Poll for kvinner. Gjør du typisk mannfolkarbeid?

Divine skrev:

Jeg gjør helst ingenting

Jeg er vel egentlig mest her, jeg også.

Jeg digger alle mannens morsomme redskaper, og bruker dem gjerne!
Men som regel kommer han hesblesende løpende når jeg prøver
Så jeg koser meg med bormaskin, vinkelsliper. motorsag og sirkelsag når han er borte
Eneste jeg ikke tørr å bruke alene er sveisemaskina.

Jeg kan nok få til mye hvis jeg må, men siden jeg er gift med en handymann som ikke klarer å sitte i ro blir det til at jeg ikke gjør så mye. Vi har pusset opp i mange år, og da har det blitt til at han snekrer og jeg rydder hus, passer barn og lager mat. Jeg har hjulpet til med maling, støping m.m, men han har gjort mest. Jeg er god på å skru IKEAmøbler da! 😀

Ellers har vi en ganske "tradisjonell" fordeling hvor jeg tar mye inne og han tar mye ute. Klesvask og stryk er det bare jeg som tar. Vedhugst og snekring er det bare han som tar. Snømåking og plenklipping er vel 40/60. Og husvask og matlaging tilsvarende motsatt.

Floksa skrev:

Jeg digger alle mannens morsomme redskaper, og bruker dem gjerne!
Men som regel kommer han hesblesende løpende når jeg prøver

Hoho!

:fjortisfnisende:

Men så er det jo betegnende nok at du betegner disse redskapene som "mannens" da.

Jeg kan verken bruke symaskin eller sirkelsag, men jeg kan bake kake og bruke slagdrill. Mannen min kan ingen av delene, og derfor bor vi i leilighet og har vaktmester.

Wix skrev:

Jeg gjør lite sånt, men det er ikke fordi jeg er så søt og sart og feminin, men fordi jeg har så lite praktisk sans og hater å fikle med sånne detaljer.

Ja, altså den vinklngen med at man ikke kan gjøre handygreier fordi man er så "søt og feminin" kom overraskende på meg. Er det en vanlig holdning?

I det samfunnet vi lever i nå, så synes jeg det er åpenbart at man er et selvhjulpent menneske selv om man ikke er god til snekring eller baking av prinsessekaker. Man må ikke kunne greier man kan fikse på annet vis (kjøpe kake/bake enklere kake, ringe en snekker/la være å fikse) for å kunne kalle seg selvhjulpen

Jeg ergret meg våken av denne tråden i går kveld, så jeg måtte komme til bunns i hva det var som ergret meg før jeg fikk sove.

Jeg kom fram til at :

a) jeg vil virkelig ha meg frabedt å ikke bli ansett for å være et dugelig menneske om jeg er en kløne med en elektrisk drill.

b) jeg tar avstand kommentaren om at nå som mennene har begynt å ta på seg kvinneoppgaver, så er kvinnene mindre brukanes i samfunnet om de ikke er flinke til å være handy. Den tradisjonelle husmoren arbeidet ikke - det at kvinner arbeider i like stor grad som menn, er å delta på den tradisjonelle mannsarenaen på samme måte som mannens deltakelse i hjemmelivet er å delat på den tradisjonelle kvinnearenaen.

Når vi begge jobber fulltid, deler på oppfølging av barn og husarbeid er vi sannelig like dugelige mennesker både i hjemmet og i samfunnet. At mannen kløner med kakedekor og jeg kløner med en hammer, gjør ikke noen av oss mindre dugelige eller likestilte. Jeg blir ikke noe mer imponert over kvinner som kløyver ved enn menn som gjør det. Jeg blir like imponert over alle som er flinke til noe jeg selv ikke får dreis på.

c) jeg er veldig opptatt av å verdsette ulike kvaliteter hos ulike mennesker - det er ikke noe mål at alle skal være like dyktige til alt.

d) om man koser seg med å være et godt team med mannen i praktiske gjøremål, så er det alle tiders det, men det er da ikke et objektivt mål på dugelighet? Jeg koser meg med å lage helgemåltider med mannen. Men jeg forlanger da ikke synkronpynting av bløtkake for at han skal kunne kalle seg et dugelig og selvhjulpent menneske?

-----

Jeg verdsetter at mannen har mange kvaliteter jeg selv ikke har. og jeg vet at han tenker likt om meg. Jeg digger at han er handy, og han digger at jeg er har mer dreis på unngå/løse konflikter med barna enn det han har. Jeg er glad for at han har full respekt for meg som menneske selv om det ikke kunne falle meg inn å skifte dekk. Det er virkelig detaljer, og det å blåse opp detaljer i eget liv som noe alle burde strekke seg etter, har jeg lite til overs for. Jeg kjenner det rykker i selvtilfredsradaren min.

