Kjønnsløs oppdragelse

Det med å tilby begge kjønn ulike typer leker og ikke la kjønn styre hva slags forventninger vi har til dem så langt vi greier synes jeg imidlertid er en fin ting. Jeg mener at barna godt kan få definere hvem de er uten at det skal påvirke at de i tillegg får føle seg som 100% gutt eller 100% jente. Man kan godt være ei jente som liker å gå i kjoler og leke i sandkassen med biler uten at det hindrer henne i å være feminin. Og en gutt har ikke vondt av å utvikle sine omsorgsegenskaper ved rollelek i dukkehuset, det gjør han heller ikke til mindre gutt.

På skolen hos oss leker jenter hovedsaklig med jenter og gutter hovedsaklig med gutter, men det er ganske mye lek på tvers av kjønn også, og jeg tror det hadde vært mer om foreldre hadde oppmuntret mer i den retningen, foreldre har det jo med å jobbe mest for å få barnet inn sammen med andre barn av samme kjønn når de velger hvem de inviterer hjem etc. Begge mine gutter leker mest med gutter, men har også gode jentevenner på skolen, men som de er mindre sammen med på fritiden.

United skrev:

Kanskje. Men idet de begynner på skolen må de velge. Der leker jenter med jenter og gutter med gutter.

Jaha? Mine sønner leker begge med jenter. Både på skolen, og i fritiden. Med gutter også.

Ellers synes jeg fanatisme er slitsomt uansett hvilket felt det er på, og jeg har ikke lest artikkelen.

Det er jo ein himmel stor forskjell på å gje barn ein oppvekst uten vekt på kjønnsroller, dvs. jente- og guteleiker, jente- og gutevener osv., og det og ikkje fortelje barnet ditt om det er gut eller jente. Det første er berre sunt i mine auge, mens det siste har eg vanskeleg for å sjå vil føra noko godt med seg i lengden. Samfunnet er ikkje tilrettelagd for kjønnslaus oppdraging, og det er eg veldig glad for. Dersom alle skulle gå over til kjønnslaus oppdraging undrer eg meg over kva samfunn me vil få. Korleis vil det påverke verden?

nolo skrev:

Som med det meste annet av ekstrem art er jeg skeptisk så det holder. Å gi barna den omsorgen de trenger uavhengig av kjønn er selvsagt. Gutter skal få gråte eller gå i kjole eller lære å brodere eller hva det nå var som var utelukket for guttebarn før i tiden, og jenter må få leke med sverd og gå med slips og hva har du, uten at kjønn kommer i veien, men å holde hemmelig at det finnes ulike kjønn høres bare sløkket ut.

Inagh skrev:

Altså, en ting er å legge til rette for at barn skal ha like utfordringer og muligheter, uansett om de er jenter eller gutter. Man kan oppmuntre til at gutter velger dukker og jenter velger traktorer, at gutter velger å bli førskolelærere, jenter velger å bli ingeniører - velge fritt ut fra interesser og evner.

Noe helt annet er å innbille seg at de kan viske ut kjønnsidentiteten totalt. Barn vet om de er gutter eller jenter, fra en ganske tidlig alder. Jeg mener og at barn trenger gode rollemodeller for å utvikle sin kjønnsidentitet, og da ikke skulle få kalle pappa for pappa og mamma for mamma, det blir for dumt i mine ører.

Puslingen skrev:

Sjarmerande.

Mine tanker er at barn som er oppdratt på den måten, vil få store problemer med å finne sin eigen identitet. Og det er jo den som gjev oss personlighet og byggjer opp det mennesket me er. Små barn er opptatt av å finna sin plass i livet, og med ein kjønnslaus oppdraging må det jo føra til at dei vert forvirra.

Fluke skrev:

Vi gjør vel det som United mener er tøysete. Jeg hadde det selv på den måten og syns det var helt ok. Her tilbys leker av alle slag både til gutt og jente, men vi ser at de tenderer til å velge "tradisjonelt" (storebror foretrakk klart gravemaskiner og andre store kjøretøy, mens lillesøster ofte bærer rundt på babydukke). Lillesøster får ikke Hello Kitty-greier før hun selv ber om det (og da må jeg nok ta en runde eller fire med meg selv før hun kan få det), men ellers har hun ok utvalg av varierte leker og leker i grunnen med alt.

