Noen som har begynt å tenke på jul og planlegge enda?

Malama skrev:

Alternativet er å kjøpe en ny koketopp, men det hadde jeg tenkt å vente med til vi en eller annen gang, helst innen fem år? tar kjøkkenet....

Kanskje du også skal ha en sånn som HV og jeg ønsker oss, så kan vi be om kvantumsrabatt?
To stekeovner, en grillovn og 5 plater.

Den var lekker.

Myria skrev:

Gås høres forresten veldig godt ut og jeg har flere ganger tenkt at det bør innføres som romjulsmiddag, i allefall testes ut et år. Som selve julemiddagen tror jeg ikke noen får rokke ved kalkunen vår.

Vi hadde kalkun på høsttakkefest et år, og har det alltid på nyttårsaften, og så greide (aner ikke helt hvordan det skjedde) sønnen min å mase seg til kalkun på julaften også. Det ble litt mye.

Åh! Den komfyren!

Vi har pinnekjøtt på julaften, den skal det mye til å rokke ved. Kalkun på nyttårsaften, men nå fikk jeg lyst til å prøve gås. Eller and.

Det var ikke en dum ovn det...

Dog, det er ikke så mange gangene i året jeg hadde hatt bruk for den...

Jeg slår til med hjemmelaget pinnekjøtt helt fra grunnen (nei, jeg slaktet den ikke selv da, den var ferdig partert da jeg kjøpte den), og jeg lager etter planen både svineribbe og kalkun i løpet av jula, i det store og det hele kokkelerer jeg mye i jula, til et ukjent antall mennesker og trenger nok en gang eller tre i løpet av jula muligens egentlig litt mer kokeplass enn vi har, men det er mellom jul og nyttår. Og i påska. Resten av året er det mer sånn "ei plate til å koke pasta eller ris, og ei til steikepanna", det holder. Burde bli flinkere til å lage "sånn god, gammeldags, plasskrevende og deilig" mat på søndagene i det minste. Men fortjener nok ikke sånn ovn med det første.

Det blir kanskje litt mye ja, tre kalkuner på en måned. Det er veldig godt da, jeg gleder meg allerede.
Gås er vel ganske vanlig julemiddag i Sverige, er det ikke?

Gås til julemiddag? Eller gås til hvilken som helst middag gir meg spasmer.

Ang. det å være tidlig ute: Enkelte ting som krever billetter må planlegges tidlig. Vi skal ikke reise bort i år, men de billigeste fly- og togbillettene går fort. Julekonserter, teater osv blir fort utsolgt og om en ikke planlegger i god tid sitter en med skjegget i postkassen i desember.
En annen ting er at noen har en økonomi som tviger dem til å handle julegaver på sommersalget eller spre innkjøpene på flere lønninger. Det er ikke alle som har råd til hele gaverushet i desember og det er heller ikke flust med tid til innkjøp i forestillingsavslutningshelveteukene i adventstiden.

Malama skrev:

Det var ikke en dum ovn det...

Dog, det er ikke så mange gangene i året jeg hadde hatt bruk for den...

Jeg slår til med hjemmelaget pinnekjøtt helt fra grunnen (nei, jeg slaktet den ikke selv da, den var ferdig partert da jeg kjøpte den), og jeg lager etter planen både svineribbe og kalkun i løpet av jula, i det store og det hele kokkelerer jeg mye i jula, til et ukjent antall mennesker og trenger nok en gang eller tre i løpet av jula muligens egentlig litt mer kokeplass enn vi har, men det er mellom jul og nyttår. Og i påska. Resten av året er det mer sånn "ei plate til å koke pasta eller ris, og ei til steikepanna", det holder. Burde bli flinkere til å lage "sånn god, gammeldags, plasskrevende og deilig" mat på søndagene i det minste. Men fortjener nok ikke sånn ovn med det første.

Jeg har stor familie, når vi har middag for nærmeste familie så er vi minst 20 stk. Så jeg trenger det, føler jeg.

Mannen min er fra pinnekjøttland. Jeg innrømmer at jeg har satt foten ned på det. Jeg liker nemlig ikke pinnekjøtt, det er faktisk ganske nært noe av det verste jeg kan få servert (snille snille svigermor som stekte eget kalkunbryst bare til meg, helt uten at jeg hadde bedt om noe). Jeg strekker meg imidlertid til å lage det i romjulen en gang, så kan han (og de andre som evt vil) fråtse i det, mens resten spiser kalkunrester. Jeg kunne nok ellers gått med på å bytte på hva som er julemiddag, jeg liker det meste, men akkurat der går grensen.

