Kjønnsløs oppdragelse

For det første: Dette er ikke trendy. For at noe skal defineres som en trend må det være ganske mange som driver med det, og fullstendig kjønnsløs oppdragelse er det kun en marginal gruppe som bedriver.

For det andre: det er ikke "tøysete" å tilby barn leker fra ulike kategorier. Ofte vil ikke gutter leke med dukker og jenter med bilder fordi foreldre ikke fokuserer på det. Man har en antakelse av at de sikkert ikke kommer til å leke med den uansett, og anskaffelser halvhjertet. Dukken får ikke noe særlig tilleggsutstyr, og trekkes ikke fram av foreldrene som et attraktivt lekevalg. Dermed får man en selvoppfyllende profeti.

For det tredje: på vår skole er det ikke noe absolutt skille mellom gutter og jenter, de leker på tvers. De barna som sliter med kjønnsidentiteten sin (til tross for kjønnet oppdragelse) blir akseptert på lik linje som andre barn.

Nenne skrev:

Dette er visvas og erkesludder fra ende til annen. det viktige må jo være å lære ungene at kjønn ikke begrenser dem, ikke å begrense kjønnsidentitet. Makan!

Tallulah skrev:

For det andre: det er ikke "tøysete" å tilby barn leker fra ulike kategorier. Ofte vil ikke gutter leke med dukker og jenter med bilder fordi foreldre ikke fokuserer på det. Man har en antakelse av at de sikkert ikke kommer til å leke med den uansett, og anskaffelser halvhjertet.

Dette trodde jeg også, helt til jeg oppdaget at uansett hvor mye jeg prøver med dukker, er han ikke interessert. Han vil gjerne trille dukkevogna altså, men han vil trille hva som helst, og det skal helst ikke være noen dukke oppi, men "kosen". I stedet ble traktorer og fly den store greia, noe ingen har "tilbudt" ham i det hele tatt. Huset var så godt som fritt for leketraktorer og lekefly til lenge etter at interessen oppsto.

Jeg følger bare ungene jeg. De styrer valg av leker, venner, klær og aktiviteter selv. Det er leker i alle kategorier, og alt er mulig for alle. De er dog veldig kjønnstypiske i noe, og sånn må det bare være. Ellers er jeg og mannen veldig likestilte i praktiske gjøremål, jobb og inntekt, og det tenker jeg er en vel så viktig rettesnor.

Input skrev:

Dette trodde jeg også, helt til jeg oppdaget at uansett hvor mye jeg prøver med dukker, er han ikke interessert. Han vil gjerne trille dukkevogna altså, men han vil trille hva som helst, og det skal helst ikke være noen dukke oppi, men "kosen". I stedet ble traktorer og fly den store greia, noe ingen har "tilbudt" ham i det hele tatt. Huset var så godt som fritt for leketraktorer og lekefly til lenge etter at interessen oppsto.

Sånn kan det godt være, og det er vel oftere at de velger tradisjonelt enn at de ikke gjør det. Sånn sett har jeg to gutter som leker med dukker og bamser (med rollelek og klesskift og full pakke sånn sett selv om jeg har anskaffet halvhjertet), to gutter som liker bygging og konstruksjon, en som leker med biler (den samme som også leker mest med dukker faktisk) og en som leker med biler, men da bruker bilene som figurer i rollelek. Og en baby som spiser biler. Unger er og blir ulike uavhengig av kjønn, og selv om de fleste barn velger tradisjonelt når det kommer til leker og klær synes jeg det må være opp til barna å definere dette selv. Og vår jobb å støtte dem istedenfor å putte dem i "guttejente"-båsen eller gud forby "iiiik-vi-må-passe-på-så-han-ikke-blir-homo"-båsen som endel ville putte vår eldste i.

Selvsagt finnes det gutter og jenter som genuint ikke er opptatt av dukker eller biler. Men det er naivt å tro at det er bestemt av genene. Hele kulturen vår er gjennomsyret kjønnet, og det styrer hvordan vi snakker med barn, hvordan vi reagerer på deres adferd og hvilke inntrykk de blir utsatt for.

Jeg tror fremdeles personlighet er viktigere enn kjønn når det kommer til interesser, men jeg tror ikke lenger vi blir født som blanke ark der personlighet ikke har noen sammenheng med kjønn.

Hos oss har dog aldri biler, fly og traktorer slått an. Rullebrett derimot. Små, store, på skjerm, på film, på bilder, spill, et.c. Fra poden var fire år var rullebrett det kuleste i verden. Hvor det kom fra?

