"Hvorfor lærer vi algebra?"

Er det noen kloke hoder her på FP som har noe flott jeg kan si til 8. klassingene mine som helst ikke vil lære algebra. Jeg har prøvd meg på et par varianter, gitt endel eksempler, men det går ikke inn. De vil liksom ikke lære om tall og bokstaver. Jeg har ikke noe behov for å høre om "jeg har aldri brukt det", for alle bruker det på en eller annen måte uansett hva man holder på med her i livet. Jeg vil ha noen smarte ting jeg kan si til elevene mine. De godtar det meste av det jeg sier om matte, men forstår at de ikke ser poenget med algebra. På en måte.....

Skjønner dem godt jeg

Vel, det er jo noe alle bruker uansett? Praktiske, godt forklarende oppgaver, fremfor kjedelige regnestykker, til de har sendt det.

Kjøp noen bokser pepperkaker, og del ut til premie for de som vil løse oppgavene, og forklare høyt for de andre. :tidligere elev i lite lærevillig klasse:

Du kan hilse dem fra meg og si at forskjellen på å gidde å lære matte og å ikke gidde å lære feks algebra er typisk 300k i årslønn.

smilefjes skrev:

Du kan hilse dem fra meg og si at forskjellen på å gidde å lære matte og å ikke gidde å lære feks algebra er typisk 300k i årslønn.

Det er vel ikke derfor noen brenner for matte? Kan ikke se at det hadde motivert meg i 8. klasse, og faktisk heller ikke som 33-åring. De som har en greie for matte de har det jo gjerne i seg, og velger en retning som stimulerer dette.

Så hvorfor lære det? Vel det er en av de generelle måtene å regne på, som alle skal ha en innføring i, fordi du ikke vet nå hva du kan få bruk for i forhold til den utdannelsen du velger.

Litt sånn på sidelinjen så kan man kanskje tidlig se hva slags type mennesker er. Selv om jeg hadde 5 og 6 i matte hele veien, så var det overhode ikke aktuelt å forsette med dette når jeg fikk velge selv. Når jeg ser tilbake så ser jeg jo klart at jeg ikke var realist (hatet biologi, naturfag, matte, et.c), men hadde gode karakterer. Men det som fikk det til å sitre av engasjement var det som handlet om mennesker og menneskelige reaksjoner. Så alt jeg gjorde etter vgs. kan knyttes til denne røde tråden.

Et felles grunnlag må kanskje alle ha, men samtidig er dette liketsløpet kanskje spesielt etter grunnskolen, veldig demotiverende fordi som tidlig merker og vet at de ikke kommer til å gå i en viss retning. Men som sagt en digresjon sånn på mårrakvisten. Tenker ofte på det instrumentelle i vitnemålet fra vgs, der det eneste som sitter igjen er de fagene jeg virkelig interesserte meg for.

Dronningen skrev:

Det er vel ikke derfor noen brenner for matte? Kan ikke se at det hadde motivert meg i 8. klasse, og faktisk heller ikke som 33-åring. De som har en greie for matte de har det jo gjerne i seg, og velger en retning som stimulerer dette.

Så hvorfor lære det? Vel det er en av de generelle måtene å regne på, som alle skal ha en innføring i, fordi du ikke vet nå hva du kan få bruk for i forhold til den utdannelsen du velger.

Den gangen jeg valgte retning for utdannelse så var det en avgjørende faktor, ja. Jeg hadde evner og interesser i flere retninger og endte med å valge den som ga meg økonomisk frihet innenfor interesseområdene mine.

Interesse for matte trenger slett ikke være genetisk.

Jeg tror nok de fleste tenker de må ha en utdannelse og ha en interesse i noe først og fremst, og så kommer det med lønn og økonomi etter hvert. At man må være litt dedikert i noe for å bli god. Jeg sitter igjen med et inntrykk at dette utkrystalliserte seg ganske tidlig på vgs, hva slags områder folk var interesserte i - og ofte ut fra personlighet.

