Noen som har begynt å tenke på jul og planlegge enda?

Vi lager også bare en julemiddag. Det er jo ikke selve kjøttet som tar tid, men alt tilbehøret. Og alt skal være ferdig omtrent samtidig. Det er stress å lage to fulle middager, og det gjør vi ikke.

Mannen og jeg foretrekker pinnekjøtt, men feirer vi julaften hos min mor så får vi ribbe (som mannen min lager ... han er en svært god kokk i motsetning til min mor). Det er helt greit, men da sørger vi for at det vi har et selskap i løpet av jula hvor det serveres pinnekjøtt også. Jeg klarer meg helt fint uten ribbe, men pinnekjøtt må jeg spise minst en gang i året.

Myria skrev:

Det er jo ikke bare selve pinnekjøttet som skal lages, men tilbehøret også. Kokte poteter og kålrabistappe er i allefall ikke noe vi har til julemiddagen, så det ville da kommet i tillegg til tilbehøret til den andre middagen (tviler på at vi hadde hatt plass på komfyren til å lage alt en gang). Til sammen blir det jo en del. De som ønsker det må selvsagt gjerne gjøre det slik, men jeg lager ikke to middager m/ulikt tilbehør på julaften, så enkelt er det.

Vel, kokte poteter, og kålrot, spiser min svigerinne til sin svineribbe. Surkål eller rødkål også. Hun må ha annet kjøtt, og saus. Og omtrent deri ligger forskjellen.

Mamma har ikke plass på komfyren da, det er sant, hun brukte som nevnt sju kokeplater et år (hun har ikke induksjonsovn, men har/hadde en enkel induksjonsplate og kjøpte en dobbel i tillegg. Til vanlig er det denne hun bruker, ikke de vanlige platene, til jul brukte hun alt.

Noen gjør, noen gjør ikke, så enkelt er det.

Ja, også gjør mamma selvsagt ikke dette alene, vi hjelper til. Mamma rører ikke i sju gryser selvsagt (nei, på ei damper kjøttet, på ei koker potetene, disse røer vi ikke uansett og sånn da.

Men det er noe av det som er kos det også, noen rører i sausen, noen passer kålet og noen ordner kålrotstappe, noen skjærer opp kjøttet og noen holder et øye med ungene mens noen dekker bordet og henter frem drikke. At familien jobber sammen for at det skal bli.

Jeg gleder meg allerede til jul 🙂

Ja, folk er forskjellige, det er helt sikkert. Hva kommende svigerbarn skal få til julemiddag har jeg rett og slett aldri ofret en tanke.

Raushet går i alle retninger, og det å ta inn andres tradisjoner og vaner med et åpent sinn er også en form for raushet.

Selvsagt kan folk lage så mange middager de bare vil når som helst for min del, men å fremstille det omtrent som en forbrytelse at noen setter foten ned for å lage flere middager på julaften - det syns jeg ikke noe om.

Så hvis svigerdatter sier at hun vil ha lutefisk og svigersønn vil ha kalkun og du og mannen din vil ha pinnekjøtt (og evt ribbe også). Lager du da tre (fire) middager fordi alle skal få det de er vant til hjemmefra?

Jeg forsikrer meg om at alle liker det som blir servert, ingen skal få mat de ikke klarer på julaften, men utover det synes jeg ikke det er nødvendig å sørge for at alle gjester får servert sin barndoms julemiddag.

Myria skrev:

Jeg forsikrer meg om at alle liker det som blir servert, ingen skal få mat de ikke klarer på julaften, men utover det synes jeg ikke det er nødvendig å sørge for at alle gjester får servert sin barndoms julemiddag.

Med mindre de er i Knerten sitt juleselskap så klart.

http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=125549&highlight=Knertens

Vel, en forbrytelse, nei.
Og for din mann åpenbart ikke viktig nok.

For dem av oss som synes dette er utenkelig, vel, fortsatt ikke en forbrytelse, men å nekte, hadde du nektet ham å lage det selv også?

Om mannen ville hatt lutafisk måtte han laget det selv. Det kan jeg ikke. Det spiser jeg ikke, og aner ikke hva som er viktig, utover at den må være "helt rett, ellers blir det bare ekkelt" (som er forklaringen jeg har fått på at jeg ikke finner det fristende, da er den altså bare feil tilberedt...) Men han skulle fått lov til det altså, om han ville.

Nei, la oss nå være så rause alle veier da, at vi ikke fremstiller deg som en forbrytelse, og dere ikke anser det som at vi har sagt det heller? At man tar innover seg nye tradisjoner, og at man lar andre beholde sine, og at det går begge veier 🙂

Jeg har fått nye tradisjoner i jula av å dele den med min mann. Han også. Vi har noen av mine, noen av hans, og noen vi velger selv.

I det minste er vi enige om hva vi vil ha til mat.

Det sier seg litt selv, når pinnekjøttet er såpass viktig for meg at det nå ligger i kjelleren i salt før jeg skal henge det til tørk på husveggen (inni et bur, med myggnetting rundt for å holde fluene ute) så er det ikke så veldig aktuelt å bli nektet å lage det, altså.

Jeg skrev ikke innlegget om mannen som ikke fikk pinnekjøtt. Jeg bare reagerte på hvor fælt det ble fremstilt som å bli nektet den julemiddagen man er vant til. 😉

Jeg spiser det jeg får servert julaften siden jeg uansett liker all mat. Men, det som er litt viktig for meg er at alle får i alle fall noe de liker. Yngste er kresen, julaften skal han også kunne kose seg litt så får vi heller lage noe annet til ham.