Kjønnsløst som det beskrives i artikkelen her høres ut som om noen har tatt det hele litt vel langt.

Katta skrev:

Det med å tilby begge kjønn ulike typer leker og ikke la kjønn styre hva slags forventninger vi har til dem så langt vi greier synes jeg imidlertid er en fin ting. Jeg mener at barna godt kan få definere hvem de er uten at det skal påvirke at de i tillegg får føle seg som 100% gutt eller 100% jente. Man kan godt være ei jente som liker å gå i kjoler og leke i sandkassen med biler uten at det hindrer henne i å være feminin. Og en gutt har ikke vondt av å utvikle sine omsorgsegenskaper ved rollelek i dukkehuset, det gjør han heller ikke til mindre gutt.

Jeg slutter meg til det dere skriver her.
Tenker at å dra det så langt som beskrevet i artikkelen er idioti.
Minner om trenden med grenseløs oppdragelse på starten av 90-tallet.

United skrev:

Kanskje. Men idet de begynner på skolen må de velge. Der leker jenter med jenter og gutter med gutter.

Det har aldri vært tilfelle ved "vår" skole. Gutter og jenter leker sammen, både på skole og i fritiden.

Såkalt kjønnsløs oppdragelse er jo så tullete og teit at jeg bare må le av det.

United skrev:

Da jeg startet var det i hvert fall sånn. Store skoler, om det har noe å si. Og her ser det ut til å være sånn. I barnehagen også, faktisk. De som er 4-6 år.

Det er gjerne det vanligste, men det er langt fra det eneste. Mine to yngste har venner av begge kjønn. Eldstemann lekte bare med gutter, men nå har han fått øynene opp for at jenter eksisterer også. (han er 14)

ikke pappa/mamma men "forelder"?

Jeg tror kjønn er en viktig del av barns identitet. Men alt med måte. Noen foreldre har før barnet ble født bestemt at det blir en liten, rosa prinsesse som liker alt sukkersøtt. La barna bestemme selv.

Men jeg ønsker meg flere babyklær/skisko/skøyter/jakker osv i feks grønt og gult, man trenger ikke kle babyer i enten rosa eller lyseblå.

Puslingen skrev:

Dersom alle skulle gå over til kjønnslaus oppdraging undrer eg meg over kva samfunn me vil få. Korleis vil det påverke verden?

Dersom alle gjorde det, ville det ikke lenger være stigmatiserende. Da er det vel egentlig ganske uproblematisk.

Kjønn er en biologisk faktor vi tillegger stor vekt i vår sortering av mennesker. Om det ikke lenger ble vektlagt, ville det nok også spilt mindre rolle i identitetsdannelsen.

Kjønnsløs oppdragelse. Det fungerer sikkert fint den dagen mennesker er kjønnsløse.

United skrev:

Det var moderne på 70-tallet også, men da i form av å tilby like leker og sånt. Tøysete.

Hæ? Mener du virkelig at dette er tøysete?

Jeg tilbyr sønnen min dukker og bamser, det eneste han bryr seg om er traktorer og fly. Og de to tingene er han til gjengjeld lidenskapelig opptatt av. På den andre siden vil han gjerne ha hårspenne når vi står sammen på badet om morgenen.

Det er rart dette med jenter og biler. Som voksen er det lov til å være opptatt av både biler og kjoler. Det burde egentlig gå an når man er liten også.

Men det er interessant dette med kjønn. Hva betyr det egentlig? Selvfølgelig må man jo fortelle unger hva slags kjønn de har, men hva bør det ha å si utover ulik rolle når man skal få barn?

Er det ikke lov å være opptatt av både biler og kjoler når man er barn altså? Sånn uavhengig av om man er jente eller gutt?

Før jeg åpner flåkjeften min vil jeg minne om at jeg er barn av hippiegenerasjonen og har nå vært mor selv i 14 år. Mine meninger er basert på den erfaring dette har gitt meg.

