Delt bosted, hvor lenge hos hver?

Kirsebær skrev:

Og hva mener du med at du heldigvis slipper debatten fordi mamman bor et annet sted? Betyr det at du egentlig er glad for at mamman ikke kan delta i større grad i jentas liv?

Vi har hatt delt omsorg før og det funka heller dårlig, mulig det er bare min erfaring som er litt negativ der. Syns egentlig det funker bedre slik situasjonen er nå.

Thomas1977 skrev:

Vi har hatt delt omsorg før og det funka heller dårlig, mulig det er bare min erfaring som er litt negativ der. Syns egentlig det funker bedre slik situasjonen er nå.

Den ser jeg, det er ikke alle delt omsorg funker for, og det er ikke alle foreldre som funker alene.

Men jeg skjønner ikke helt tankegangen om at du heldigvis slipper debatten om hva som er best for jenta di. Den debatten må da alltid være ønskelig å holde levende?

Kirsebær skrev:

Men jeg skjønner ikke helt tankegangen om at du heldigvis slipper debatten om hva som er best for jenta di. Den debatten må da alltid være ønskelig å holde levende?

Joda, jeg ser det. Men akkurat slik ståa er nå, er jeg glad for at jeg slipper dette.

Og selv om situasjonen nok kan endre seg på sikt, syns jeg akkurat nå at det er veldig fint å ha litt forutsigbarhet og slippe akkurat den krangelen nå.

Jeg kan godt forstå den andre forelderen som gjerne vil ha delt omsorg.
Men synes vel 14 dager var litt lenge, men mulig jeg der tenker egoistisk.
(jeg synes 14 dager hadde vært for lenge for min del)

Om han vil ha delt omsorg burde han vel kanskje ha en jobb som tilpasses 1 uke hos hver? Om mulig burde han kanskje tenke på å bytte til en jobb som gjør delt samvær litt enklere.

Tror ikke man kan sammenligne dette med de familiene hvor den ene reiser bort i f.eks perioder på 14 dager. Perioden med begge foreldrene veier opp mot den tiden med bare en.
Her er det barn som kun får være hos en av foreldrene til en hver tid.
Uansett hvordan man vrir og vrenger på det er det mere sårt for barn.

Det er sikkert vanskelig å kjenne hva du tror er riktig for dere nå, i en så turbulent og vanskelig tid.

Jeg ville først og fremst ikke forpliktet meg til en så krevende og potensiel vanskelig (for ungene) ordning uansett. Hvis den ene parten ønsker det veldig sterkt og har gode argumenter for hvorfor det vil være det beste for ungene ville jeg lyttet. Hvis jeg trodde en slik ordning hadde "passet" for barna mine kunne jeg gått med på en prøveperiode med klar avgrensning og ingen forpliktelse til å fortsette hvis jeg syntes det ikke fungerte.

Jeg er ikke sikker på om våre erfaringer er relevante, men kan skrive kort likevel. For min gutt (5 år) hadde en slik lang periode som 2 uker uten den ene forelderen vært forferdelig. Det hadde ikke gått med annenhver uke en gang.Vi har ikke delt omsorg, blant annet derfor, men praktiserer annenhver helg og 2 -3 ettermiddager pr uke (avhenger av hvem som hadde helgen). Det hadde selvsagt ikke gått om vi ikke bodde nærme og samarbeidet tålig greit. Vi har nettopp begynt med dette (1 måned) og har avtale om å evaluere ordningen snart, og jeg ser for meg at vi vil bruke den tiden som er nødvendig på å finne gode ordninger, og at vi vil evaluere dette underveis.

Balanse skrev:

Hvis den ene parten ønsker det veldig sterkt og har gode argumenter for hvorfor det vil være det beste for ungene ville jeg lyttet. Hvis jeg trodde en slik ordning hadde "passet" for barna mine kunne jeg gått med på en prøveperiode med klar avgrensning og ingen forpliktelse til å fortsette hvis jeg syntes det ikke fungerte.

Men hvordan vil du gjøre en slik avtale uten å bli sittende fast i den? Skal det da samtidig avtales at du alene bestemmer om du synes det fungerer, og hvis du sier det ikke fungerer så får du omsorgen? Med noen annen formulering blir man jo avhengig av at begge parter blir enige, både om at dagens ordning ikke fungerer og om hvordan en ny ordning skal være. Hva hvis Star ikke synes det fungerer og at barna bør bo hos henne, mens eksmannen mener det fungerer og vil fortsette, eller at det ikke fungerer og barna bør bo hos ham?

Så lenge de da ikke blir enige, vil ordningen måtte fortsette.

allium skrev:

Men hvordan vil du gjøre en slik avtale uten å bli sittende fast i den? Skal det da samtidig avtales at du alene bestemmer om du synes det fungerer, og hvis du sier det ikke fungerer så får du omsorgen? Med noen annen formulering blir man jo avhengig av at begge parter blir enige, både om at dagens ordning ikke fungerer og om hvordan en ny ordning skal være. Hva hvis Star ikke synes det fungerer og at barna bør bo hos henne, mens eksmannen mener det fungerer og vil fortsette, eller at det ikke fungerer og barna bør bo hos ham?

Så lenge de da ikke blir enige, vil ordningen måtte fortsette.

