Kvinne, 50+

Nei, jeg skjønner jo at jeg ikke må. Men det hadde vært fint å finne noe jeg hadde likt å jobbe med. Jeg får følge litt med – kanskje dukker det opp noe.

Du kan jo sjekke ut frivillig.no og se om noe i ditt nærområde høres givende ut, Divine.

Jeg kjenner litt på «burde» når det kommer til frivillighet - føler jo at jeg som har greit med fritid burde bidratt litt. Da jeg studerte satt jeg telefonvakt i barn og unges kontakttelefon.

Jeg jobber som frivillig en lørdag i måneden i en gjenbruksbutikk. Det er så fint! Gode møter med mennesker, fine frivillige med sammensatt bakgrunn og stor takhøyde. Stor kontrast til min vanlige jobb i hverdagen. Anbefales på det varmeste om du har en gjenbruksbutikk i nærområdet.

Jeg kjenner noen som er frivillig på T&Tøy her i byen, som er en frivillighets gratisbutikk med fortrinnsvis klær, leker og noe kjøkkenutstyr.

Mange meningsfulle frivilligjobber, som både hjelper de som trenger det og gir mening til de som driver med det. En ting som frivilligsentralen her i byen driver med er å hjelpe flyktninger og innvandrere til å lære norsk. Rett og slett konversere. Og det er jo særdeles spennende for de som er frivillige, for en lærer jo masse om andre kulturer. En kan jo også være en slags besøksfamilie, og hjelpe innflyttere fra alle land til å få nettverk og venner. Det er veldig verdifullt! Både for de som gjør det, og ikke minst for integreringen i samfunnet!

Nå føler jeg at jeg må ta til motmæle igjen. Man MÅ ingenting, heller ikke jobbe frivillig verken med det ene eller andre. Man kan bruke sin nyvunne fritid akkurat som man selv vil, enten man ligger på sofaen og ser serier, eller arrangerer festival, eller ingen av delene.

-ea- skrev:

Nå føler jeg at jeg må ta til motmæle igjen. Man MÅ ingenting, heller ikke jobbe frivillig verken med det ene eller andre. Man kan bruke sin nyvunne fritid akkurat som man selv vil, enten man ligger på sofaen og ser serier, eller arrangerer festival, eller ingen av delene.

Enig!
Jeg har mye tid til overs nå som ungene er store, men har ingen planer om å fylle tiden med frivillig arbeid. Mulig jeg er ego, men så lenge jeg ikke kjeder meg ser jeg ingen grunn til å fylle timeplanen slik den var før i tiden. Selv om jeg har både tid, ressurser ig overskudd.

Kan hende jeg endrer mening en gang.

Amen, -ea- og agenten. Man kan, hvis man vil, orker og har overskudd. Men man må ikke. Virkelig ikke.

Nei, man må virkelig ikke! Men jeg føler det kan nevnes at for at hjulene i Norge AS skal gå rundt i årene som kommer, så blir frivillig innsats fra de som ellers står utenfor arbeidslivet (på ene eller andre måten), viktigere og viktigere. Forholdet mellom «tjenestekonsumenter» og «tjenesteytere» blir skjevere. Så for de som kan og vil, så kan jeg av egen erfaring si at det føles raskt som mer enn en «fritidssyssel.» Man behøves.

Niobe skrev:

Nei, man må virkelig ikke! Men jeg føler det kan nevnes at for at hjulene i Norge AS skal gå rundt i årene som kommer, så blir frivillig innsats fra de som ellers står utenfor arbeidslivet (på ene eller andre måten), viktigere og viktigere. Forholdet mellom «tjenestekonsumenter» og «tjenesteytere» blir skjevere. Så for de som kan og vil, så kan jeg av egen erfaring si at det føles raskt som mer enn en «fritidssyssel.» Man behøves.

Jeg er 100% enig i at dugnad og frivillighet er en fin og ikke minst nyttig ting, jeg har vært både besøkshjem, styremedlem og kursleder i en frivillig organisasjon, klassekontakt og oppkvinne på et forballag. Da jeg var desperat housewife i usa var jeg frivillig på skolen ungene gikk på et par ganger i uka (ved siden av studier). Jeg ser ikke bort fra at jeg kan finne på å gjøre andre ting senere i livet, som pensjonist. Det er det man skal kaste seg over frivillig arbeid
mens man fremdeles er i full jobb, fordi man fikk noen ledige timer etter at ungene ble store - det er jeg uenig i.