Jeg har litt lyst å lage til høsttakkefest da, av et slag. Invitere familien (type mine foreldre, min bror med familie, og gjerne farmor) og steike en kalkun. Vi kommer antakelgi ikke til å lage kalkun selv i jula i år, jeg mener det er den som er planen andre juledag.

Ja, for om ikke JEG er igang med allverdens juleplaner, så er min mor det. Andre juledag hadde vi i min barndom julefrokost for slekta. Alle tok med litt pålegg hver, veldig koselig, men etterhvert veldig, veldig folksomt. Det ble avviklet, men det gjeninnføres i år, da bare for "deres etterkommere med tilbehør", og inkluderer middag. Da blir frokosten lunsj, siden våre små våkner og spiser frokost sånn i sjutida, men altså, jeg vet derfor at jeg skal spise lunsj og middag, og mener det er kalkun, andre juledag hos min mor. Med svigermor på slep om hun kommer til oss.

Jeg trooooooor den årelange tradisjonen første juledag om middag hos min tante utgår, det var en ting når de var to voksne par med hver sine to barn. Nå er tre av disse barna gift, og har to barn hver, den siste er "bare" forlovet og enda barnløs, men i stedet for 8 er vi nå 18, fra 0,5-60 og det blir litt heftig mange å ha til middag i et rekkehus...

Derved antar jeg at jeg skal steke min egen svineribbe, det demrer dog for meg at for to år siden hadde vi svineribbe 2. juledag, ekstreeeeeeeeemt mør for den ble stående lenge i ovnene og vente siden alt av hannkjønn befant seg i fjæra for å sikre naustet etter juleorkanen.

Ja, tanker om jul har jeg, og jeg gleder meg. Mye dreier seg om mat, ser jeg. God mat i godt selskap er mye av jula, for meg.

Esme skrev:

Jeg har stor familie, når vi har middag for nærmeste familie så er vi minst 20 stk. Så jeg trenger det, føler jeg.

Det blir noe annet, min "nærmeste familie" blir sånn ca de jeg mente jeg ville invitere til en høsttakkefest, og da snakker vi 11 stykker fra 2 til 86 eller deromkring.

dem lager jeg mat til... ca en gang i året. (vi har oftere noen av dem altså, men slett ikke ofte alle på en gang. Ikke til middag, i alle fall. Oftest egentlig bare tantebarna, og DET er heftig på mange vis (fire unger mellom 2 og 5) men de helt store kulinariske utfordringene blir det somregel ikke da...

Ja, det er mange mattanker om jula her også. En god del av julen er rett og slett god mat for meg/oss. Gode middager som tar litt tid å lage, hjemmebakte julekaker, god konfekt osv. Men mat har liksom aldri vært bare for å bli mett for meg, mat er også nytelse og hygge, det å samles rundt et godt måltid osv.

Malama skrev:

Jeg har litt lyst å lage til høsttakkefest da, av et slag. Invitere familien (type mine foreldre, min bror med familie, og gjerne farmor) og steike en kalkun. Vi kommer antakelgi ikke til å lage kalkun selv i jula i år, jeg mener det er den som er planen andre juledag.

Ja, for om ikke JEG er igang med allverdens juleplaner, så er min mor det. Andre juledag hadde vi i min barndom julefrokost for slekta. Alle tok med litt pålegg hver, veldig koselig, men etterhvert veldig, veldig folksomt. Det ble avviklet, men det gjeninnføres i år, da bare for "deres etterkommere med tilbehør", og inkluderer middag. Da blir frokosten lunsj, siden våre små våkner og spiser frokost sånn i sjutida, men altså, jeg vet derfor at jeg skal spise lunsj og middag, og mener det er kalkun, andre juledag hos min mor. Med svigermor på slep om hun kommer til oss.

Jeg trooooooor den årelange tradisjonen første juledag om middag hos min tante utgår, det var en ting når de var to voksne par med hver sine to barn. Nå er tre av disse barna gift, og har to barn hver, den siste er "bare" forlovet og enda barnløs, men i stedet for 8 er vi nå 18, fra 0,5-60 og det blir litt heftig mange å ha til middag i et rekkehus...

Derved antar jeg at jeg skal steke min egen svineribbe, det demrer dog for meg at for to år siden hadde vi svineribbe 2. juledag, ekstreeeeeeeeemt mør for den ble stående lenge i ovnene og vente siden alt av hannkjønn befant seg i fjæra for å sikre naustet etter juleorkanen.

Ja, tanker om jul har jeg, og jeg gleder meg. Mye dreier seg om mat, ser jeg. God mat i godt selskap er mye av jula, for meg.