Om mannen stikker med en ung babe eller jeg rømmer med et omreisende sirkus, så kommer vi til å klare oss ypperlig, praktisk på egenhånd. Vi er både kunnskapsrike, oppdaterete, økonomiske, organiserte og generelt oppegående nok til å fungere så fint i samfunnet atte.

(Å gjøre seg hjelpeløs og ringe etter hjelp for ting man selv fint kunne klart, er en helt annen skål. Men da synes jeg ikke det handler om likestilling - mer om en kjip personlig egenskap. Å la andre jobbe for seg uten å bidra med noe selv er ikke sjarmerende i noen sammenheng.)

Men dette blir litt som diskusjonen om å ta mannens etternavn. Jada, alle som gjør det, gjør det jo fordi de har lyst. Den interessante diskusjonen fra et samfunnsperspektiv er "Hvorfor hadde du lyst?". Tilsvarende viser undersøkelser her inne at noe sånt som 80 % velger å la mannen kjøre. Fordi han liker det bedre enn henne.

Det samme er det her. Det er ikke tilfeldig at mannen er handy og liker drill, mens damen er kløne og ikke liker det. Det er ikke noe man trenger å forsvare på enkeltnivå, men det er ikke tvil om at det former samfunnet? Og når vi velger å opprettholde kjønnsmønstrene, så legger vi til rette for at det blir sånn for våre døtre og sønner også. Det kan man ikke stille seg utenfor.

Wix skrev:

Hoho!

:fjortisfnisende:

Men så er det jo betegnende nok at du betegner disse redskapene som "mannens" da.

De er iofs hans da...
Ikke fordi han er mann, men fordi det er han som eier dem.

Som jeg presiserte litt senere er det selve holdningen og ikke hvorvidt man liker oppgavene/er handy jeg får litt fnatt av.

Jeg forventer at mannen skal klare å ta seg av hus og hjem om jeg er borte en uke. Det innebærer klesvask, matlaging, husarbeid og i verste fall må han også bake og pynte en kake. Og det gjør han også, med den største selvfølgelighet. Jeg syns ikke det er mer sjarmerende med mannfolk som må ha hjelp dersom kona skal bort på jentetur en helg enn jenter som ikke kan slå inn en spiker i veggen.

Mulig jeg bare er uheldig med damene rundt meg (egentlig håper jeg jo det), men søt og sart-problematikken er brukt som unnskyldning, ja. Av opptil flere.

Det er jo ikke det morsomste jeg vet her i livet heller å bære 50 smartpanel-plater opp i 2. etg. og spikre de opp på veggen, jeg kunne glatt gjort andre ting i stedet. Men samtidig ville jeg jo gjerne ha jobben gjort, og siden mannen ikke syns det er spesielt mer morsomt enn jeg gjør er det vel bare rett og rimelig at jeg tok min del av jobben? (Nå endte jeg jo opp med mer enn bare min del, men det er greit det og.)

Poenget er at jeg vet om flere damer som ikke ville gjort noen del av denne jobben KUN fordi de er damer og sånt gjør de dermed ikke. Ikke fordi de er svake, har vondter eller andre mer eller mindre gode unnskyldninger. De gjør det bare ikke, punktum. Og det selv om de ikke har en mann som elsker disse typen oppgaver heller. De deler ikke på byrden, de lemper det på mannen samtidig som han skal ta sin del av husarbeidet.

Candy Darling skrev:

Men dette blir litt som diskusjonen om å ta mannens etternavn. Jada, alle som gjør det, gjør det jo fordi de har lyst. Den interessante diskusjonen fra et samfunnsperspektiv er "Hvorfor hadde du lyst?". Tilsvarende viser undersøkelser her inne at noe sånt som 80 % velger å la mannen kjøre. Fordi han liker det bedre enn henne.

Det samme er det her. Det er ikke tilfeldig at mannen er handy og liker drill, mens damen er kløne og ikke liker det. Det er ikke noe man trenger å forsvare på enkeltnivå, men det er ikke tvil om at det former samfunnet? Og når vi velger å opprettholde kjønnsmønstrene, så legger vi til rette for at det blir sånn for våre døtre og sønner også. Det kan man ikke stille seg utenfor.

Nå synes jeg at det endelige beviset på at likestillinge er i havn er at det blir knekkende likegyldig hvem som gjør hva - så lenge man bidrar med sitt og verdsetter ulike egenskaper like høyt.