Det er gode spørsmål og viktig å avklare. Jeg hadde ikke turt å ta dette uten en advokat inn i bildet, nei.

allium skrev:

Men hvordan vil du gjøre en slik avtale uten å bli sittende fast i den? Skal det da samtidig avtales at du alene bestemmer om du synes det fungerer, og hvis du sier det ikke fungerer så får du omsorgen? Med noen annen formulering blir man jo avhengig av at begge parter blir enige, både om at dagens ordning ikke fungerer og om hvordan en ny ordning skal være. Hva hvis Star ikke synes det fungerer og at barna bør bo hos henne, mens eksmannen mener det fungerer og vil fortsette, eller at det ikke fungerer og barna bør bo hos ham?

Så lenge de da ikke blir enige, vil ordningen måtte fortsette.

Kan man ikke da skrive en tidsavgrenset samværskontrakt og hvis man ikke kommer til enighet, ta mekling hos f.eks familievernkontoret?

Thomas1977 skrev:

Kan man ikke da skrive en tidsavgrenset samværskontrakt og hvis man ikke kommer til enighet, ta mekling hos f.eks familievernkontoret?

Og hvis man ikke kommer til enighet på meklingen?

allium skrev:

Og hvis man ikke kommer til enighet på meklingen?

Da blir vel det å få seg advokat og i verste fall prøve saken hos rettsvesenet. Men da tror jeg situasjonen skal være rimelig ille før man tar det så langt.

Jeg tenkte bare å uttale meg om 14 dagers periodene. For mine barn, som fylte 7 år i sommer og blir 4 denne vinteren, er 14 dager hos en av oss litt i overkant. Etter en uke gleder de seg veldig til å se den andre forelderen igjen, og iblant lengter de også etter pappa når de er hos meg. Det gjelder i grunnen begge to, selv om hun på 7 kanskje savner mindre enn lillebror.

Et annet aspekt er at 14 dager uten barna er lenge for den forelderen som er alene, og jeg ønsker meg ikke det mer enn strengt nødvendig akkurat nå.

Lykke til, star. Tenk deg godt om før du avgjør noe som helst.

Thomas1977 skrev:

Da blir vel det å få seg advokat og i verste fall prøve saken hos rettsvesenet. Men da tror jeg situasjonen skal være rimelig ille før man tar det så langt.

Ja, og dermed sitter man fast i det som skulle være en prøveordning. Jeg tror ikke det er lurt, sett fra Star sin side. Hvis hun har omsorgen alene kan hun fortsatt styre en prøveordning med annenhver uke hos far, men da har hun kontrollen over hva som skjer hvis det ikke fungerer.

(Ja, jeg ser at sett fra fars side er ikke dette like optimalt. Men det er ikke han som spør her.)

Pappan kommer ikke til å skifte jobb, det er helt klart. Han kan nok prøve å fæ ny jobb innen samme yrke og få litt mer stabilitet, men det igjen kan være sisikabelt. For barna er det ikke rart at pappan er borte over lang tid, meg har de ikke vært borte fra mer enn noen dager.

Uansett hva dere blir enig om, så er jeg enig med de her som mener at en midlertidig ordning gjerne er den som blir stående.

Hva er begrunnelsen fra far for at han ønsker 50/50 da?

Vet om ett barn som har to uker hos hver og trives. Der bor foreldrene rett ved hverandre og barnet treffer begge hele tiden.

Heilo skrev:

Hva er begrunnelsen fra far for at han ønsker 50/50 da?

For å ha de mest mulig regner jeg med.

United skrev:

Vet om ett barn som har to uker hos hver og trives. Der bor foreldrene rett ved hverandre og barnet treffer begge hele tiden.

Kommer aldri til å ha råd til å bo rett ved pappan. Det er leiligheter lenger opp i gata, men de er fryktelig populære og borettslag så har nok nada sjangs.


Sorry alle skriveleifer i tidligere innlegg, skrev fra mobilen.
Jeg vil vel kanskje tro at samarbeidet skal bli bra, men akkurat nå er jeg nok ikke mest møtekommende akkurat der. Mannen vil at barna skal ha det bra og det vil jo jeg også.
Men huff, vanskelig dette.

Da har vi vært på mekling. Han la fram sine ønsker og jeg la fram mitt med ønske om hovedomsorgen fordi jeg syns 2 uker borte er aaaalt for lenge. Det var damen på FVK helt enig med meg om, og ikke trodde hun mannen ville få igjennom det i retten heller. Altså hvis han absolutt stod på sitt for jeg vil nekte på det.
Men mannen så argumentet han også, så jeg får vel hovedomsorgen. Han ble i stuss når han skjønte at da kan jeg flytte hvor jeg vil, men lenger kom vi ikke på den timen.

Angående bosted så blir jeg vel boende her fram til sommeren. Så blir det ikke fullt så stor omveltning for gutta. Og jeg kan også søke jobber hjemme og barnehageplass til lillebror i fred og ro hvis det er det jeg ønsker. Dette har jeg også sagt klart i fra om til mannen. FVK-damen var også enig at jeg burde bruke litt tid på den avgjørelsen og det er sikkert riktig. Hun leste meg som en åpen bok for hun kom med kommentarer her og der som jeg ikke trodde jeg viste (hun er psykolog)
Men nå må jeg finne en plass å bo for om 3 uker er jeg husløs

Thomas1977 skrev:

Da blir vel det å få seg advokat og i verste fall prøve saken hos rettsvesenet. Men da tror jeg situasjonen skal være rimelig ille før man tar det så langt.

Og da sitter man jo i det også. Da må man leve med det som er ganske ille fremfor å være i forkant med å tenke før man signerer og heller kunne velge løsninger som kan virke bedre.