Hvorfor sier man pedagogisk leder istedenfor "tante", førskolelærer etc.

maria78 skrev:

Jeg jobber i barnehage som assistent, hva vi blir kaldt er det samme for meg i alle fall 😉

Det er det samme for deg om de sier pedagogisk leder, førskolelærer eller tante ja?

Vi sier "voksen" når vi omtaler de ansatte. Bruker navn hvis ikke. Helt ærlig så vet jeg ikke hvem som jobber som hva i barnehagen.

Jeg sier forresten "pedleder" om ped.lederen. Det er kort og greit, i alle fall. Det er vel ikke fornærmende, håper jeg?

Kanina skrev:

Jeg sier forresten "pedleder" om ped.lederen. Det er kort og greit, i alle fall. Det er vel ikke fornærmende, håper jeg?

Jo, veldig, vi tar oss nær av alt

Neida, vi sier det selv vi

amo skrev:

Vi sier "voksen" når vi omtaler de ansatte. Bruker navn hvis ikke. Helt ærlig så vet jeg ikke hvem som jobber som hva i barnehagen.

Jeg har sjelden problemer med å skille de ansatte fra hverandre. Jeg syns ped.ledere, samt førskolelærere, vanligvis har en helt annen måte å forholde seg til barna på. Altså en mer pedagogisk approach.

For meg ville det aa kalle barnehageansatte for tanter, vaert ment som en veldig positiv ting. Min sönn har alltid kalt mine beste venninner for tante x og tante y i stedet for bare navnet fordi dette for meg signaliserer en naermere forbindelse. Jeg har skjönt at det er fy-fy aa kalle barnehageansatte noe saant, derfor gjör jeg det ikke, men det ville egentlig vaert veldig positivt ment, mener jeg.

Skremmern skrev:

Jeg har sjelden problemer med å skille de ansatte fra hverandre. Jeg syns ped.ledere, samt førskolelærere, vanligvis har en helt annen måte å forholde seg til barna på. Altså en mer pedagogisk approach.

Virkelig? Jeg hadde ikke kunnet se eller høre forskjell i direkte kontakt med barna, tror jeg 🙂

Jeg skriver vanligvis, fordi det er min erfaring. Jeg er helt sikker på at det ikke er tilfelle alle steder, og at assistenter er like viktige for barna som pedagogene er.

Skremmern skrev:

Jeg skriver vanligvis, fordi det er min erfaring. Jeg er helt sikker på at det ikke er tilfelle alle steder, og at assistenter er like viktige for barna som pedagogene er.

Skjønte det da 😉 Og, det er jo selvsagt helt greit, men ble oppriktig forundret fordi det ikke er noe jeg selv har tenkt over i det hele tatt.

Nå får jeg nok mange på nakken, men som pedagog i barnehage, sier jeg meg enig med Skremmeren at ofte - ikke alltid for all del - men ofte har en med pedagogisk utdannelse en annen tilnærming til barna enn hva assistenter uten utdanning har. De bør i det minste ha det, skal det være noe poeng i utdannelsen deres.

En av hovedforskjellene er at en pedagog bør være mer reflektert over hva hun/han gjør og hvorfor i forhold til barna og hvordan man henvender seg til dem. Men der ligger også mye av ansvaret i en ped.lederjobb - å løfte denne refleksjonen videre til assistentene. At man ikke bare gjør noe, men tenker sammen om hvorfor man gjør nettopp dette, hvem gjør vi det for, hvordan virker dette på barna etc.

Ufaglærte assistenter kan gi fantastisk omsorg for barna, og de er en kjemperessurs, i hvertfall om de er mennesker med initiativ og hodet på rett sted, noe de bør ha om de jobber med barn. Men de mangler redskapene til å sette ord på hva de gjør - de har taus kunnskap. Taus kunnskap skal ikke kimses av, men det er aldri skadelig å få ord på hva man kan.

Når man jobber med barn skal man alltid reflektere - og reflektere en gang til.

