personene det gjelder er noen teite, barnslige, sære unnasluntrere som bruker egenmeldinger som trusler, uten at det er noe hakkende galt med hverken leder eller oppgaver. Det finnes sånt også. Men man skal altså bare holde kjeft og tenke de har rett i sin sak.

Jeg tror de er i mindretall, at det er en grunn for oppførselen. (Sier ikke at det finnes unntak.)