Tallulah skrev:

.For det første: Dette er ikke trendy. For at noe skal defineres som en trend må det være ganske mange som driver med det, og fullstendig kjønnsløs oppdragelse er det kun en marginal gruppe som bedriver.

Viktig poeng.

Tallulah skrev:

. For det andre: det er ikke "tøysete" å tilby barn leker fra ulike kategorier. Ofte vil ikke gutter leke med dukker og jenter med bilder fordi foreldre ikke fokuserer på det. Man har en antakelse av at de sikkert ikke kommer til å leke med den uansett, og anskaffelser halvhjertet. Dukken får ikke noe særlig tilleggsutstyr, og trekkes ikke fram av foreldrene som et attraktivt lekevalg. Dermed får man en selvoppfyllende profeti.

Det er ikke tøysete å tilby biler og dukker til alle unger. Det er helt riktig å gjøre det. Men det er ikke sånn at å få begge deler gjør at en har hang til å leke med begge deler. Jeg ville bare leke med biler da jeg var liten. Aldri skjønt interessen for babydukker og andre dukker. Og sønnen min, han leker heller ikke med dukker. Bare biler. Ikke helt sikker på at foreldre har så mye å si der. Mye er biologi, tror jeg.

Tallulah skrev:

De barna som sliter med kjønnsidentiteten sin (til tross for kjønnet oppdragelse) blir akseptert på lik linje som andre barn.

Hva mener du med det? Og hvordan ser dere det? Hvordan vet du de har fått kjønnet oppdragelse? Eller rettere sagt: Hvordan vet du hvilken oppdragelse de har fått?

Hvordan skal man forklare med biologi at noen, enten det er jenter eller gutter, interesserer seg for biler? Akkurat det sliter jeg med å forstå.

Katta skrev:

Hvordan skal man forklare med biologi at noen, enten det er jenter eller gutter, interesserer seg for biler? Akkurat det sliter jeg med å forstå.

... eller liker rosa?

Katta skrev:

Hvordan skal man forklare med biologi at noen, enten det er jenter eller gutter, interesserer seg for biler? Akkurat det sliter jeg med å forstå.

Jeg kan forklare hvordan jeg ser det :

Biologi = ikke sosialisering. Altså arvede egenskaper. Dersom en anerkjenner at det forekommer arvede egenskaper, er hangen til f.eks. biler, et eksempel på hvordan det kan komme til uttrykk. Ikke fordi bildet av en bil er nedarvet. Men fordi utvalget leker er slik at bil blir nærmest ens interesseområde. Noe sånt. Vet ikke om det var så godt forklart.

United skrev:

Jeg kan forklare hvordan jeg ser det :

Biologi = ikke sosialisering. Altså arvede egenskaper. Dersom en anerkjenner at det forekommer arvede egenskaper, er hangen til f.eks. biler, et eksempel på hvrodan det kan komme til uttrykk. Ikke fordi bildet av en bil er nedarvet. Men fordi utvalget leker er slik at bil blir nærmest ens interesseområde. Noe sånt. Vet ikke om det var så godt forklart.

Jeg anerkjenner definitivt at det forekommer nedarvede egenskaper både som følge av kjønnsforskjeller og individueller forskjeller på tvers av kjønn. Men akkurat hangen til å leke med lekebiler sliter jeg med å plassere i en sånn sammenheng uansett hvor mye jeg prøver.

Og selv om jeg definitivt tror det er medfødte forskjeller på gutter og jenter når du ser på populasjoner, mener jeg bestemt at en del av de følgene vi mener dette får er helt feil og ikke et resultat av biologien i seg selv. Det at det er biologiske forskjeller mener jeg på ingen måte er noen grunn til å holde fast på fastgrodde kjønnsrollemønstre hverken blant barn eller blant voksne. Men det er ikke lett å snu dette. Jeg er mer enn middels bevisst på hvilke signaler jeg gir til barna mine i så måte, likevel tror jeg plutten merket min lettelse over at prinsessestøvlene han hadde sett seg ut ikke var å oppdrive i hans størrelse. Selv om jeg ikke sa noe.

Katta skrev:

Hvordan skal man forklare med biologi at noen, enten det er jenter eller gutter, interesserer seg for biler? Akkurat det sliter jeg med å forstå.

Så vidt jeg vet, så mener de at guttebarn interesserer seg mest for leker med hjul fordi gutter i større grad enn jenter foretrekker leker som beveger seg. (Det hadde selvfølgelig vært en mye mer snasen forklaring om det var fordi vi hadde hatt noen tidsreisende som hadde podet inn bilinteressen i neandertalerne, men jeg tror ikke det er reellt. ) NB! Ingen liker, bare rett fra hukomelsen.