Inagh skrev:

Nå får jeg nok mange på nakken, men som pedagog i barnehage, sier jeg meg enig med Skremmeren at ofte - ikke alltid for all del - men ofte har en med pedagogisk utdannelse en annen tilnærming til barna enn hva assistenter uten utdanning har. De bør i det minste ha det, skal det være noe poeng i utdannelsen deres.

En av hovedforskjellene er at en pedagog bør være mer reflektert over hva hun/han gjør og hvorfor i forhold til barna og hvordan man henvender seg til dem. Men der ligger også mye av ansvaret i en ped.lederjobb - å løfte denne refleksjonen videre til assistentene. At man ikke bare gjør noe, men tenker sammen om hvorfor man gjør nettopp dette, hvem gjør vi det for, hvordan virker dette på barna etc.

Ufaglærte assistenter kan gi fantastisk omsorg for barna, og de er en kjemperessurs, i hvertfall om de er mennesker med initiativ og hodet på rett sted, noe de bør ha om de jobber med barn. Men de mangler redskapene til å sette ord på hva de gjør - de har taus kunnskap. Taus kunnskap skal ikke kimses av, men det er aldri skadelig å få ord på hva man kan.

Når man jobber med barn skal man alltid reflektere - og reflektere en gang til.

Jeg er ikke enig i at man burde merke forskjell på hvordan de voksne henvender seg til barna og er sammen med dem (med mindre assistentene er helt ferske og bare er ringevikarer). Assistentene burde, som du også selv skriver, ha nok erfaring og veiledning til å fungere (omtrent) like bra som førskolelærerne i vanlig samhandling med barna. Jeg merker forskjell på pedleder og assistenter, i hvordan de henvender seg til oss foreldrene, da. Og hvordan de organiserer dagen og står bak det meste av det organiserte innholdet i løpet av dagen. Når Kløver kommer hjem og synger en ny sang, eller gjør pilates (jepp, du leste riktig! ), så er det som regel pedlederen som står bak, og vi merket stor bedring i rutinene og det sosiale klimaet i barnehagen da vi endelig fikk på plass en førskolelærer som pedleder! (Nå er vi litt bortskjemte, da, siden en av assistentene våre også har førskolelærerutdanning, dog fra et annet land..)

Tiltaler folk med stilling, om det ikke er naturlig å bruke navn. Selv om det er ment godt å kalle folk tante, syns jeg det er å vise lite respekt for utdannelsen, jobben og ansvaret deres.

Inagh skrev:

Nå får jeg nok mange på nakken, men som pedagog i barnehage, sier jeg meg enig med Skremmeren at ofte - ikke alltid for all del - men ofte har en med pedagogisk utdannelse en annen tilnærming til barna enn hva assistenter uten utdanning har. De bør i det minste ha det, skal det være noe poeng i utdannelsen deres.

En av hovedforskjellene er at en pedagog bør være mer reflektert over hva hun/han gjør og hvorfor i forhold til barna og hvordan man henvender seg til dem. Men der ligger også mye av ansvaret i en ped.lederjobb - å løfte denne refleksjonen videre til assistentene. At man ikke bare gjør noe, men tenker sammen om hvorfor man gjør nettopp dette, hvem gjør vi det for, hvordan virker dette på barna etc.

Ufaglærte assistenter kan gi fantastisk omsorg for barna, og de er en kjemperessurs, i hvertfall om de er mennesker med initiativ og hodet på rett sted, noe de bør ha om de jobber med barn. Men de mangler redskapene til å sette ord på hva de gjør - de har taus kunnskap. Taus kunnskap skal ikke kimses av, men det er aldri skadelig å få ord på hva man kan.

Når man jobber med barn skal man alltid reflektere - og reflektere en gang til.

Jeg synes ikke dette synet er noe å trå varsomt med. Jeg tenker at det er selvsagt at man skal merke en forskjell. Hadde man ikke gjort det ville jo utdannelsen vært bortkastet! Ikke sikkert man merker det i enhver situasjon, men sånn generelt så merker ihvertfall jeg det.

