Er du mørkredd, og hva er du redd for?

Mørkredd ja. Tror det er fordi jeg ikke ser hva som er der
Men jeg er mindre husredd enn det jeg var før. Er jeg alene så er alt lyset av når jeg legger meg, ellers er lyset på badet på og døra der åpen. Har liten leilighet så det gir nok lys til å se det meste

Taien skrev:

Jeg er ganske mørkredd, og til tider husredd.

Jeg er også redd for å bli skremt og observert. Mitt største mareritt er at jeg skal sitte i stua og plutselig skal det dukke opp et fjes el. et menneske i vinduet/terassedøra. Da hadde jeg svimt av på flekken!!

Jeg har ganske livlig fantasi, og kan godt "øse" meg opp med tanker over hva som kan skjule seg der ute.

Det er skrekken min også! At noen skal dukke opp på vinduet. 😱

Jeg har alltid vært redd for å være ute i mørket. Redd for at noen skal komme å skremme meg. Voldta meg og kidnappe meg. Når jeg var lita hadde vi en ekstra lås på døren. Nøkkelen til den var lang og spiss. Jeg brukte å gå med nøkkelknippet i hånda, og den lange nøkkelen ut mellom peke og langfingeren. Klar til å stikke ut øynene på de som måtte prøve seg.

Jeg er heldigvis ikke spesielt husredd lenger, men jeg liker å ha lyset på i gangen når jeg legger meg.

Ja, jeg er mørkeredd. For det meste utendørs, jeg er livredd for å møte grevling. Jeg dro på jobb i skumringen her en morgen og var nok ett artig syn. For jeg kom meg nesten ikke fort nok inn i bilen. Jeg hoppet nærmest inn i bilen, for jeg innbiller meg at det ligger grevlinger under bilen klare til angrep!

Hjemme går det greit. Men signerer Taien mht. at det skal dukke opp mennesker i vinduet mitt. Jeg har dog en egenskap om at blir jeg skremt blir jeg rasende, så det er mulig de hadde forsvunnet fort.

Jeg er veldig mørkredd, både ute og inne. Jeg er litt der at det ikke engang er logisk. Med det samme jeg slukker lyset i ett rom, så befinner det seg 7 øksemordere der inne, omtrent.

Jeg tør aldri gå ute i mørket frivillig, selv ikke klokken 17 om vinteren. Det plager meg, hemmer meg og er direkte pinlig og kjedelig.

Hjemme er alle lysene på, og jeg sover med lys på i mange rom, om jeg er alene hjemme.

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne finne en måte å fjerne denne hinsides tåpelige angsten på.

Jeg er også litt husredd, særlig om høsten og vinteren når det er ekstra mørkt ute..

Taien skrev:

Jeg er også redd for å bli skremt og observert. Mitt største mareritt er at jeg skal sitte i stua og plutselig skal det dukke opp et fjes el. et menneske i vinduet/terassedøra. Da hadde jeg svimt av på flekken!!

Der vi bodde før, hadde vi stuevinduer som lå sånn akkurat i ansiktshøyde over bakken. En gang satt jeg og jobbet sent om kvelden, ved spisebordet like ved vinduet. Det var senhøstes, og det var helt svart ute. Plutselig banket det på vinduet og jeg så et ansikt som klemte seg mot vinduet. Det var mannen min som hadde glemt nøklene sine og ville inn.

Han gjorde aldri det igjen, for å si det slik. (Joda, jeg slapp ham inn. Etter hvert. )