Teit luksusproblem ang. barneklær ...

Er det ingen som ser på datoen før dem signerer noe og drar den opp?

Azi skrev:

Er det ingen som ser på datoen før dem signerer noe og drar den opp?

Pøsj, tråden er da bare tre-fire måneder gammel. Og temaet er da fortsatt like aktuelt, hvis man diskuterer det prinsippielt, hvilket de fleste jo gjør.

Det er noe annet om hovdinnlegger spør hva vi synes hun skal gjøre. Da er det fjernt å svare i en gammel tråd, men siden tema er hvordan vi ville ha reagert, er da tråden fortsatt like aktuell.

Jeg var forøvrig med i den opprinnelige diskusjonen, så jeg visst at tråden var gammel da jeg svarte denne gangen.

Polyanna skrev:

Hvis jeg ikke hadde vanket på fora hadde jeg ikke hatt noen anelse om hva Katvig var for noe. Og siden jeg syns sånne retro-Katvig-ting er grufult stygge så hadde jeg ikke skjønt at det var noe spesielt å samle på - kanskje antatt at det var noe arvet ræl?

Det finnes mange designerklær jeg ikke ville blitt sett død i engang. For meg er ikke pent / vakkert ensbetydende med at noe er dyrt. Jeg er forsiktig med egne klær, og ekstra forsiktig med andres, uavhengig om jeg tror klærne er dyre eller billige.

Huff, ja, nå går vi visst litt i ring, men
- jeg hadde sett en stygg, stripete strømpis og kastet den i vask med andre ting som passet.
- Hvis det var mørke brune striper så ville jeg automatisk lagt den med mørkt tøy. Vi har nesten ingen ting med striper, så jeg hadde ikke tenkt over det
- Når den kom ut av vaskemaskinen ville jeg med all sannsynlighet ikke lagt merke til at brun-hvit-stripet stygg strømpis var blitt til brun-grå-stripete strømpis, sammen med alt det andre tøyet.

Jeg har ofte hatt hjem lånetøy, og da vi nylig fikk hjem en helt hvit linbukse så tenkte jeg ekstra nøye på den, og tok den av før det ble spist spaghetti den dagen. En strømpis hadde jeg nok rett og slett ikke lagt inn på radaren på samme måte, ikke mer enn en truse, liksom.

Hvis jeg hadde lagt merke til det? Vet ikke helt. Jeg klarer faktisk ikke for mitt bare liv se at jeg ville lagt merke til det.

Det morsomste med denne tråden er prikkene jeg får fra folk som er i skapet fordi de ikke liker Katvig-klær men ikke tør si det.

Polyanna skrev:

Det morsomste med denne tråden er prikkene jeg får fra folk som er i skapet fordi de ikke liker Katvig-klær men ikke tør si det.

Seriøst? Jeg kan være tilbøyelig til å se litt humor i det, men det er vel fullstendig irrelevant hva man som låner mener om Katvig? "Jeg synes ikke låneren har gjort noe galt, for Katvigklærne er så stygge"?

Og, jo, det må ha en relevans til denne tråden.

Polyanna skrev:

Ja, det virker kanskje rart for noen, men det finnes faktisk mennesker som synes at en strømpebukse rett og slett bare er en strømpebukse - undertøy, rett og slett.

Dette er det nivået jeg er på

Det er jo greit nok at noen synes katvig klærne er stygge. Også er det så klart helt greit at noen ser på en strømpebukse som noe man har under klær og ikke skal bry seg.

Men så er det noe om å levere ting man låner i samme stand som man fikk dem i første omgang. Man ser trossalt lett på klær som er ny og klær som er utvasket.

Azi, jeg er helt enig med deg. Selv om jeg ikke hadde sett forskjell på en H&M og Katvig strømpebukse, så hadde jeg ALDRI levert tilbake en som var blitt ødelagt i vask. Men jeg hadde ikke spurt om jeg skulle kjøpe ny, jeg hadde bare gjort det.

Nei, bildet har jeg ikke. Etter å ha forsøkt katvig-livreddning, så gav jeg opp.
Den var for stor også, men den var jo fin til det hun skulle bruke den til.

Jeg ville vite hva andre mente. Og nei, det var ikke slik at jeg tenkte bevares, det er en katvig. Hun mååå da vite det..