Jeg merker at det i enkelte yrker ofte er en slags pådyttet ydmykhet i forhold til at "vi er alle like flinke". Dette kjenner jeg veldig godt igjen fra psykiatrien. Da jeg begynte der var det en holdning om at om man bare hadde empati og livserfaring så kunne man gjøre en strålende jobb. Tja, man kan sikkert gi god omsorg, men psykiatrisk behandling er noe helt annet og krever faktisk mer enn at du "har vært ute en vinternatt selv".

Dette har endret seg mye de siste 10 årene og nå har vi knapt en tilkallingsvakt uten faglig kompetanse. Fast ansettelse krever også minimum 3-årig høyskole, helst videreutsdanning.

Jeg har inntrykk av at det er noe av det samme som henger igjen i barnehagene. "Alle" kan liksom gjøre en god jobb der om de bare liker barn. Jeg tror det vil utvikle seg mer i samme retning som psykiatrien, hadde man hatt nok folk med formell kompetanse, så hadde man også bare hatt høyskoleutdannede i barnehagene.

Jeg sier på ingen måte at ufaglæret ikke kan gjøre en god jobb, men det er alltid en ekstra fordel med utdanning.

Hos oss merker vi forskjell på førskolelærerne og assistentene. En var jeg veldig i tvil om en stund, så jeg spurte, og det viste seg at hun var fagarbeider, altså litt midt imellom. 😉

Sitter her med årsplanen til barnehagen nå, og ser at de kaller førskolelæreren med lederansvar for "ped.leder", som normalt. Den andre førskolelæreren har fått tittelen "ped.leder uten lederansvar".

Litt sånn. "Jeg er sjef uten å være sjef".

Jeg sitter i SU og skal komme med tilbakemeldinger på denne planen, så jeg tror jeg må spørre.


Hva kalles denne for, i andre barnehager? I den forrige vi var het den "førskolelærer 2" tror jeg.

Elise skrev:

Hos oss merker vi forskjell på førskolelærerne og assistentene. En var jeg veldig i tvil om en stund, så jeg spurte, og det viste seg at hun var fagarbeider, altså litt midt imellom. 😉

Sitter her med årsplanen til barnehagen nå, og ser at de kaller førskolelæreren med lederansvar for "ped.leder", som normalt. Den andre førskolelæreren har fått tittelen "ped.leder uten lederansvar".

Litt sånn. "Jeg er sjef uten å være sjef".

Jeg sitter i SU og skal komme med tilbakemeldinger på denne planen, så jeg tror jeg må spørre.


Hva kalles denne for, i andre barnehager? I den forrige vi var het den "førskolelærer 2" tror jeg.

Her i byen tror jeg de bare kalles førskolelærer, verken mer eller mindre.

Utrolig nedlatende og respektløst å kalle noen for "tante" når de faktisk har en utdanning og en yrkestittel. De driver ikke med barneoppbevaring i barnehager, det er faktisk en del av skolesystemet.

Jeg synes humringen til Trulte virker litt sånn "Tror du at du er noe"/ "fint skarre værra"-latterliggjørende, og hadde blitt frådende forbanna om jeg hadde møtt den på direkten.

Jeg merker også forskjell på folk med og uten utdanning i barnehagen, og etter å ha jobbet en del i fht barnevern ser jeg den samme forskjellen der. Det ER faktisk en forskjell på om du har en faglig forståelse i bunnen, eller om du er selvlært og et produkt av den kulturen som er på den arbeidsplassen du er på. Jeg tror gjennomgående at folk uten utdanning er røffere og mindre hensynsfulle, i hvertfall er det min erfaring med barnevern. Man har ikke de gode faglige redskapene, og dermed blir det kjapt litt tøft i tonen.

Jeg har faktisk ikke merket så stor forskjell på hvordan de behandler/snakker til barna. Men nå har vi hatt dem i en barnehage med svært stabilt personale og hvor assistentene også har noe utdanning, hele avdelingen spilte på lag og det merker man. Men jeg har merket forskjell når det gjelder måten de snakker OM barna på. Altså hva de tenker rundt situasjoner og hvem som tenker fremover i forhold til hvordan de jobber. Jeg var virkelig overrasket positivt de første gangene på foreldresamtale på stor avdeling i forhold til hvor mye de planlegger/tenker/jobber med i forhold til det enkelte barn.

