Barn og døden

Datteren min (7 år) er redd for å dø. Spesielt i går kveld hadde vi en lang samtale om dette. Men det er så vanskelig å vite hva som er de riktige tingene å si. Jeg ønsker å være ærlig og realistisk i forhold til dette. Finnes det noen gode bøker om døden som vi kan lese? Eller er det noen som har gode innspill på hva som kan tas med i samtalen.

Jeg ville forsøkt å finne ut hvorfor hun er redd for å dø og tatt det som utgangspunkt for samtalen.

Vi har vært igjennom en sånn periode, og jeg syntes det var vanskelig. Prøvde også å være ærlig, og sa hva jeg trodde. Understreket at hva som skjer etter døden er noe vi bare tror noe om, fordi ingen kan vite det sikkert før de er døde. Sa at noen tror at man kommer til himmelen, noen tror man bare blir borte og noen tror andre ting. Tenkte at det kanskje var litt skummelt for han å tenke på, men det var helt greit.

Synes forslaget fra Ullmor om å prøve å finne ut hva hun er redd for er lurt. Spør henne også hva hun tror før du sier så mye selv, så får du et bilde av hvordan hun tenker.

Håper noen har forslag til gode bøker, var på biblioteket og lånte noen selv men følte ikke jeg fant noen som var helt som jeg lette etter.

Vi har hatt mange slike perioder her i huset og har snakket åpent og ganske rett fra levra. (etter råd fra barneterapeut) Vi har prøvd å luke ut de åpenbart irrasjonelle fryktene og heller konsentrert oss om sykdom/ulykker. Min erfaring er at barna resonnerer veldig bra selv, hvis de bare får ro til å snakke ut om det og en voksen å dele tankene med.

Dette er visst helt normalt i den alderen og jeg har lest en del om temaet i bøker om Steinerpadagogikk, men aner ikke om andre har noe om det.

Det viktige er å ta barnet på alvor og snakke om det de er redd for, og ikke bagatellisere frykten de føler.

Jeg anbefaler denne boken som handler om at livet er noe som er mellom en begynnelse og en slutt.

Veldig konkret, og handler ikke om mennesker men om alt som lever.