Mange venter for lenge med å avlive kjæledyr

Kitty Bastard skrev:

Jeg syns folk kan ta seg sammen og huske å få dyrene sine sterilisert.

Det er jeg veldig enig med deg i. Regner med du mener katter?

Fra linken:

Man fjerner noen av dyrets naturlige drifter og endrer adferd slik den er fra naturens side. Det er en del av de tilpasninger mennesker tiltar seg på linje med tidligere tiders kupering av haler og ører. Boforhold, arbeidsforhold, og sosiale strukturer fører til at vi tilpasser dyrehold etter våre ønsker og primære behov. Dette er også et tema som trenger å bli debattert. Selv om slik tilpasning blir akseptert, er det ikke sikker at det er akseptabelt.

Jeg syns det er helt ok å la dyr få slippe drifter de ikke kommer til å bruke likevel. Hester er ikke bare arbeidsdyr mer, men blir unghingster som ikke er avlsmateriale blir likevel kastrert på default. På den måten kan de ha sosiale hesteliv også, og slippe å gå i spinn over hopper med løpetid eller fremmede hingster.

Hadde glatt kastrert hunden min som ung om det hadde vært lov. Han har ikke hormonstyrte adferdsvansker som gjør livet vanskelig for oss mennesker, men det er ikke så stas for han å bli stressa av fine damer med løpetid.

Sterilisering av hunder er ikke bare bare å få til. Søsteren min måtte ha med dokumentasjon/anbefaling fra atferdsspesialist for å få lov til å kastrere sin Rottweiler.

Ellers er jeg enig i grunntanken om at man skal adoptere fremfor å kjøpe dyr, men har samtidig gjort unntak for den minste hunden vår. Dette pga. at hunder her i huset settes i arbeid (vi har 3 barn i autismespekteret og hundene bidrar veldig positivt), at hund #2 måtte passe godt inn og fungere med den eldre hunden og at det kan være greiere for en valp å tåle vår familie enn for en eldre hund som kommer med egen bagasje.

De to andre hundene vi har kjøpt har vært blandingshunder som ikke akkurat ble avlet frem. Minstehunden er forresten litt "feilvare" blant kjennere selv om hun altså er rasehund. De som skulle kjøpe henne ombestemte seg pga. en liten bilyd på hjertet (veldig vanlig hos valper de første ukene), hun har litt underbitt, har hvit pels på brystkassen (iiik!) og egner seg derfor ikke til utstilling og i tillegg er hun stor for rasen sin. Jeg synes hun er helt perfekt og jeg håper og tror at det at hun ikke har et knøttlite hode som man visstnok liker å avle frem fordi det er såååå nusselig, gjør henne mindre utsatt for sykdommen rasen er plaget med. (Kraniet blir for lite for hjernen, noe som gir store smerter).

Jeg tror for øvrig at Cesar Millan har et poeng når han sier at "every dog needs a job". Nettopp derfor tror jeg faktisk at vi har et godt hjem å tilby hunder. De har en oppgave. En funksjon.

Nå snakker jeg meg litt bort, merker jeg.

kie skrev:

Jeg tror for øvrig at Cesar Millan har et poeng når han sier at "every dog needs a job". Nettopp derfor tror jeg faktisk at vi har et godt hjem å tilby hunder. De har en oppgave. En funksjon.

Nå snakker jeg meg litt bort, merker jeg.

Det har jeg også tro på. En hund er et flokkdyr, og vil alltid prøve å finne "sin" funksjon i flokken. Hvis en hund opplever det som sin livsoppgave å gi flokken sin beskjed når det kommer gjester, så vil den gjøre nettopp det. Om flokklederen blir opprørt og gretten uten at hunden får en ny funksjon, vil den likevel fortsette å gjøre jobben sin bedre og bedre.

DER er planmessig avl viktig. Å avle på individer som klarer å ha et verdig liv burde være viktigere enn å avle på individer som mangler hvitt på brystet. Jeg tror ikke at "pyntehunder" som ikke oppfører seg bare er et resultat av at eieren ikke klarer å oppdra dem - det er sånt som skjer når det blir avlet på utseende og ikke på bruksegenskaper: bruksegenskapene blir uforutsigbare.