Det som er litt dumt er at tittelen førskolelærer ikke har nok autoritet i seg. Hvis noen presenterer seg som lærer i en klasse er det jo ingen tvil om hvem som sitter ved roret. En førskolelærer må til enhver tid finne seg i å bli sammenlignet med ufaglært personale og foreldre som mener de hadde gjort en like god jobb selv. Jeg vet faktisk ikke hvem som er pedagogisk leder på avdelingen mine har gått på... kan det være flere? For det er to førskolelærere, og de har ansvaret for halve avdelingen hver mhp oppfølging av barn og foreldre, og det virker som de planlegger sammen. Evt er dette med pedagogisk leder en såpass ny tittel at det er derfor jeg ikke har fått det med meg? De har nemlig alltid presentert seg som førskolelærer hos oss.

Inagh skrev:

Nå får jeg nok mange på nakken, men som pedagog i barnehage, sier jeg meg enig med Skremmeren at ofte - ikke alltid for all del - men ofte har en med pedagogisk utdannelse en annen tilnærming til barna enn hva assistenter uten utdanning har. De bør i det minste ha det, skal det være noe poeng i utdannelsen deres.

Jeg holder meg langt unna nakken din, for jeg er helt enig. Og jeg har samme erfaring - både fra min tid som ansatt i barnehage, og som mor.

Apple skrev:

Jeg synes ikke dette synet er noe å trå varsomt med. Jeg tenker at det er selvsagt at man skal merke en forskjell. Hadde man ikke gjort det ville jo utdannelsen vært bortkastet! Ikke sikkert man merker det i enhver situasjon, men sånn generelt så merker ihvertfall jeg det.

Jeg merker at det i enkelte yrker ofte er en slags pådyttet ydmykhet i forhold til at "vi er alle like flinke". Dette kjenner jeg veldig godt igjen fra psykiatrien. Da jeg begynte der var det en holdning om at om man bare hadde empati og livserfaring så kunne man gjøre en strålende jobb. Tja, man kan sikkert gi god omsorg, men psykiatrisk behandling er noe helt annet og krever faktisk mer enn at du "har vært ute en vinternatt selv".

Dette har endret seg mye de siste 10 årene og nå har vi knapt en tilkallingsvakt uten faglig kompetanse. Fast ansettelse krever også minimum 3-årig høyskole, helst videreutsdanning.

Jeg har inntrykk av at det er noe av det samme som henger igjen i barnehagene. "Alle" kan liksom gjøre en god jobb der om de bare liker barn. Jeg tror det vil utvikle seg mer i samme retning som psykiatrien, hadde man hatt nok folk med formell kompetanse, så hadde man også bare hatt høyskoleutdannede i barnehagene.

Jeg sier på ingen måte at ufaglæret ikke kan gjøre en god jobb, men det er alltid en ekstra fordel med utdanning.

Nemlig! Utdannelse (altså fagkunnskap) gjør en klar forskjell. Selv om det også skal sies at det ikke hjelper en døyt med utdannelse om man ikke er egnet.

Det er en holdning ute og går som sier at "alle kan passe barn" eller "har du barn selv kan du jobbe i barnehage". Maken til nonsens!

Kanina skrev:

Jeg sier forresten "pedleder" om ped.lederen. Det er kort og greit, i alle fall. Det er vel ikke fornærmende, håper jeg?

Det går bra så lenge du ikke sier ped.o.

Jeg ser ofte forskjell på en pedagog sin samhandling med barn, og en assistent. Kan ikke skjønne at det skal være rart eller fornærmende. Hva er vitsen med å gå tre år på høyskole for å fordype seg i området, hvis man ikke klarer å vise dette i praksis? En forskolelærer bør være et forbilde og en veileder (to sider av samme sak) for sine medansatte uten pedagogisk utdanning. Det er selvsagt ikke alltid slik. :erfart: