Forskjellige kjærlighetsspråk

Jeg ser i debatten om Tårnfridsaken, at det blir fremsatt påstand om at det mest verdifulle for alle barn er tid sammen med foreldrene. (Nå generaliserer jeg voldsomt.)
Da jeg giftet meg med mannen min, fikk vi bl.a. en bok til bryllupet som heter "kjærlighetens 5 språk", den handler om at alle har et primært kjærlighetsspråk, og forfatteren kaller disse språkene for:
-tid
-anerkjennende ord
-nærhet
-tjenester
-gaver

Dersom det denne forfatteren påstår stemmer, så kan et barn være fornøyd med kort tid sammen med foreldrene, dersom det f.eks. er gaver som er dette barnets primære kjærlighetsspråk. (Da ser jeg bort fra barnets første leveår.)

Er det noen som har noen tanker eller erfaringer rundt dette temaet?

Jeg har også lest boken, og jeg synes den har et poeng 🙂.

annemede skrev:

Da jeg giftet meg med mannen min, fikk vi bl.a. en bok til bryllupet som heter "kjærlighetens 5 språk", den handler om at alle har et primært kjærlighetsspråk, og forfatteren kaller disse språkene for:
-tid
-anerkjennende ord
-nærhet
-tjenester
-gaver

Dersom det denne forfatteren påstår stemmer, så kan et barn være fornøyd med kort tid sammen med foreldrene, dersom det f.eks. er gaver som er dette barnets primære kjærlighetsspråk. (Da ser jeg bort fra barnets første leveår.)

Er det noen som har noen tanker eller erfaringer rundt dette temaet?

Nja. Uten å ha lest boka vil jeg tro at annerkjennelse, nærhet og tid vil være mer betydningsfult enn gaver.
De aller fleste klarer seg uten gaver og vil kunne føle seg elsket uten å få gaver.
Derimot tro jeg ikke at man er trygg på at en er elsket i en relasjon som er uten nærhet, annerkjennelse og tid sammen.

annemede skrev:

Dersom det denne forfatteren påstår stemmer, så kan et barn være fornøyd med kort tid sammen med foreldrene, dersom det f.eks. er gaver som er dette barnets primære kjærlighetsspråk.

😕 😕 GAVER?!

Gaver er selvfølgelig ikke verdt noenting om det er den eneste oppmerksomheten.

Men at tiden skal fylles med annerkjennende ord og nærhet - der har boken (og du) et viktig poeng.

Det er liten vits i å ha masse tid med barnet, om tiden brukes til kjefting og ignorering.

Zoë skrev:

😕 😕 GAVER?!

Gaver er selvfølgelig ikke verdt noenting om det er den eneste oppmerksomheten.

Men at tiden skal fylles med annerkjennende ord og nærhet - der har boken (og du) et viktig poeng.

Det er liten vits i å ha masse tid med barnet, om tiden brukes til kjefting og ignorering.

Du forutsetter at alle er lik deg her. Poenget i boka er at vi alle har et par kjærlighetsspråk som dominerer. Det er det/de språket/-ene andre bør bruke for virkelig å kommunisere sin kjærlighet til oss... eller det/de språket/-ene vi selv gjerne velger å bruke når vi vil vise noen at vi er glad i dem.

Nooria skrev:

Du forutsetter at alle er lik deg her. Poenget i boka er at vi alle har et par kjærlighetsspråk som dominerer. Det er det/de språket/-ene andre bør bruke for virkelig å kommunisere sin kjærlighet til oss... eller det/de språket/-ene vi selv gjerne velger å bruke når vi vil vise noen at vi er glad i dem.

Men er dette en bok som omhandler parforhold?
For da er det jo i tilfelle ikke relevant for mors- og farskjærligheten.

Zoë skrev:

Men er dette en bok som omhandler parforhold?
For da er det jo i tilfelle ikke relevant for mors- og farskjærligheten.

Dette med å se hverandres kjærlighetsspråk er veldig nyttig for par, men det er også nyttig for andre mennesker vi omgir oss med.

Men selvfølgelig vil ikke et barn ha nok med gaver og ikke tid/nærhet.

Zoë skrev:

Men er dette en bok som omhandler parforhold?
For da er det jo i tilfelle ikke relevant for mors- og farskjærligheten.

Det skal visstnok finnes en tilsvarende bok for mors- og farskjærligheten i forhold til barna, men jeg har ingen erfaring med det.

Zoë skrev:

😕 😕 GAVER?!

Gaver er selvfølgelig ikke verdt noenting om det er den eneste oppmerksomheten.

Men at tiden skal fylles med annerkjennende ord og nærhet - der har boken (og du) et viktig poeng.

Det er liten vits i å ha masse tid med barnet, om tiden brukes til kjefting og ignorering.

