Kvinne, 50+

Så denne i et komentarfelt om samme tema og synes den oppsummerer godt

"Skal vi aldri mer grille?"

Det mest vanskelig å bli 50+ er at det er så inni "bruk hvilket ord du vil" vanskelig å gå ned i vekt! Det har vel trolig mest med klimakteriet å gjøre. Ellers strålende å være 50.

Som motvekt (tjobing!) mot det siste der, vil jeg si at det er ikke en livsnødvedighet å gå ned i vekt. Man kan være som man er, og som man blir etterhvert. Innse alderen sin, rett og slett.

-ea- skrev:

Som motvekt (tjobing!) mot det siste der, vil jeg si at det er ikke en livsnødvedighet å gå ned i vekt. Man kan være som man er, og som man blir etterhvert. Innse alderen sin, rett og slett.

Enig, jeg burde ha skrevet at det er et strev å BEHOLDE vekten. (Nå har jeg en skjoldbruskkjertel som ikke helt samarbeider heller).

-ea- skrev:

Som motvekt (tjobing!) mot det siste der, vil jeg si at det er ikke en livsnødvedighet å gå ned i vekt. Man kan være som man er, og som man blir etterhvert. Innse alderen sin, rett og slett.

Og så er det også sånn at når man blir eldre er ikke nødvendigvis bmi under 25 det man bør strebe etter. Eldre har godt av litt mer polstring av flere årsaker.

Nå er jeg 50 + og singel på 14. året, så problemstillingen er liksom ikke helt der. Men jeg fant jo ut at jeg måtte ha noe å gjøre da jeg ble skilt og hadde "fri" annenhver uke. Så først begynte jeg med hudpleiekurs, og så ble jeg lokalpolitiker, og har jo ikke egentlig hatt fritidsproblemer etter det.

Nå som ungene snart er ute av huset begge to, så har jeg allikevel begynt å innse at jeg kanskje har tid til en kjæreste igjen. Det har ikke vært så lett å skulle innlede noe forhold når en har unger konstant.

Men selv om BMI-en er høy, så virker det ikke som om det er den største hindringen på sjekkefronten da.

Det finnes heldigvis plenty menn som synes formfulle kvinner er attraktive (og plenty av kvinner som gir beng i at mannen har vaskeball og ikke vaskebrett. ).

Nå har poden fått lappen og det gjør jo underverker for fritiden min, all den tid han har hatt hobbyer som krever en del kjøring, og en god del kjøring over avstander.

Jeg må si at jeg overhode ikke kjenner på noe empty nest-syndrom, tvert i mot gleder det meg at redet blir ganske tomt. Mye mulig det henger sammen med at jeg har vært 100% alenemor i 11 år og til tider knapt tid til å puste.

Milfrid skrev:

Jeg må si at jeg overhode ikke kjenner på noe empty nest-syndrom, tvert i mot gleder det meg at redet blir ganske tomt. Mye mulig det henger sammen med at jeg har vært 100% alenemor i 11 år og til tider knapt tid til å puste.

Dette kjenner eg meg veldig igjen i. Det har vore intense år med meir eller mindre eneomsorg og dermed så er det en dag en heller kan sjå fram mot, å få igjen litt tid til pust.

Vi er ekstremt privilegerte her på berget, og vi (generalisert) bruker mye tid på oss selv.
Trening, storbyturer, kjærligetsturer, datenights, toppturer, vennefester, venninneturer osv.
Jeg tror vi har godt av, og kan berike oss selv ved å kikke litt ut over egen navlelo og å gjøre noe som, utover å bidra er uegennyttig Noe som kanskje til og med ved første øyekast ikke er 100 prosent comfy.

Jeg må innrømme at jeg har tenkt å bruke masse tid på trening, egenpleie, venninner og kjæreste, med verdens aller beste samvittighet. Fram til nå har det vært fryktelig lite tid til sånn og jeg har hatt mer enn min fair share med å følge opp egne og andres unger, vært
oppmann og klassekontakt i årevis.

Ut over det er jeg selvfølgelig enig i at vi er privilegerte her på berget. Jeg også for alt i verden. Og nå skal jeg omsider bruke litt tid på å nyte det.

Divine skrev:

Jeg kan tenke meg å bli frivillig. Men – samtidig vil jeg ikke jobbe direkte med mennesker, så hva i all verden finnes av muligheter da?

Da blir du kasserer i en eller annen organisasjon. Kontakt med medlemmer og andre er det leder, nestleder, sekretær og slikt som håndtere mest.
(Neida, slettes ikke alltid, men jeg har opplevd det ganske ofte.)

Kasserer?!?! : skingrestemme : Nei, så vondt vil jeg da ingen organisasjon. Det finnes ikke en mer uegnet person en meg.

De neste fire årene skal jeg bruke på å endelig få meg en master i noe jeg brenner for, så jeg får ikke masse fritid med det første.

Divine skrev:

Kasserer?!?! : skingrestemme : Nei, så vondt vil jeg da ingen organisasjon. Det finnes ikke en mer uegnet person en meg.

Hahaha, okay da.

Divine: oversikt over lokale muligheter på Røde kors sin lokale side. Hjelpe med hundelufting og stell hos FOD? Hjelpe med stivedlikehold og hytter hos lokalt DNT? Østersrydding?

Hunder? Aldri i livet. Rydde stier og østersrydding burde gå, men alt vedlikehold som krever så mye som å kunne slå i en spiker, utgår.

Jeg får si som Rachel i Friends: I’m trained for nothing.

Divine skrev:

Hunder? Aldri i livet. Rydde stier og østersrydding burde gå, men alt vedlikehold som krever så mye som å kunne slå i en spiker, utgår.

Jeg får si som Rachel i Friends: I’m trained for nothing.

Og det er helt lov til å ikke drive med frivillig arbeid eller andre verv.

Divine skrev:

Hunder? Aldri i livet. Rydde stier og østersrydding burde gå, men alt vedlikehold som krever så mye som å kunne slå i en spiker, utgår.

Jeg får si som Rachel i Friends: I’m trained for nothing.

Det gjelder i særdeleshet for meg også. Jeg har vært ubrukelig og uvirksom mesteparten av mitt liv. Helt ærlig, så er det jo viljen det står på, og jeg både river meg i håret av, og fryder meg over, utfordringene jeg står overfor gjennom de frivillige vervene jeg har. Læringskurven er bratt..! Men så må man jo virkelig ikke jobbe frivillig! Det er.. uhm, frivillig. 😉

Divine skrev:

Hunder? Aldri i livet. Rydde stier og østersrydding burde gå, men alt vedlikehold som krever så mye som å kunne slå i en spiker, utgår.

Jeg får si som Rachel i Friends: I’m trained for nothing.

Nei, altså, det var mest forslag som ikke involverer mennesker. For min del MÅ man ikke jobbe frivillig i det hele tatt.