Delt bosted, hvor lenge hos hver?

Kommer dere til å få mer hjelp fra FVK? Det høres nyttig ut i hvert fall for deg. Å få hjelp til å sortere tanker i den sånn situasjon er aldri dumt.

Tjorven skrev:

Kommer dere til å få mer hjelp fra FVK? Det høres nyttig ut i hvert fall for deg. Å få hjelp til å sortere tanker i den sånn situasjon er aldri dumt.

Ja vi har ny time neste fredag 🙂
Skulle ønske jeg kunne bruke henne for meg selv, men men. Jobber knallhardt for ikke å havne i kjelleren for dit vil jeg ikke en gang til

star skrev:

Da har vi vært på mekling. Han la fram sine ønsker og jeg la fram mitt med ønske om hovedomsorgen fordi jeg syns 2 uker borte er aaaalt for lenge. Det var damen på FVK helt enig med meg om, og ikke trodde hun mannen ville få igjennom det i retten heller. Altså hvis han absolutt stod på sitt for jeg vil nekte på det.
Men mannen så argumentet han også, så jeg får vel hovedomsorgen. Han ble i stuss når han skjønte at da kan jeg flytte hvor jeg vil, men lenger kom vi ikke på den timen.

Angående bosted så blir jeg vel boende her fram til sommeren. Så blir det ikke fullt så stor omveltning for gutta. Og jeg kan også søke jobber hjemme og barnehageplass til lillebror i fred og ro hvis det er det jeg ønsker. Dette har jeg også sagt klart i fra om til mannen. FVK-damen var også enig at jeg burde bruke litt tid på den avgjørelsen og det er sikkert riktig. Hun leste meg som en åpen bok for hun kom med kommentarer her og der som jeg ikke trodde jeg viste (hun er psykolog)
Men nå må jeg finne en plass å bo for om 3 uker er jeg husløs

Du må melde fra om flytting 6 uker før du skal flytte og da kan han gå til retten for å få hovedomsorgen med begrunnelse på at barna ikke skal få så store omveltninger. Det stemmer ikke at du bare kan flytte med hovedomsorgen. Du kan i realiteten får beskjed fra retten om at du gjerne må flytte, men det blir uten ungene.

Garbella skrev:

Du må melde fra om flytting 6 uker før du skal flytte og da kan han gå til retten for å få hovedomsorgen med begrunnelse på at barna ikke skal få så store omveltninger. Det stemmer ikke at du bare kan flytte med hovedomsorgen. Du kan i realiteten får beskjed fra retten om at du gjerne må flytte, men det blir uten ungene.

Rekker ikke noen 6-ukers frist uansett siden alle må ut av huset innen 1.desember. Men jeg blir jo boende her forleøpig fordi det blir for knapp tid til å gjøre noe annet. Skal jeg flytte hjem så blir jo ikke det før til sommeren så da får han jo beskjed i god tid.

star skrev:

Rekker ikke noen 6-ukers frist uansett siden alle må ut av huset innen 1.desember. Men jeg blir jo boende her forleøpig fordi det blir for knapp tid til å gjøre noe annet. Skal jeg flytte hjem så blir jo ikke det før til sommeren så da får han jo beskjed i god tid.

Jeg skrev klønete: om du nå blir boende i nærheten og så vil flytte f.eks til sommeren så har du 6 ukers varslingsplikt. Da kan han gå til sak mot deg. Vær obs og forberedt på at det faktisk kan skje.

Garbella skrev:

Jeg skrev klønete: om du nå blir boende i nærheten og så vil flytte f.eks til sommeren så har du 6 ukers varslingsplikt. Da kan han gå til sak mot deg. Vær obs og forberedt på at det faktisk kan skje.

Jepp, den er jeg klar over
Men takk for all oppklaring

star skrev:

Ja vi har ny time neste fredag 🙂
Skulle ønske jeg kunne bruke henne for meg selv, men men. Jobber knallhardt for ikke å havne i kjelleren for dit vil jeg ikke en gang til

Men det tror jeg du kan, få time alene hos familievernkontoret, altså. Tenk deg grundig om, Star! Jeg er også alene, har hovedomsorgen og vurderer også flytting hjem, men helst ikke før til sommeren slik at barna får ro og trygghet og kan bli ferdige her med dette bhg året. Vanskelig å vite hva man skal gjøre, hva som er mest rett osv.

Jeg kjenner noen som praktiserer 14 dager. Det fungerer visstnok veldig bra for ungene for de får liksom tid til å lande litt hos den forelderen de skal være hos. Det er selvsagt tungt å være alene uten ungene i 2 uker, men man innstiller seg jo på det som er. Og de har nå begynt å fokusere på fordelene. Man har liksom lengre tid til å få gjort ting på - både som alenevoksen og sammen med ungene. Det er lang nok tid til å få en normal hverdag.

Uansett, lykke til.

Snuppa mi har bodd en uke hos meg og en uke hos pappaen sin fra hun var 7 år. Nå blir hun 9 år og det fungerer veldig bra. Fler fra klassen hennes har det også slik og jeg tror at det har gjort så det har vært lettere for henne å takle. Hun er liksom ikke alene om det.

Hun gleder seg alltid i slutten av hver uke da hun skal bytte. Jeg tror ikke det hadde vært greit for henne med 14 dagers periode, en uke for henne er lenge nok virker det som. Heldigvis er pappaen hennes og jeg veldig gode venner så det hender vi gjør ting sammen alle tre også. 🙂

Først og fremst, star: Det er en tøff og vanskelig periode dere alle sammen skal gjennom nå, og du trenger all den styrke, hjelp og oppmuntring du kan få nå.

Det å skulle ha barna annenhver uke (eller hver fjortende dag) har både fordeler og ulemper. Det er rett og slett noe man må tenke veldig nøye gjennom. Som mor (og spesielt siden jeg får forståelse av at det uansett har vært du som har hatt hovedomsorgen hittil i forholdet) er det nærmest utenkelig å ikke skulle se barna sine på to uker. To uker er fryktelig lenge, det er en halv måned, det.

Men det må også tas hensyn til hvilken livssituasjon pappa'n er i. Hvis han er bortreist eller bare tidvis tilgjengelig i to uker i slengen, ja så burde man prøve å tilrettelegge for at barna får se ham mer de to ukene han faktisk er tilgjengelig. Samtidig må man huske på at stabilitet er viktig. Det å vite hvor man skal sove og hvem av foreldrene man skal være sammen med bør aldri være en overraskelse.

Å ha god kontakt med begge foreldrene er særs viktig! Derfor tenker jeg at dette med hvor dere skal bo bør avklares, jeg! Da jeg traff mannen min kunne han ikke flytte ut av det borettslaget han bodde i. For avtalen var at ungene skulle ikke måtte gå langt for å komme mellom foreldrene. Dette gjorde jo også at venner som kom for å spørre etter ungene de gangene de var hos moren, nærmest kunne gå rundt hjørnet for å finne de. Dermed falt ikke ungene ut av venneflokken.

Generelt sett mener jeg at unger har krav på begge foreldre. Kanskje pappa'n ikke har vært så tilgjengelig hittil, men det er ingen grunn til at dette må fortsette. Hvis du flytter et godt stykke unna og tar ungene med deg, så fratar du dem muligheten til å få et godt og naturlig forhold til faren sin. Da vil faren bli en "helgepappa" som naturlig nok ikke vil få det samme gode forholdet til sine barn som en pappa som ser barna sine halvparten av tiden. Kanskje han finner seg en ny kone etterhvert. Får nye barn. Da er det dessverre fryktelig lett at hans nåværende barn kommer litt i bakleksa.