(og don't get me started om hunder som trenger keisersnitt, tannregulering, har halen grodd ned i anus, får soppinfeksjoner i flotte hudfolder, infeksjoner i øyne som stikker altfor langt ut eller ligger for langt inne osv osv - bare fordi vi mennesker syns de skal se så FINE ut. Det gjør meg rasende. Det er ikke noe merkelig at flere kjæledyr trenger medisinsk behandling når vi eiere VIL ha dyr som vi har avlet fram til å bli så sårbare. Vi har tatt dyra ut av naturen, men vi kan ikke ta naturen ut av dyret.)

Total digresjon; i mine morgentrette øyne leste jeg at mange venter for lenge med å avlive kjæresten.

Leste overskriften og da kom jeg på noe som skjedde på en revy via ungdomsskolen. En som deltok hadde med i showet sitt at han skulle spise en gullfisk. Huff blir helt kvalm bare jeg tenker på det. 🙁

Sure Eplet skrev:

(og don't get me started om hunder som trenger keisersnitt, tannregulering, har halen grodd ned i anus, får soppinfeksjoner i flotte hudfolder, infeksjoner i øyne som stikker altfor langt ut eller ligger for langt inne osv osv - bare fordi vi mennesker syns de skal se så FINE ut. Det gjør meg rasende. Det er ikke noe merkelig at flere kjæledyr trenger medisinsk behandling når vi eiere VIL ha dyr som vi har avlet fram til å bli så sårbare. Vi har tatt dyra ut av naturen, men vi kan ikke ta naturen ut av dyret.)

Senest i dag finner man denne artikkelen om dette temaet i Aftenposten. Det er veldig trist og helt unødvendig synes jeg.

Vanlig vekt for min rasehund er vel ca. 4-8 kg. Vår lille cavalierjente veier 12,5 kg og hun er ikke overvektig, i følge dyrlegen. Bare stor. Altså har man ikke avlet med tanke på nusselighet eller minimalt hode osv. Jeg synes hun er søt som få allikevel, jeg. *må bare legge ved valpebilde*

Men altså; bittelitt underbitt, ikke helfarget ruby og et kranie hjernen får plass inni gjør henne utelukket for utstilling og slikt. Hadde hun fått valper ville de sannsynligvis heller ikke møtt rasestandarden, selv om jeg tror de ville vært friskere enn mange andre.

Det er litt galskap, synes jeg.

Jeg håper oppdrettere tar til seg dette med helse, det har jo vært fokus på det i flere år nå. Var periodepasser for ei blandingstispe ei stund, en rottweiler/shæfer/labrador-sak. Utrolig snill og koselig hund hun syntes hun var omtrent så stor som en katt, så hun kom gjerne snikende opp i fanget med sine 30 + kilo. Dessverre hadde hun arvet den langhåra shæfer-pappaens hudproblemer, og hun mistet så mye pels at hun ble helt naken på buken, brystet og halsen. Huden flasset og skallet, og det gjorde vondt med både sele og halsbånd. Hun ble avlivet når hun var drøyt tre år gammel. Fullstendig meningsløst. Og det var en planlagt parring også. De lånte shæferpappaen fra Sverige fordi han var så pen og snill. Og hunden ble pen og snill. Og syk.

Dumpa over denne artikkelen i dag forresten - avliving av andres kjæledyr. Litt på siden, men ...

http://jbl.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=26315

Jeg syns ikke "lar leve for lenge" og "avliver for tidlig / uten grunn" egentlig er så veldig motstridende, hvis dere skjønner hva jeg mener.
Begge deler handler om håpløs egoisme, det handler om å ikke se noe som helst annet enn seg selv.
Den ene gruppa føler at de har lov til å gjøre som de vil fordi de elsker. Føleføleføle kommer før alt.
Den andre gruppa føler at de har lov til å gjøre som de vil fordi de eier. Deres rett til å behandle sin eiendom som de ønsker kommer før alt.
(Så har vi utskuddsgruppa som kaster kattunger ut av biler i fart og sånt, men de er ikke folk. De er rett og slett ikke folk.)

Begge gruppene hadde hatt godt av å huske at de håndterer dyr.
Ikke babyer, ikke ting.

Sunn avl som fokuserer på gemytt, ikke bare raseperfeksjon, synes jeg er en finfin ting.
Det er ikke bare-bare å overta en voksen bikkje fra omplassering og gjøre om til familiehund. (Been there, done that, got the scars to prove it.)