Med mindre man vil da. Det var den dårlige samvittigheten for å ikke ville jeg er uenig i at man skal ha.

Jeg skal jammen ha meg noen år der jeg kjeder meg, når den dagen kommer. Så får jeg se om det er noe frivilligarbeid som tiltaler meg. Etter over 20 år med småunger, og ikke et eneste år uten noe slags verv, og hele tiden 100% jobb, så skal det ikke verves på lenge. Min siste periode i fau noensinne er straks over. Vi snakker champagne!

Mine insisterende innlegg var egentlig et svar til innlegg der man opplevde det som sårt at man ikke trengtes mer, nå som barna var store, og spørsmål hva man skal bruke nyvunnen fridtid på. i tillegg til det Niobe sier om hvordan frivilligheten vil trengs mer og mer i tiden fremover.
Jeg har vært, og er så utrolig heldig at jeg jobber med å organisere og å drive frivillighet.
Tidligere innenfor kulturfrivillighet, nå helsefrivillighet, og det er så utrolig fint å jobbe med å la mennesker som vil bidra frivillig finne sin aktivitet og plass i vår organisasjon ut fra den enkeltes lyst, muligheter og ressurser.

Nå skal jeg slutte å misjonere.

Milfrid skrev:

Jeg ser ikke bort fra at jeg kan finne på å gjøre andre ting senere i livet, som pensjonist. Det er det man skal kaste seg over frivillig arbeid mens man fremdeles er i full jobb, fordi man fikk noen ledige timer etter at ungene ble store - det er jeg uenig i.

Med mindre man vil da. Det var den dårlige samvittigheten for å ikke ville jeg er uenig i at man skal ha.

Dette.
Etter å hatt barn i snart 30 år med div. verv i FAU (barnehage/skole), korps, svømmeklubb, idrettslag, fotball, musikkskole og bygdelag kjenner jeg ikke et snev av dårlig samvittighet for at jeg hviler på mine laurbær noen år.

Jeg er med i velforeningen i feltet da, så helt ute er jeg faktisk ikke.

007 skrev:

Dette.
Etter å hatt barn i snart 30 år med div. verv i FAU (barnehage/skole), korps, svømmeklubb, idrettslag, fotball, musikkskole og bygdelag kjenner jeg ikke et snev av dårlig samvittighet for at jeg hviler på mine laurbær noen år.

Ikke bare hviler på laurbær, men jeg kan i hvert fall si for egen del at jeg ikke orker like mye nå som jeg gjorde for 20-30 år siden. Da var jeg veldig på at man orket det man ville orke og for meg var det sant da. Nå er det ikke sånn, nå kan jeg kjenne på at sånn eller slik hadde vært veldig gøy å fått med seg, men det har jeg ikke overskudd til.

Jobbreiser har for øvrig også tatt over en del av fritida som tidligere ble brukt på familien, så voldsomt mye tid til overs har jeg heller ikke.

Jeg gjør ikke frivillig arbeid fordi jeg føler at jeg skylder "noen" det. Jeg gjør det fordi jeg liker det jeg gjør og at det er trivelig. Jeg er ekstrovert, så det jeg gjør gir mye mer energi enn det tar.

Det som er fullstendig hundre prosent ekstremt sikkert er at jeg ikke skal frivilligarrangere festival når jeg blir pensjonist.

Maverick skrev:

Det som er fullstendig hundre prosent ekstremt sikkert er at jeg ikke skal frivilligarrangere festival når jeg blir pensjonist.

Forundrer meg ikke om du blir spurt (opptil flere ganger) likevel.

Tror jeg heller slenger inn at par arbeidsår ekstra enn å jobbe frivillig. Fagområdet mitt er viktig for å effektivisere driften av Norge AS når vi får flere pensjonister enn arbeidsføre. Jeg tror for alles del jeg er mer nyttig i digitaliseringen av landet enn ved frivillig samarbeid med andre frivillige.

Hvis noen trenger flere litteraturtips, så skriver Aftenposten om forfatteren Janne Stigen Drangsholt som har skrevet om Ingrid Winters utfordringer knyttet til å få store barn.

Jeg har bestilt bok nr 1, Ingrid Winters makeløse mismot, i første omgang. Den handler riktignok om å ha mindre barn, men jeg liker å starte bokserier på begynnelsen slik at jeg kan følge utviklingen i karakterene.

Åh, er det en trilogi ja? Jeg har nettopp lest den midterste og merket at den på mange måter satte en ny standard for hvor mye jeg kan mislike en hovedperson.