Hjelp! Snusmumrikkenkostyme

Klart jeg hadde hentet frakken og pipa etter bestefar, men jeg hadde også tipset om hvor god anledning dette var til å skaffe seg noen nye venner eller bli litt bedre kjent med dem han så vidt har fått. 🙂

Eg må innrømme at eg er overraska over kjønnstereotypiane som plutseleg kjem fram på FP. Meiner du at han skal låne symaskin av ei jente og sjekke henne opp samtidig? Korleis kan du vite at han ikkje har ein guttekompis som eig ein symaskin?

nokon skrev:

Eg må innrømme at eg er overraska over kjønnstereotypiane som plutseleg kjem fram på FP. Meiner du at han skal låne symaskin av ei jente og sjekke henne opp samtidig? Korleis kan du vite at han ikkje har ein guttekompis som eig ein symaskin?

Nei, nei. Jeg mener han bør låne hos en jente hvis det er slike han liker å imponere. Jeg sier jo at han kan bruke samme strategi overfor gutter hvis han er homofil. Og selvsagt er det fritt frem, helt kjønnsuavhengig, hvis han bare ønsker seg en venn.

Men statistisk sett tror jeg nok at det fortsatt er slik at det er lettere å oppdrive en symaskin hos 19 år gamle jenter enn hos gutter.

Jeg gjorde som Teo foreslår, jeg fant en av motsatt kjønn som hadde symaskin og fikk ham til å sy gardiner for meg. Ble aldri noe mer enn vennskap, da. Men jeg fikk grådig fine gardiner, som er i bruk den dag i dag.

Jeg bare må:

Min mor. Hun kan sikkert låne bort kostymet sitt.

Kirsebær!

Teofelia skrev:

Jenter elsker å lære gutter å sy. I alle fall de jentene man virkelig har lyst til å få draget på.

Betyr det at jeg er [var] en jente som man virkelig ikke har lyst til å få draget på? Jeg tett på hater* å sy, og hadde antakelig vist meg fra min aller jævligste side om jeg skulle forsøke å lære noen å gjøre noe jeg selv misliker så intenst.



















*Det nokså voldsomme engasjementet skyldes selvsagt at jeg er på minussiden på mestringsfølelse. Og dere skulle sett meg den gangen jeg fikk symaskin i julegavne.

007 skrev:

Men seriøst Teo: Om din 20-åring hadde sendt deg en melding der hun ba om hjelp til en hatt til et kostyme (og "kan jeg få den gamle, grønne hagefrakken til bestefar, og kan du kikke på loftet etter det gule Lillestrøm-sjalet mitt og har vi ikke en pipe et sted"), hadde du da sagt "Nei, jeg syr ikke kostyme til en voksen kvinne, dette må du fikse selv?" For meg er det helt rart, klart jeg hjelper om jeg kan. Både poden, en venninne, naboen eller Gunn på treningen.

(Og jeg tror ikke han kjenner noen jenter godt nok etter vel 3 uker til at han vil be dem om hjelp.)

Det du beskriver der er noe helt annet enn å sy et kostyme da. Jeg syns det er stor forskjell på det du skisserer her, som viser at studenten har tenkt litt selv på hvordan et slikt kostyme kan settes sammen, og "Mamma, kan du sy/skaffe meg et Snusmumriken-kostyme?". Jeg hadde mest sannsynlig enten tipset ham om hvor han kunne få tak i et, eller sagt at jeg kunne hjelpe ham med å sy et selv. Jeg syns selvsagt det er helt ok å hjelpe selv fraflyttede barn, men for meg er tanken på å spørre om noen andre kunne fikse noe sånt for meg helt fjern. Selv da jeg nettopp hadde flyttet hjemmefra. Nå hadde jeg egen symaskin da, og sydde som regel en ny kjole omtrent hver fredag.

Men sånn ellers; jeg tror jeg hadde anbefalt en tur på fretex hvor han kunne finne en frakk, og evt. farge den. Hatten kan man enkelt lage av å sy et kremmerhus av filt, og feste plastikkblomster langs kanten.

Mosegrønn filt blir fin hatt.

Og ikke hjelpe en unge som spør?
Den store ungen min kommer fremdeles hjem og spør om hjelp til fotposer til bruk på søk, legge opp en bukse, lappe en genser eller å sy merker på uniformsjakka/genseren og gjennomgang av en CV eller søknad.
Jeg gjør det gjerne, og setter veldig pris på at han(eller svigerdatter) spør. Alt annet fikser han selv.

Jeg spør jo fremdeles foreldrene mine om hjelp til ting jeg vet de kan bedre enn meg.

Tallulah skrev:

Det du beskriver der er noe helt annet enn å sy et kostyme da. Jeg syns det er stor forskjell på det du skisserer her, som viser at studenten har tenkt litt selv på hvordan et slikt kostyme kan settes sammen, og "Mamma, kan du sy/skaffe meg et Snusmumriken-kostyme?".

Ja, jeg ser den. 🙂

Tallulah skrev:

Jeg hadde mest sannsynlig enten tipset ham om hvor han kunne få tak i et, eller sagt at jeg kunne hjelpe ham med å sy et selv. Jeg syns selvsagt det er helt ok å hjelpe selv fraflyttede barn, men for meg er tanken på å spørre om noen andre kunne fikse noe sånt for meg helt fjern. Selv da jeg nettopp hadde flyttet hjemmefra. Nå hadde jeg egen symaskin da, og sydde som regel en ny kjole omtrent hver fredag.

Ja, det blir spennende å se hvordan det blir når du er der selv, Tallulah. Nå er jo din enda ganske ung enda, men det er godt mulig han på samme alder blir mye mer selvsetndig og selvhjulpen enn det min sønn er.

007 skrev:

Ja, det blir spennende å se hvordan det blir når du er der selv, Tallulah. Nå er jo din enda ganske ung enda, men det er godt mulig han på samme alder blir mye mer selvsetndig og selvhjulpen enn det min sønn er.

Jeg lover å innrømme det om jeg ender opp med å sy eller kjøpe et kostyme til min voksne sønn i stedet for å hjelpe ham å sy det selv.

Jeg var veldig mye mer selvstendig enn det min sønn er, og det mine søsken har vært. De har fått hjelp til mange ting det ikke engang har falt meg inn å spørre om, og det har også vært stilt større krav til meg enn til mine yngre søsken. Og mye større krav enn jeg stiller til min egen sønn. Som sagt, jeg ser ikke noe problem med å hjelpe til med å finne fram ting fra loftet, tipse om hvor ting kan kjøpes, eller også sy deler av et kostyme. Det var nok bare noen med måten du la det frem i HI; en bestilling som din sønn hadde lagt inn, og det virket som du så det som helt selvfølgelig at du skulle kjøpe dette til ham, eller sy bukse, jakke og hatt for ham. Hvordan han egentlig spurte, og hva han egentlig spurte om vet jo bare du.