Så kan heller alle gjøre som meg. Kjøpe de valpene som vanligvis blir avlivet fordi de ikke lever opp til rasekravene. :stolt eier av hvit boxer:

Maverick skrev:

Så kan heller alle gjøre som meg. Kjøpe de valpene som vanligvis blir avlivet fordi de ikke lever opp til rasekravene. :stolt eier av hvit boxer:

Hvor finner man sånne da? Vi (jeg) vurder (prøver å overtale) å skaffe hund, har ingen planer om utstilling og kan gjerne kjøpe en litt rar en. Men hvordan får man tak i de?

Neket skrev:

Hvor finner man sånne da? Vi (jeg) vurder (prøver å overtale) å skaffe hund, har ingen planer om utstilling og kan gjerne kjøpe en litt rar en. Men hvordan får man tak i de?

Trekk på steder med mye hund og spør folk hvor de har fått tak i sine og hvem de anbefaler. Spør på lokale brukshundklubber også, så slipper du å binde deg til en spesifikk rase før du vet hva du trenger. Etter hvert vil du sitte med ei ganske god liste over oppdrettere du kan snakke med, kanskje også lokale raseklubbavdelinger. De aller fleste hundeeiere elsker å snakke om hundene sine, så du kan egentlig ikke bomme så mye her

Jepp. Gemytt betyr mye. Og det er ikke bare rase. (Jeg mener å ha hørt at Golden Retrievere er overrepresentert på statistikken over biting, nettopp fordi folk tillater seg selv og barna sine mer overfor dem osv. Man glemmer liksom at hunden er et dyr og ikke den barnevaktbikkja fra Peter Pan.)

Blandingshunden vår er forresten en salig blanding av mye rart. Det var en blandingstispe som var på vift med en Vorsther. Men den blandingstispa er også fast innslag på et ridesenter for barn med diverse funksjonshemminger. Et veldig godt gemytt hos en hund som ikke er så lettskremt, tåler andre dyr og uforutsette hendelser osv. I tillegg gjorde eieren hennes en fantastisk jobb med å tilvenne valpene det samme miljøet, trente på håndtering, bilkjøring og i det hele tatt. Hunden vår er det ganske mange som har spurt hva er fordi de synes han er veldig pen og behagelig i gemyttet. Og flere har bemerket at de kunne tenke seg en akkurat som ham. Men med unntak av hans søsken skal det godt gjøre å få til den samme miksen med det samme fantastiske gemyttet, altså. Han er unik.

Av egen erfaring vil jeg si at veterinærer ikke er flinke til å si fra at nok er nok når det gjelder behandling av syke/skadde dyr. Min hund ble alvorlig skadet i ryggen, nærmest invalidiserende hvor hun ble lam i bakben/bakpart med null kontroll over avføring og urin. Det tok hele 4 dager før dyrlegen mumlet noe om at avlivning kanskje var det beste, dette utsagnet måtte jeg nærmest presse ut av vedkommende!! Hunden var blant annet innom til observasjon en hel dag hvorpå veterinær sa at vi kunne ta med hunden hjem. Jeg nektet og fikk hunden avlivet samme dag. Jeg blir helt fra meg når jeg tenker på min stakkars hund som måtte lide i 4 hele dager pga en ukyndig veterinær. Hunden fikk noe smertestillende underveis men langt fra nok da hun ynket, peste og kastet opp gjennom hele forløpet. Det hele var et mareritt fra ende til annen.
Jeg har nemlig ingen problemer med å avlive et kjæledyr skulle situasjonen tilsi det, problemet her var at vi ikke fikk vite hvor alvorlig situasjonen var og måtte se på den stakkars hunden lide i mange dager, jeg satt med hunden på fanget natt som dag for å trøste henne som beste jeg kunne. Uff, nå begynner jeg å gråte her, får vel avslutte. Unner ingen å miste kjæledyret sitt på en slik måte!

Neket skrev:

Hvor finner man sånne da? Vi (jeg) vurder (prøver å overtale) å skaffe hund, har ingen planer om utstilling og kan gjerne kjøpe en litt rar en. Men hvordan får man tak i de?

Jeg sjekket ut ryktet til boxeroppdretterne, ringte litt rundt, og sa til de beste jeg fant som ventet kull at hvis det kom noen hvite var jeg interessert. Vofsen min er jo da feilvare, så jeg fikk ham til halv pris.

Så lenge det er brunt på ørene er de ikke disponert for døvhet som de helhvite er.