Hvor mange bøker har dere?

Wix skrev:

Jeg er visst i det kvantitative hjørnet for tida, jeg bare kom på at antall bøker i huset er et spørsmål som i en del forskning brukes som indikator på familiens "kulturelle kapital". Er litt nysgjerrig og lurer på hvor stor den kulturelle kapitalen er blant FPerne. 🙄

Jeg vil jo umiddelbart tro at det er antall leste bøker som utgjør den kulturelle kapitalen, ikke de som står i hylla. 😛 Neida, jeg skjønner hva du mener. Vet ikke helt sikkert hvor mange vi har, må kanskje telle når jeg kommer hjem.

Jeg har ganske mange, men kommer aldri til å telle dem. Mange av de har jeg ennå ikke lest engang.

Dragen skrev:

Mange bøker er ikke nødvendigvis et tegn på høy kulturell kapital. Det kan like gjerne være et tegn på dårlig samlingsutvikling og manglende kassasjonsrutiner.

Det kan du si, men det er nok mer unntaksvis tilfellet. Jeg hørte om en undersøkelse (fra en litt.-viter, vel å merke... ) hvor de hadde påvist statistisk sammenheng mellom antall bøker i barndomshjemmet og hvor høy utdanning barna tok. Hva slag bøker det var, hadde ikke signifikant påvirkning. Bare antallet. Sprøtt, egentlig.

Vi har sånn ca 15 hyllemeter, medregnet fag og sånt.

Bequita skrev:

Det kan du si, men det er nok mer unntaksvis tilfellet. Jeg hørte om en undersøkelse (fra en litt.-viter, vel å merke... ) hvor de hadde påvist statistisk sammenheng mellom antall bøker i barndomshjemmet og hvor høy utdanning barna tok. Hva slag bøker det var, hadde ikke signifikant påvirkning. Bare antallet. Sprøtt, egentlig.

Vi har sånn ca 15 hyllemeter, medregnet fag og sånt.

Det er vel ikke antallet bøker i hus, men lesegleden til foreldre som er utslagsgivende der vil jeg tro. Ofte følges de to tingene, men ikke alltid. I hvert fall ikke om man snakker om forskjeller på 15 og 50 hyllemetre. Har man 1 hyllemeter bøker i hus er vel sannsynligheten stor for at man ikke er særlig glad i å lese.

Det er klart det er viktigere å lese bøker enn å ha dem - altså, det er "bedre" å låne og lese masse biblioteksbøker og ikke eie noen selv, enn å eie masse bøker man aldri leser. Men jeg er oppvokst med masse bøker rundt meg, og synes absolutt det i seg selv har en verdi. Jeg har brukt mye tid på å kikke i bokhyllene til foreldrene mine, fra jeg var liten, og vet stort sett navn og forfatter på alt de har - jeg har sett på og bladd i mange av de bøkene jeg ikke har lest, jeg har kanskje lest én bok av en forfatter, men kjenner til tre-fire andre, jeg har begynt på mange og lagt dem fra meg igjen, jeg har sett på hva faren min leser (og veldig ofte snappet opp disse og ikke latt ham få dem igjen før jeg var ferdig med den selv ), og vært til stede når han har pakket ut kofferten etter å ha vært på boksalg. 😀

Det har vært med på å utvikle den generelle kunnskapen om og interessen for bøker som jeg har hatt siden jeg gikk i barnehage, og jeg har alltid ønsket at mitt/mine barn skulle vokse opp omgitt av bøker (og plater, som jeg har litt det samme forholdet til) på samme måte som jeg gjorde selv - bli kjent med dem av utseende, lære navnene, kikke på dem, finne ut at det ikke er noe for meg og velge noe annet i stedet, komme tilbake etter et par år og prøve igjen og få en helt annen opplevelse av det, og kunne snakke med de andre i husholdningen om hva de synes om den og den boken (eller platen) og hva annet de kan anbefale og slikt.

Bequita skrev:

Det kan du si, men det er nok mer unntaksvis tilfellet. Jeg hørte om en undersøkelse (fra en litt.-viter, vel å merke... ) hvor de hadde påvist statistisk sammenheng mellom antall bøker i barndomshjemmet og hvor høy utdanning barna tok. Hva slag bøker det var, hadde ikke signifikant påvirkning. Bare antallet. Sprøtt, egentlig.

Vi har sånn ca 15 hyllemeter, medregnet fag og sånt.

Det er nok noe i det. Men det blir vel litt som å si at barn som fikk høre på Mozart mens de lå i magen blir smartere enn andre barn. Til sist handler det vel om overskudd hos foreldrene.