Høsttakkefest synes jeg er en genial høytid. Det har blitt en familiegreie til oss, storfamlien samles på ettermiddagen en lørdag i november, og det er jo ikke noe gaver eller noe styr, ikke trenger man å pynte seg så innmari heller, og så tar de fleste med tilbehør, jeg steker to kalkuner og så setter vi oss til og spiser og skravler, etterhvert ser barna lørdagsbarnetv og får godter, de voksne fortsetter skravlinga og dessertspising. Helt toppers.

Akkurat det med å steike to kalkuner hørtes ut som litt stress da, om man altså ikke har to ovner. Men vi er ikke flere enn at en stor burde holde.

Jeg har jo bodd mange år i USA og er vant til Thanksgiving. Kanskje jeg skulle ha det her i år? Fin tradisjon.

Malama skrev:

Ikke mye, men spesielt kjøttet er en viktig greie da, det MÅ jo gjøres nå.

De har kjøtt i butikken i desember, da.

Nei, har overhodet ikke begynt å tenke på jul. Men jeg merket jo i fjor at desember er mye mer travelt som fulltidsarbeidende lærer enn som student, så det bør jeg nok ha i tankene. Men ikke nå.

Thanksgiving hørtes koselig ut, Esme sin lørdag mer gjennomførbar ut, for min del minst like gjerne en søndag, egentlig. Så hadde jeg lørdagen til forberedelser/rydde hus og kjøkken og sånn. Vi har jo såpass små unger at leggetiden tilsier at en torsdag ikke er særlig gjennomførbart i alle fall. Lørdager er det så mange prosjekter som pågår, søndagene har vi mer tiiiiiiiid.

Elise skrev:

De har kjøtt i butikken i desember, da.

Nei, har overhodet ikke begynt å tenke på jul. Men jeg merket jo i fjor at desember er mye mer travelt som fulltidsarbeidende lærer enn som student, så det bør jeg nok ha i tankene. Men ikke nå.

Ja, de har kjøtt i butikkene til jul.

Pinnekjøttet er spiselig. Kjøpt fenalår ligner ikke på hjemmesaltet og tørket. Jeg kaller det kjøpte for fenalår, og spiser det ikke. Det hjemmelagede er spikkekjøtt (altså spekekjøtt) og godt. Kjøpt pinnekjøtt spiser jeg, men hjemmelaget er bedre.

Og familietradisjonen vil jeg holde i hevd, og ikke minst ELSKER jeg spikkekjøtt.

Også den gleden det ga meg, den kvelden jeg hadde tilbrakt ettermiddagen hos mine foreldre (for jeg og min bror "går i lære" på dette med kjøtt, det er bare andre året vi gjør det selv) og kom hjem i tide til å si god natt til ungene.
Mannen skulle være der med dem, jeg skulle gå opp og lage fårerull.

Da kommer det fra femåringen: Mamma, mens du lager sånt brunt julepålegg (som nok enten er fårerullen eller like gjerne syltaflesk (altså julesylte) som han liker vel så godt) kan du ikke lage sånn der spikkekjøtt også?

Vi har ikke snakket om det siden jul i fjor, som vel er den første jula han har spist noe særlig av det. Han husket det, og han likte det, og han ville at jeg skulle lage det. Å kunne fortelle ham at det var noe av det jeg hadde begynt på, i dag vise ham det, og at vi nå la det i saltlake, og la ham få ta del i å se det bli til. Ja, det gir meg en glede, tradusjonen bringes videre til neste generasjon.

Elise skrev:

De har kjøtt i butikken i desember, da.

Nei, har overhodet ikke begynt å tenke på jul. Men jeg merket jo i fjor at desember er mye mer travelt som fulltidsarbeidende lærer enn som student, så det bør jeg nok ha i tankene. Men ikke nå.

Vi bruker å kjøpe pinnekjøtt fra villsau fra en lokal bonde, det må bestilles i god til før jul for å si det sånn. Og når jeg vokste opp pleide foreldrene mine å kjøpe en slaktet sau som ble laget om til pinnekjøtt, fenalår, mårpølse osv.... Det skjedde lenge før desember for å få kjøttet saltet og tørket i tide.

Jepp, zinatara, det skjer i disse dager, nettopp for å få det saltet og tørt i tide.

Å lage pølse, så langt strekker ikke mine familietradisjoner seg, bare til pinnekjøtt, fenalår og lammerull. Resten av kjøttet (jeg kjøpte et halvt lam, så det er i praksis da snakk om det meste av kotelettene og bogen skået i skiver) har jeg saltet på og lagt i fryseren, til bruk til lapskaus, som kjøtt til potetball eller "saltkjøtt, flesk og erter"

Det selges kjøtt i butikken i desember, men de av oss som ikke vil ha pinnekjøtt fra gilde eller nordfjord kjøtt tenker gjerne på det litt før den tid, av ren nødvendighet, og dem av oss som tørker selv, altså nå.