Poll for kvinner. Gjør du typisk mannfolkarbeid?

Jeg er, i all beskjedenhet, dugande til det meste. Snekre, sy, borre, bake, løfte, rydde, skru, strikke, male og så videre. Eneste jeg sjelden eller aldri gjør er å vaske. Jeg kan men hater. Da er det godt at jeg giftet meg med en som fikser det. I tillegg er jeg happimøffinmamma.

rine skrev:

Jeg kan drikke som en mann, da.

Jeg og

Jeg kan alt, bortsett fra å stryke skjorter. (Og det kan ikke mannen min heller.)

Jeg er totalt talentløs når det kommer til hammer og spiker og slike ting. Jeg kan det rett og slett ikke, og er ikke praktisk i det hele tatt.

Jeg kan se løsninger, men å sette de ut i livet er verre.

Jeg har faktisk aldri skiftet dekk.

Jeg gjør det aller meste selv, er alene og har ikke foreldre som kan hjelpe til.

Får jeg hjelp, takker jeg ja - for jeg er da ikke så sær at jeg absolutt må[I][/I] gjøre alt selv.

Hm, så utrolig pk vi var her da. Jeg gjør lite sånt, men det er ikke fordi jeg er så søt og sart og feminin, men fordi jeg har så lite praktisk sans og hater å fikle med sånne detaljer. Men det er jeg som skrur alle ikeamøbler, da. Når det er slike brukervennlige sett med ferdig skrudde hull osv så går det bra. Men jeg overlater stort sett alt som skal spikres og skrues på frihånd til min mann. Ikke fordi jeg er kvinner og han er mann som sagt, men fordi jeg er for utålmodig, unøyaktig og det blir aldri bra - mens han er ganske handy og får ting til å bli fint uten at det koster han alt for mye.

Jeg kan det meste, men i praksis har jeg ikke deltatt så mye de siste årene. Praktisk fordeling når jeg ikke har vært så nyttig pga graviditet, senere når jeg ikke har kommet fra pga amming. Ungen er snart tre år nå, men hun kan jo ikke akkurat være uten tilsyn, så dersom det er arbeidsoppgaver som går fortere om man er stor og sterk så er det gjerne mannen som må trå til. Men ser nå at vi stadig oftere kan gjøre ting sammen igjen, og det synes jeg er det absolutt koseligste.

Jeg vil neppe kalle meg pk. Jeg som er hjemmeværende og alt. Men jeg har praktisk sans og har vokst opp med å være med pappa på prosjekter. "Dametingene" har jeg stort sett lært meg på egenhånd i voksen alder. Fordi jeg liker det.

Ikke pokker om jeg er patetisk!

Jeg tror jeg stryker skjorter 1 gang i året eller noe
Fytti det er kjipe greier.

Å stryke fire meter linduk er terapi.

Svarte dustepoll siden jeg var midt mellom de to siste. Jeg gjør det meste og bruker sag, men jeg gjør ikke alt. Jeg maler ikke i høyden (seriøs høydeskrekk), og mannen gjør absolutt mest av det fysisk tunge arbeidet. Men jeg kapper lister, tapetserer, maler inne, legger gulv, osv.

Nei, jeg er ikke så handy av meg. For meg er det et tiltak å gjøre ting jeg ikke kan og som krever opplæring. Det er mye greiere og raskere om mannen i huset, som vet hvordan det skal gjøres, gjør det.

Men sjauing er helt ok. Og det er stort sett jeg som vasker bil, måker snø og klipper gresset.

Og da vi bygget hus bidro jeg mest til å rydde, bære og holde.

Verken meg eller mannen er særlig praktisk anlagt. Noe har vi dog lært oss på veien. Vi kan legge gulv sammen, jeg måler og han sager. Vi kan legge brostein sammen, jeg måler og legger opp rettesnorer, han kjører vibroplate og bærer stein.
Vi er i grunn late og kjøper oss ut av ting om det lar seg gjøres.

Jeg gjør mannfolkarbeid fremfor kvinnfolkarbeid any day.
Jeg kan ikke fordra å være avhengig av andre, så jeg kan både spikre og sy.

Mannen og jeg er et godt handyteam; jeg måler, han kapper og så setter vi opp sammen. Og så øver vi på at han skal høre etter sånn at han ikke durer i vei og gjør feil.
Vi er rett og slett best sammen.

Jeg skifter dekk, skrur og snekrer og måker snø. Men aller helst liker jeg jo å henge over mannen og besserwisse mens han holder på. Men det gjelder visst på alle områder.

Før gjorde jeg alt. Nå syns jeg det er deilig å ha en å dele oppgavene med, og det medfører at jeg slipper dekkskift og mange andre ting jeg virkelig ikke liker å gjøre.

Jeg kan alt jeg vil. Om det er å vinterkonservere båtmotoren, skrive den rosa sangen, sette opp trådløse routere eller bake en føkkings prinsessekake.

Nå er det ikke alt jeg vil, da. Jeg ringer Viking hver gang ( ) jeg punkterer, siden jeg har firmabil med alt sånt dekket. Jeg ringer snekker Frank hvis jeg vil ha en ny, vakker skyvedør, for det blir mye penere (og tid er en mer kostbar ressurs enn noen tusenlapper for oss).

Jeg gjør helst ingenting, verken "mannfolkarbeid" eller "kvinnfolkarbeid", siden jeg ikke eier praktisk talent og er helt hjelpesløs når det gjelder alt type praktisk arbeid. Men - hvis jeg MÅ velge, så velger jeg vel å gjøre det som faller i kategorien "kvinnfolkarbeid".