Vi har også rundt 15 hyllemeter, trur eg. Pluss noen bøker på do, selvsagt.

Vesla her har absolutt mest bøker av oss. Hun elsker å lese, og vi leser masse sammen med henne. Kjøper bøker i hopetall i bruktbua, og hun leser dem jo igjen og igjen og blir aldri lei. Men JEG leser sjelden samme bok mer enn EN gang, derfor ser jeg ikke vitsen med å ha dem stående. Skjønner jo at andre tenker annerledes altså. Men kommer noen hjem til oss vil de nok kanskje tenke "jøss, her leses det lite" men det gjør det altså IKKE. 😀

Skilpadda skrev:

DMen jeg er oppvokst med masse bøker rundt meg, og synes absolutt det i seg selv har en verdi.

Synes det er morsomt hvor forskjellig vi tenker. 🙂 Selv bryr jeg meg ikke om noen av delene. Alle DVD-ene til ungene er rippet og brent på blanke plater med dymo tape. Praktisk, men du misser coveret og utseende. Samme gjelder ungenes musikk. All musikken (og lydbøker) til oss voksne er brent og ligger på PC. (Jeg tenkte opprinnelig å kvitte meg med CD-platene, men mannen - og alle på FP - blånektet.) Filmer som vi selv har sett blir satt i kjelleren når vi er ferdig med dem. Bøker har jeg noen av, men jeg føler selv at jeg har et lite sentimentalt forhold til dem - unntaket er tegneserier, men der lar det seg gjøre å ta de over til et annet medium uten vidre.

Vi har endel bøker, men absolutt ikke mange nok.

Jeg klarer ikke gi bort eller kaste noen av mine bøker. Virkelig ikke. Bestemoren min som er gammel journalist bor i en leilighet som har bokhyller allover, og jeg elsker det stedet!

Iset skrev:

Men kommer noen hjem til oss vil de nok kanskje tenke "jøss, her leses det lite" men det gjør det altså IKKE. 😀

Det kan sikkert folk tenke her også når de ser vår halve hyllemeter i stua+ ungenes ene hyllemeter i spisestua.
All annen litteratur er studd vekk på rom som ikke uvedkommende slipper inn i Bøker er støvsamlere og for meg som ikke gidder å tørke støv oftere enn nødvendig er det ålreit å oppbevare dem på et rom hvor det ikke spiller noen rolle om det er støvete eller ikke.

him skrev:

Synes det er morsomt hvor forskjellig vi tenker. 🙂 Selv bryr jeg meg ikke om noen av delene.

Jeg bryr meg ikke så mye om det nå, men når jeg tenker tilbake på hvor mye glede jeg har hatt av bokhyllene (og platehyllene) til mamma og pappa i oppveksten, så ser jeg veldig verdien av å ha "kulturuttrykkene" stående fremme og tilgjengelig for ungene. For oss gjelder dette også film; når poden blir litt større, kan han sikkert finne mye interessant og morsomt ved å ha DVD-hyllene våre tilgjengelig. (Det samme gjelder i grunnen oss selv også; det er morsommere å bla i originalcoverne når man skal prøve å finne ut hva man har lyst til å se i kveld.) Og akkurat dette er hovedargumentet mitt for å ikke pakke vekk alle CD-ene, selv om vi i praksis utelukkende spiller musikk via iTunes nå, og ripper alt vi har til harddisk. (Det kan godt hende CD-ene ryker likevel, når det blir desperat behov for veggplass, men så lenge det er mulig, vil vi gjerne ha dem der.)

Jeg har et elsk-forhold til biblioteket og det er der jeg har drømt meg bort i bokhyllene. Nå er vi heldige å bo bare 200 meter fra et bibliotek og vi besøker det ofte. Ungene elsker å være med dit og ha med seg bøker hjem. Bøkene vi har her i hus får de ikke kikket på på samme måte da de, som nevnt over er stuet bort.

Jeg vet ikke hvor mange bøker vi har, men ikke så mange som de fleste i denne tråden. Kanskje 500. Jeg kjøper stadig bøker og liker å eie bøkene jeg leser. Jeg er en samler som leser.

Jeg klarer ikke kvitte meg med bøker, jeg tror jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har gjort det og da er det noen som har vært så skrekkelig dårlig at de ikke er verdt papiret de er trykket på.

Kanskje omkring 200. For noen år siden hadde jeg en skikkelig rydderunde og ga bort veldig mye drittbøker til brukthandelen. Etter det er jeg blitt veldig flink til å låne på biblioteket i steden for å kjøpe.