Det kommer an på hva du definerer som gaver det. egenproduserte ting er flotte gaver som krever mye av giveren. Hvis jeg har brukt en hel kveld på å bake og pynte en kake slik at den blir akkurat slik mottakeren ønsket seg tror jeg det er en gave som mottakeren vet å sette pris på og som mottakeren ser og forstår at det ligger mye tid og omtanke bak, selv om mottakeren er et lite barn.

Selvfølgelig ser jeg verdien av gaver - særlig slike som betyr noe ekstra.

Jeg ville bare si at gaver alene ikke kan gjøre noen lykkelig. Samt at de også mister sin verdi om det blir for ofte - ihvertfall slike kjøpt-i-forbifarten gaver.

Jeg liker ikke noe særlig sånne gaver jeg heller da, men jeg ser jo at enkelte har veldig glede av det, og jeg tolerer vel svigermor også en smule annerledes etter at jeg ble litt voksnere. Hun elsker å få gaver og å gi bort gaver, og forstår ikke at andre ikke synes det er greit å få gaver hele tiden.

annemede skrev:

Er det noen som har noen tanker eller erfaringer rundt dette temaet?

Jeg har lest boken og syntes den var veldig interessant. Jeg tror alikevel ikke den er relevant for barn. Jeg tror at grunnen til at voksne er slik at de snakker forskjellig "kjærlighetsspråk" er nettopp på grunn av oppveksten. Alle mennesker har de samme følelsene, men det er kulturelt hvordan man skal uttrykke kjærligheten. Jeg tror at grunnen til at enkelte ser på det som en stor kjærlighetserklæring å få gaver er at de er opplært til at det er slik kjærlighet uttrykkes. På samme måte er det enkelte som opplever sjalusi som en kjærlighetserklæring etc.

Jeg tror derfor at barn vil merke oppriktigheten hos foreldrene sine. Jeg tror også derfor at barn vil kunne differensiere mellom gaver som er gitt med ekte kjærlighet og barnet beste i tankene og gaver som er gitt som avlat for samvittighetsgnag hos foreldrene.

Jeg er forresten en tjeneste-kjærlighets-type. For meg betyr det mye mer at folk faktisk gjør noe enn hva de faktisk sier.

him skrev:

Jeg er forresten en tjeneste-kjærlighets-type. For meg betyr det mye mer at folk faktisk gjør noe enn hva de faktisk sier.

Jeg også!

Jeg synes at masse snakk uten at noe av det underbygges med handling er helt verdiløst.
Hva hjelper det vel om mannen snakker masse om at han er glad i deg, om han aldri viser sin kjærlighet gjennom praktisk omsorg og omtanke i hverdagen?

Zoë skrev:

Jeg synes at masse snakk uten at noe av det underbygges med handling er helt verdiløst.
Hva hjelper det vel om mannen snakker masse om at han er glad i deg, om han aldri viser sin kjærlighet gjennom praktisk omsorg og omtanke i hverdagen?

Men mannen min er stikk motsatt! Han setter utrolig lite pris på tjenester, men blir kjempeglad for komplimenter, verbal annerkjennelse og tilbakemeldinger. Det er veldig merkelig for meg, men ... på den andre siden passer vi bra sammen, da. Han gjør all jobben og jeg kommenterer den, så blir vi fornøyde begge to. 😀

him skrev:

Men mannen min er stikk motsatt! Han setter utrolig lite pris på tjenester, men blir kjempeglad for komplimenter, verbal annerkjennelse og tilbakemeldinger. Det er veldig merkelig for meg, men ... på den andre siden passer vi bra sammen, da. Han gjør all jobben og jeg kommenterer den, så blir vi fornøyde begge to. 😀

Fantastisk!! 😀

Forresten... Nå går det opp et lite lys for meg her...
Kanskje mannen min er som din?

Jeg sier stadig at jeg er glad i han. Men når jeg virkelig vil vise min kjærlighet, gjør jeg det alltid ved å gjøre noe for han. Og jeg synes ikke han blir like hoppende glad for det som jeg ville blitt!
Men han elsker at jeg gir han spesifikke komplimenter og forteller hvorfor jeg er så glad i han.
Kanskje jeg må endre taktikk? 😕

Min mann elsker å gi meg komplimenter. Det er jo veldig hyggelig, men som him så blir jeg enda gladere når han viser sin kjærlighet ved handlinger. Jeg gjør det jo slik mot ham, men kanskje han egentlig ville satt mer pris på at jeg ga ham verbale komplimenter? Jeg må jammen spørre ham om det.

Jeg har gjort masse ting for at mannen min skulle se hvor glad jeg var/er i ham, men han har liksom ikke lagt merke til det, ei heller da jeg sa: se hva jeg har gjort for deg i dag, ble han videre begeistret, så nå stresser jeg mindre, har mer overskudd, og har en mer fornøyd mann. (Det er nok litt mer sammensatt enn som så da ...)