Deler barna rom?

De to minste deler rom, og skal fortsette med det en god stund.
De to eldste delte rom fra februar i fjor til mars i år, og jeg må si jeg er imponert over at de ikke kom med en eneste klage! Vi hadde kun 3 soverom, men nå har vi snart 5.

Mine har delt rom fram til nå. Det har gått helt fint. Vi har et ekstra rom, men det er det eneste soverommet i den etg. så vi har følt det tryggest å ha dem begge ved siden av vårt. Nå skal vi flytte og jentene får hver sitt rom. Lillesøster klager på at storesøster snorker, så det er nok på tide.
Jeg ser også for meg at ryddeproblematikken forsvinner. Det er alltid en som ikke vil rydde like mye som den andre.

De to eldste deler et stort rom. Da de var helt små lå de i sprinkelsenger, så køyeseng før vi bygget om rommet med en halvvegg. Nå har de to adskilte enheter i rommet.
Dele rom har aldri vært noe problem ! Først nå 12 og 9,5 år gamle begynner eldstemann å ønske seg eget rom, noe han forhåpentligvis får til innen 2-3 år. Allikevel ser vi at de fortsatt har det veldig trygt og godt sammen. Når en av dem sover borte blir gjerne lillesøster bedt om hun kan sove inne med den som er igjen.
Minstemann deler rom med oss, det er mer svett egentlig.

Mine sønner på 18 og 9 deler rom. Det har de alltid gjort. Det er kanskje ikke ideelt, men siden vi nå engang bare har to rom, så må det bli slik. Og jeg tror ikke akkurat at det har vondt av det.

Herregud, for et overklasseproblem.

Selvsagt kan barn dele rom.

Det hender at jeg får litt panikk og tenker at "herregud, ungene mine deler rom. Det er jo så uheldig. Alle bør ha sin lille hule, osv.". Men da bare ser mannen min strengt på meg og minner meg på kameraten hans som delte rom med fire brødre under hele oppveksten. Og en kjekk, velbalansert ung mann har han blitt også.

Jeg kjenner søskenpar som har vært nødt til å dele rom hele oppveksten, de hatet det og snakker fremdeles ikke sammen mer enn de må (20 år etter). Jeg tror det kommer ann på ungene, og så er det viktig å ikke tvinge dem til det om de ikke ønsker å bo sammen og man faktisk har muligheten til å ha hvert sitt rom.

Her jeg bor vil jeg tro at hvertfall halvparten av ungene på skolen deler rom, om ikke fler. Jeg tror virkelig ikke det er det som får søsken til å hate hverandre. På verdensbasis vil jeg tro det er mye mer vanlig å dele enn at alle har hvert sitt.

Tallulah skrev:

Herregud, for et overklasseproblem.

Selvsagt kan barn dele rom.

Ja, så klart mine deler rom. To gutter, 6 og 9 år. Det er virkelig ikke et problem, de liker det begge to.

Mellomsøster på 7 år og Lillesøster på 3 deler rom her. De vil det selv, og det fungerer veldig bra. De synger og koser seg før de sovner om kvelden. Vi har et ekstra rom som Mellomsøster skal få når hun får behov for eget rom.

Her i huset deler de ikke rom.
Mest fordi det er så stor aldersforskjell mellom dem, egentlig. Eldstemann har jo alltid vært vant til å ha eget rom.
Jeg tror dog ikke de hadde tatt skade av å dele rom om det var nødvendig, og hadde de hatt lyst skulle de alltids fått lov.

Til HI: Smileyen du har brukt er animert. Den er ikke et vanlig smilefjes, men en som holder på å le seg kvekk i hjel. Den ser kanskje litt malplassert ut. Og minner meg om en annen bruker her inne.

Vi har for små rom til å dele, men hadde vi hatt mer plass/andre sengeløsninger, så hadde nok de to eldste sovet på samme rom i alle fall. Minstemor hadde sikkert også gjerne gjort det. De er sosiale små vesener. Trygt og godt å sove i samme rom med andre.

Her er det veldig vanlig å dele rom, og det er vel også et ganske nytt fenomen at alle skal ha eget rom.
Her deler de to minste, på 4 og 7 år, det største soverommet. Jeg har det minste og storesøster på 21 har det mellomste rommet. Når største flytter hjemmefra blir det nok en omrokkering og eget rom til de minste, men jeg ser for meg at særlig minstejenta vil synes det kan være litt vanskelig å sove alene, så de kommer nok til å gå på overnattingsbesøk hos hverandre av og til.

Tvillingene på snart åtte deler rom, og det er problematisk ved legging for eksempel. Men de "overnatter" gjerne hos hverandre alle sammen, og synes det er koselig, faktisk. Når vi snart flytter kan alle få hvert sitt soverom. (babyen blir på vårt rom enn så lenge da)

Guttene i huset er veldig avhengig av hverandre, og vil ikke ha egne rom. Vi har innredet et rom til lek og spill med bla sovesofa, så dersom en av gutta vil ha kompisbesøk/overnatting kan noen "rømme" inn dit.

Hadde vi hatt ett soverom til så hadde ikke gutta delt rom. Rommet er egentlig for lite til to stk, og de klarer ikke å ha det ryddig. De har for mye greier. Og den som roter mest er den som er minst villig til å rydde. Storebror er ganske fortvilet til tider.

Selv om de skal få hvert sitt rom i løpet av sommeren, så kommer de til å sove på samme rom likevel. Men de har sine egne ting på egne rom. (Jeg er spent på hvordan de skal klare å dele på alle lekene sine. Men de har sikkert oversikt over hvem som eier hva.)

Må bare presisere at det er de fire yngste jeg snakker om.;) Eldstemann på 20 har så godt som flytta hjemmefra, og har eget rom her når han er hjemme.

Hos oss deler eldste og yngste rom. Det er syv år mellom dem, og det går helt fint.

Mine to på 5 og 7 deler rom og det må de gjøre så lenge vi bor der vi bor. X har 3 soverom, men også der deler de soverom.

Tallulah skrev:

Herregud, for et overklasseproblem.

Selvsagt kan barn dele rom.

Dette oppsummerte vel egentlig det jeg tenker om saken.