For meg er det på ingen måte noe problem om guttene mine liker å snekre bedre enn å sy. Det som er viktig, er at man deltar i samfunnet i arbeids- og familielivet på en måte som gjør at a) ingen av partene blir hjelpeløse uten den andre og b) begge får muligehten til å realisere seg selv og få et like nært forhold til egne barn.

For meg er poenget at jenter skal få muligheten til å leke med/ lære seg tradisjonelle gutteleker/hobbyer/yrker uten hindringer eller fordommer (og motsatt) det som er poenget.

Jeg liker at det er forskjell på mennesker. Jeg liker at folk har ulike egenskaper og ferdigheter og interesser. Jeg liker at det er forskjeller mellom meg og mannen - og at noen av forskjellene skyldes ulik personlighet, noen skyldes ulik oppvekst, noen skyldes ulik utdanning og noen skyldes ulikt kjønn er både åpenbart og uproblematisk.

At noen egenskaper skulle være kjønnsrelatert, er bare negativt og truende om det ene kjønnet blir nedvurdert.

Robyn: jeg hadde også fått fnatt av en mann som måtet ha hjelp/tilrettelegging om jeg skulle bort en helg. Sånn er det ikke hos oss, og det er noe av det jeg er aller mest fornøyd med i vårt samliv.

Jeg gjør lite typisk mannfolkarbeid og siden jeg har eksepsjonelt handy og praktiske menn i mitt liv så har jeg aldri vært i en situasjon der det har vært naturlig at jeg svingte hammeren. Mannen min har blant en hel masse annet skiftet taket, vinduene og verandadøra selv, samt platet og etterisolert stua. Om jeg skulle bidratt med noe til de oppgavene så ville det vært å ringe en snekker og eventuelt også banken.

Jeg gjør det meste selv. Måker snø, stabler ved, klipper gress, monterer Ikea møbler, spikrer og skrur, lager mat, gjør husarbeid, vasker klær. Men bildekkene drar jeg på verksted og får skiftet, og bake gjør jeg aldri.

Jeg er enig med Zoe, (noe annet skulle vel bare mangle i og med at jeg knapt vet hvordan en drill ser ut) men Candy har selvsagt et poeng. Vi jobber vel med yrkesfagelever begge to, Zoe: Hvor mange jenter er det i din byggfagklasse om dagen? Tallet mitt er veldig fint og rundt, iallfall.

Jeg gjør det meste - alt fra å hugge ved, til å sage, snekre mm. Må man, så må man - jeg er ingen ekspert, men jeg er alt annet enn hjelpeløs i alle fall!!

Nest siste alternativ.

rine skrev:

Jeg er enig med Zoe, (noe annet skulle vel bare mangle i og med at jeg knapt vet hvordan en drill ser ut) men Candy har selvsagt et poeng. Vi jobber vel med yrkesfagelever begge to, Zoe: Hvor mange jenter er det i din byggfagklasse om dagen? Tallet mitt er veldig fint og rundt, iallfall.

Det er én jente i årets 2.klassekull på byggfag, ingen i 1. klasse. To jenter i de fire elektroklassene og ca. det samme på tip (maskin og mek).

På sosial- og helsefag er det noen få gutter - flere nå som vi har fått ambulansefaglinjen.

Så lenge alle som vil får muligheten til å velge såkalt utradisjonelt, kan jeg ikke skjønne at det skulle være et mål med 50/50 i alle utdanningsløp. For meg er det uendelig mye viktigere at man velger etter interesse enn at man skulle føle en forpliktelse til å være PK.

Godt innlegg, Zoë.

Jeg siktet i første rekke til #86, altså.

Visste ikke helt hva jeg skulle velge, for ja jeg hjelper (?) til, dvs, tar like mye frem drillen og hammeren som mannen, men visse ting gjør jeg ikke. Foreløpig har jeg ikke tatt i motorsagen tror jeg, for jeg er faktisk livredd den, selv når andre bruker den. Sikkert samme fobien som gjør at jeg ikke er glad i elektriske sager. Men håndsag gjør meg ikke noe, eller mye annet verktøy. Og jeg gjør masse i stallen selv, det meste egentlig, og er ikke redd for tungt arbeid, jeg er sterkere enn mannen, men det har noe med at jeg ikke stoler på meg selv når det gjelder å bygge. Så det har blitt til at det er svigerfar og mannen som tar seg av bygging, så kan jeg heller skru eller måle eller noe slikt. Eller bære planker. Jeg kan vel så gjerne reparere noe her hjemme som han, og alt elektriske hører meg til... Ellers hadde vi verken hatt tv-signaler eller hatt nett...