Here we go;

Såkalt kjønnsløs oppdragelse er noe av det aller aller dummeste jeg har lest om. Voksne som ser på egne og andres barn som forsøkskaniner de kan teste ut sin schempeoriginale metoder på burde ha dask med iskald øse på henholdsvis pupp og pung.

At en eller annen Einstein der ute ikke fikk leke med biler/Barbie/storesøsters sminke/storebrors Action Man da vedkommende var barn, gir ikke tillatelse til å overføre sine egne, høyst subjektive traumer til neste generasjon unger.

Kjønnsløs? Kjønnsløs?!

Og hva i steike er så galt med å knytte identiteten sin til kjønnet sitt? Unger begriper at man kan både ha utovertiss og like sminke, det er voksne som ikke klarer å tenke utenfor boksen. Å være gutt eller jente gir deg ikke andre begrensninger enn de du blir pådytta av velmenende, men akk så tankeløse voksne.

Å kaste bort dyrebare år av barns liv på dette pisset og kalle det en form for frigjøring er helt på trynet. Det vil skape en ny usikkerhet blant ungene; er jeg som jeg skal, siden jeg foretrekker ting mamma/pappa mener at jeg ikke trenger?

Jeg blir god gammeldags forbanna av både klikk.no (en nettside som bringer oss "artikler" av typen "Hertuginnen av Cambridge har gått til innkjøp av sesongens hotteste bukser.") og av at hver generasjon foreldre inneholder noen idioter som tror de er iferd med å finne opp kruttet på nytt.

Kjønnsløs meg midt på kneet.

Input skrev:

Er det ikke lov å være opptatt av både biler og kjoler når man er barn altså? Sånn uavhengig av om man er jente eller gutt?

Jo, jeg håper jo det, men det blir ofte laget båser synes jeg. Enten leker man med biler og med "gutta" og da følger det med en lite pyntete adferd ellers. Eller så er man opptatt av kjoler og prinsesser og dukker.

Dette er visvas og erkesludder fra ende til annen. det viktige må jo være å lære ungene at kjønn ikke begrenser dem, ikke å begrense kjønnsidentitet. Makan!

Nenne skrev:

ikke å begrense kjønnsidentitet.

...men hva er egentlig kjønnsidentitet? Hva innebærer det?

Katta skrev:

Jo, jeg håper jo det, men det blir ofte laget båser synes jeg. Enten leker man med biler og med "gutta" og da følger det med en lite pyntete adferd ellers. Eller så er man opptatt av kjoler og prinsesser og dukker.

Jeg tror sønnen min blir ganske lei seg om han ikke får lov å "ynte mæj" selv om han liker traktorer og fly. Jeg blir litt sint av ordet guttejente.

Eg har to jenter som stadig vert omtala som gutejenter, og det irriterer meg. Dei er jenter, og dei gjer som dei vil. Om dei ynskjer å leika med gutar så vær så god. Eg har også ein bror som i ein alder av 6 år grein seg til kjole og musefletter fordi alle venninnene hans hadde det. La born få prøva og testa og sjølv gjer seg opp ei meinig om livet, og la dei ha vaksne som støtta til å losa seg trygt gjennom. I staden for at me vaksne brukar borna til å testa ut meir eller mindre forståelige idear.

Input skrev:

Jeg tilbyr sønnen min dukker og bamser, det eneste han bryr seg om er traktorer og fly. Og de to tingene er han til gjengjeld lidenskapelig opptatt av. På den andre siden vil han gjerne ha hårspenne når vi står sammen på badet om morgenen.

Sånn har vi det også. Knerten har rett som det er klemme i håret, både her og i barnehagen. Er så fin atte 🙂
Dukke har han også, storesøstra sin babyborn dukke. Den har jeg hentet fram bestemorstrikkede klær til og kjøpt nye bleier 🙂 Den lekes sjeldnere med enn togene men innimellom så er den absolutt aktuell.

Forøvrig syns jeg mye av det du sa Mammaheksa var mat i