Myria skrev:

Så hvis svigerdatter sier at hun vil ha lutefisk og svigersønn vil ha kalkun og du og mannen din vil ha pinnekjøtt (og evt ribbe også). Lager du da tre (fire) middager fordi alle skal få det de er vant til hjemmefra?

Jeg forsikrer meg om at alle liker det som blir servert, ingen skal få mat de ikke klarer på julaften, men utover det synes jeg ikke det er nødvendig å sørge for at alle gjester får servert sin barndoms julemiddag.

Vil min svigerdatter vil ha kalkun, så vil jeg tilby kalkunkjøtt ja. Om min svigersønn vil ha lutekjøtt må han forklare meg eksakt hvordan det skal være, og aller helst lage det selv. Og til meg og min familie lager jeg da pinekjøtt.

I teorien. I praksis er ungene mine 2 og 5, og spiser ikke pinnekjøtt selv engang, men hjemme hos mamma har vi tilberedt 3-4 retter på en julaften, dog ikke lutefisk og kalkun, og det meste delte på mye av tilbehøret, og noe kom ferdig (juleskinka som skulle spises kald, den hadde min svigerinne med seg)

Er det virkelig så vanskelig å akseptere at noen vil gjøre det sånn?

Det være sagt da, mamma er en bedre kokk enn meg, så at hun får det til er ikke helt det samme som at jeg klarer det...

Hvis han vil lage det selv må han gjerne det.

Røverdatter skrev:

Jeg skrev ikke innlegget om mannen som ikke fikk pinnekjøtt. Jeg bare reagerte på hvor fælt det ble fremstilt som å bli nektet den julemiddagen man er vant til. 😉

Jeg mente egentlig at det ikke var deg ja, men det gikk litt fort i svingene for meg her, beklager.

På samme måte som du reagerer på hvor fælt det er å nektes den julemiddagen man vil ha, reagerer jeg på hvor hoderystende, mentalpassient galt det fremstilles å være villig til å gjøre det.

Jeg antar, når jeg tar på meg de objektive brillene, at det ikke er ment helt så krast fra noen av sidene...

Røverdatter skrev:

Ja, folk er forskjellige, det er helt sikkert. Hva kommende svigerbarn skal få til julemiddag har jeg rett og slett aldri ofret en tanke.

Raushet går i alle retninger, og det å ta inn andres tradisjoner og vaner med et åpent sinn er også en form for raushet.

Selvsagt kan folk lage så mange middager de bare vil når som helst for min del, men å fremstille det omtrent som en forbrytelse at noen setter foten ned for å lage flere middager på julaften - det syns jeg ikke noe om.

Enig i det.

Myria skrev:

Så hvis svigerdatter sier at hun vil ha lutefisk og svigersønn vil ha kalkun og du og mannen din vil ha pinnekjøtt (og evt ribbe også). Lager du da tre (fire) middager fordi alle skal få det de er vant til hjemmefra?

Jeg forsikrer meg om at alle liker det som blir servert, ingen skal få mat de ikke klarer på julaften, men utover det synes jeg ikke det er nødvendig å sørge for at alle gjester får servert sin barndoms julemiddag.

Og i dette.

007 skrev:

Jeg planlegger jul hele året.
Årets jul skal feires i nytt hus. Vi har valgt å reise på en ganske dyr høstferie, og ungene er enig i at det dermed ikke blir de dyreste julegavene i år. Vi drar på tur seint i november og tar årets julegaveshopping i utlandet.

Høres deilig ut.

Jeg planlegger også jul hele året. Det eneste som er sikkert i år, er at vi skal være hjemme og bare oss.

Malama skrev:

Er det virkelig så vanskelig å akseptere at noen vil gjøre det sånn?

Selvsagt ikke, men det er unødvendig å fremstille det som om det er Det Eneste Rette for alle og dra inn at man ikke skal utsette fremtidige svigerbarn for uvant mat på julaften. Jeg skjønner iallefall at du føler sterkt rundt dette med julemat.

Hadde ikke ramlet meg inn i måneskinn å lage to julemiddager. Det betyr ikke at jeg ikke er raus.

Nå tar jeg på meg gladsmilet, og tenker at Hyacint ikke eeeeeegentlig mener å si at jeg er klar for galehuset, burde stenges inne, eller at jeg rakker ned på alle andre og sier ondeting om dem.

Og håååååper inderlig at denne tråden snart kan få handle om noe annet enn hvem som har rakket mest ned på andres meninger?

*rusler over på et annet forum i ti minutter og senker skuldrende*

Hallo, selvsagt mener jeg ikke det!?

Røverdatter skrev:

Selvsagt ikke, men det er unødvendig å fremstille det som om det er Det Eneste Rette for alle og dra inn at man ikke skal utsette fremtidige svigerbarn for uvant mat på julaften. Jeg skjønner iallefall at du føler sterkt rundt dette med julemat.

Og for meg at det er meget unødvendig å fremstille det som "Det Eneste rette" å for all del IKKE forsøke at alle får noe de er vant til.

Og ja, jeg har sterke følelser rundt julemat.

Men akkurat nå er jeg så drittlei (og ja, hormonell som fy, skylder på hvilken dag i syklusen jeg er der, da, og legger derfor alt av slike føleser jeg får på den kontoen og antar dere ikke mener å være så ekle) at jeg rett og slett tar en liten time out.