Katta skrev:

Jeg er mer enn middels bevisst på hvilke signaler jeg gir til barna mine i så måte, likevel tror jeg plutten merket min lettelse over at prinsessestøvlene han hadde sett seg ut ikke var å oppdrive i hans størrelse. Selv om jeg ikke sa noe.

Min kunne fortelle at han liker Hello Kitty, selv om han er gutt. De møter verden der ute og svarer. Men han har virkelig ikke vært interessert i dukker. Ikke Hello Kitty mer enn at han sa det heller. Tipper det var et spørsmål til meg om det var greit. Så jeg kjøpte Hello Kitty is. Han spiser en del is, jeg er ikke så nøye. Men ikke Hello Kitty, så nå har jeg sagt han kan dele ut til venner som kommer på besøk.

Tallulah skrev:

Selvsagt finnes det gutter og jenter som genuint ikke er opptatt av dukker eller biler. Men det er naivt å tro at det er bestemt av genene. Hele kulturen vår er gjennomsyret kjønnet, og det styrer hvordan vi snakker med barn, hvordan vi reagerer på deres adferd og hvilke inntrykk de blir utsatt for.

Katta skrev:

Hvordan skal man forklare med biologi at noen, enten det er jenter eller gutter, interesserer seg for biler? Akkurat det sliter jeg med å forstå.

Maverick skrev:

... eller liker rosa?

Jeg får være kjerringa mot strømmen, jeg da. Jeg har kun halvskummet artikkelen, jeg har lest en del om forsøk i barnehager i både Sverige og Danmark tidligere. For mange år siden første gang tror jeg, så en ny trend er det ikke.

Jeg synes dette er kjempespennende, og jeg synes eksperimenteringen med språk og kjønn er interessant. Også i barnehagesettingen. Det er fascinerende å lese "Egalias døtre" i 2011 eller når det var, og se at på tross av en voldsom utvikling i forhold til likestilling og bedrede kår for kvinner - så er den akkurat like aktuell i dag som i 1977. Særlig når det gjelder det kjønnede språket. Jeg hadde uten tvil sendt barna til en barnehage med stort fokus på likestilling av kjønn, og fokus på språkbruk, så lenge kvaliteten på barnehagen ellers var god. Jeg synes absolutt at barna skal lære om kjønn, om hvordan barn blir til, jenter som blir gravide og føder, og synliggjøre forskjellen på utovertiss og innovertiss. Jeg synes også det er å dra strikken for langt å bruke begrepet "hen". Men jeg tenker at man kan la barna "være" sitt kjønn og utvikle kjønnsidentitet, på tross av at vi endrer på hvordan vi bruker språket (og her tenker jeg ikke på "hen", men veldig mange andre begreper vi bruker uten å tenke over at det er kjønnet) og på tross av at barna gis større frihet til å velge interesser uten en i stor grad kjønnet sosial innlæring

United skrev:

Hva mener du med det? Og hvordan ser dere det? Hvordan vet du de har fått kjønnet oppdragelse? Eller rettere sagt: Hvordan vet du hvilken oppdragelse de har fått?

Fordi 99,9% av barn får kjønnet oppdragelse (som en motsetning til kjønnsnøytral).

Niobe skrev:

Kjønnsløs oppdragelse. Det fungerer sikkert fint den dagen mennesker er kjønnsløse.

Ja, jeg håper det blir slik en dag!

Katta skrev:

Det er rart dette med jenter og biler. Som voksen er det lov til å være opptatt av både biler og kjoler. Det burde egentlig gå an når man er liten også.

Det går da virkelig an nå også?

Palmen skrev:

En slik oppdragelse må da fordre en omtrent sektlignende tilværelse uten noen som helst form for interaksjon med uinvidde- for at konseptet ikke skal sprekke? J
Uansett mener jeg dette er tullete.

Det samme tenker jeg.

shute skrev:

...men hva er egentlig kjønnsidentitet? Hva innebærer det?

Så vidt meg bekjent er det ikke mer komplisert enn at man føler tilhørighet med (normalt sett) sitt eget kjønn. De som ikke gjør det, som føler tilhørighet med det andre, sliter med det og det er blant dem man finner ønsker om det som nå kalles kjønnsbekreftende operasjon. Jeg kunne sikkert funnet masse lenker og annet, men jeg er på iPad og i forbifarten, så det blir ikke noe.

Jeg var for øvrig hverken opptatt avdukker eller biler som barn. Det var like kjedelig begge deler. Lego derimot, det var saker.