Jeg er kommet over det Det var hardt, det tok tid, men det er ute av systemet

Superior skrev:

Irriterende ja, noe jeg kommer til å gruble lenge over? nei.. Men like fult litt surt pga manglende forklaring, og trist å tenke på hvordan andre behandler andres ting. :Prinsipp:
Noen som tror jeg er hormonell akkurta nå?
:Pms:

Jeg holder fast på denne.. t.o.m. pmsen..

Ojda, kanskje jeg er litt rar, men jeg finner det veldig rart at folk syns det er greit å levere fra seg ødelagte ting uten å erstatte det.
(og da regner jeg selv missfarget undertøy, som jeg ser blir nevnt her, som en ødelagt ting!)

Har selv noen venner som er slik, de skal låne en masse, og noen ganger kommer sakene tilbake ødelagt. Riktig nok med et "unnskyld, jeg knakk denne jeg" eller noe slikt ...
(Eller tingen kommer tilbake grodritten, feks kjøkkenutstyr full av krem ... men det er en annen sak)
Finner slikt utenfor fatteevne.

Om jeg låner noe leverer jeg det tilbake i samme stand som jeg lånte det, om det skal ha fått en skavank eller to på veien, blir det erstattet med ny uten et spørsmål. Om jeg låner noe som feks damestrømpebukse, da kjøper jeg selvfølgelig make igjen som takk for lånet... leverer ikke den brukte tilbake selv om den er aldri så mye vasket

Synes ikke folk det er leit når egne klær blir misfarget da? Blir irritert av det også jeg, og forsøker å unngå det så langt jeg klarer. Har hatt en del blundere der, så...

Skremmern skrev:

Seriøst? Jeg kan være tilbøyelig til å se litt humor i det, men det er vel fullstendig irrelevant hva man som låner mener om Katvig? "Jeg synes ikke låneren har gjort noe galt, for Katvigklærne er så stygge"?

Og, jo, det må ha en relevans til denne tråden.

Joda, det er selvsagt irrelevant. 🙂 Det virker bare som om noen er litt sånn "å, jeg trodde jeg var den eneste i verden"-lettet ang. det litt irrelevante punktet.

Ellers så er vel tråden solid i vranglås, men vi kan selvsagt bare fortsette.

safran skrev:

For meg blir det rent prinsipielt - jeg erstatter det jeg har ødelagt, uansett verdi. Og jeg forventer faktisk det samme i retur, iallefall et tilbud om det. Hadde det vært et par sokker, hadde jeg avslått. Men det er prinsippet.

Helt enig med Safran.

Hannamoren skrev:

Men jeg hadde ikke spurt om jeg skulle kjøpe ny, jeg hadde bare gjort det.

Er ikke det i grunnen den eneste fremgangsmåten det er noen vits i? Det å spørre om man skal kjøpe nytt, er tross alt bare en høflighetsfrase og bare en gradsforskjell unna å ikke si noe i det hele tatt. (Men jeg er villig til å medgi at det kanskje er en gradsforskjell som betyr noe.)

Jeg mener: om noen ødelegger en strømpebukse (eller en parkdress, for den del) og kommer til meg og beklager og tilbyr seg å kjøpe ny, skal jeg da liksom takke ja til det? "Ja, takk, det er snilt. Den er kjøpt på XXX og koster XXX kroner. Eller du kan bare gi meg XXX kroner for den, så sier vi det er greit." Tenk, jeg tror ikke det, gitt.

Jeg er helt med på at høflighet er samfunnets lim og alt slikt, men utover det ser jeg ikke helt forskjellen på å tilby seg å erstatte eller å ikke tilby seg det. Det faktiske resultatet blir jo det samme: man erstatter ikke.

Jeg hadde heller ikke spurt om jeg skulle kjøpe ny, jeg hadde gjort det.

Superior skrev:

Jeg er kommet over det Det var hardt, det tok tid, men det er ute av systemet

Det har vel kommet tilbake inn i systemet nå da, etter trådens oppblomstring?

LilleRosin skrev:

Det har vel kommet tilbake inn i systemet nå da, etter trådens oppblomstring?

Ja, det kan du si..

safran skrev:

For meg blir det rent prinsipielt - jeg erstatter det jeg har ødelagt, uansett verdi. Og jeg forventer faktisk det samme i retur, iallefall et tilbud om det. Hadde det vært et par sokker, hadde jeg avslått. Men det er prinsippet.

Helt enig jeg også. Jeg hadde trolig sagt at det var helt greit, men jeg hadde forventet å få tilbud om erstatning for det som var ødelagt.