Dronningen skrev:

Jeg tror nok de fleste tenker de må ha en utdannelse og ha en interesse i noe først og fremst, og så kommer det med lønn og økonomi etter hvert. At man må være litt dedikert i noe for å bli god. Jeg sitter igjen med et inntrykk at dette utkrystalliserte seg ganske tidlig på vgs, hva slags områder folk var interesserte i - og ofte ut fra personlighet.

Jeg tror de fleste kvinner gjerne tenker sånn. Og da ofte ender i lavtlønnsyrker og ender fortvilet over at pengene ikke strekker til. Jeg tror det er langt mer vanlig blandt gutta å ta med at utdannelsen skal føre til en inntekt også.

Poenget med matte er at det er en døråpner til de aller fleste yrker hvor inntektene er høyere. Det er en enorm spennvidde av yrker som forsvinner som valgmuligheter hvis man har latt seg selv velge vekk matte. Og det kan vise seg seinere at var dumt.

Algebra er nødvendig for å kunne komme videre med matematikk i en mer naturvitenskaplig retning. Det er det første steget opp fra "regning". Man bruker jo ikke algebra i den formen man lærer det i 8. klasse veldig mye, men den forståelsen for regning med tall og bokstaver man får da er helt nødvendig for å kunne gå videre med naturvitenskaplig retning av matematikk. Selv for noe så enkelt som sykepleiernes medikamentregning er det en fordel med en grunnleggende forståelse for slik regning (ja, jeg vet man fint kan regne medikamenter uten innsikt i dette ). Det blir jo et spørsmål på linje med "hvorfor lærer vi grammatikk"? Det er heller ikke noe man tenker aktivt på i det daglige, men som kan være et veldig godt hjelpemiddel når man skal lære språk.

Forøvrig synes jeg spesielt jenter bør oppmuntres til å tenke litt over hva slags følger ulike yrkesvalg har for personlig økonomi. Ikke at de nødvendigvis skal velge ut fra dette, men at de i hvertfall tar også den faktoren med i beregninga. Jeg håper det har endret seg, men da jeg gikk på skolen var det moderne å ikke bry seg om hva man ville tjene, kun om interresse og evt muligheten til å få jobb.

Dronningen skrev:

Det er vel ikke derfor noen brenner for matte? Kan ikke se at det hadde motivert meg i 8. klasse, og faktisk heller ikke som 33-åring. De som har en greie for matte de har det jo gjerne i seg, og velger en retning som stimulerer dette.

Som ungdom tenkte jeg ikke så langt nei, men nå gjør jeg det og jeg angrer veldig på at jeg dreit i matten som skoleelev, nettopp fordi jeg kunne valgt de utdannelsene som ga mest mulig lønn om jeg hadde tatt meg sammen. Nå orker jeg ikke tanken, engang. Men som sagt, jeg vet ikke om fremtidig lønn akkurat er motiverende for et barn/en ungdom nei.

Fordi det øker tallforståelse og matematikkforståelse. Det kommer godt med seinere, i mange, mange yrkesvalg. Å kunne snu på formler og forstå mer enn de 4 regnearter er jo en stor fordel.

Jeg bruker en form for algebra i prosentregning, jeg. Hva er den ukjente jeg skal finne, også settes opp en prosentformel med x (altså jeg tar stort sett dette i hodet nå, men det er min måte å tenke på). Så algebra er faktisk nyttig i det daglige også. Om en 8.klassing kjøper den forklaringen, er jeg noe mer usikker på. Hilsen en mor som liker matte, med en 14-åring som HATER matte...

Iset skrev:

Som ungdom tenkte jeg ikke så langt nei, men nå gjør jeg det og jeg angrer veldig på at jeg dreit i matten som skoleelev, nettopp fordi jeg kunne valgt de utdannelsene som ga mest mulig lønn om jeg hadde tatt meg sammen. Nå orker jeg ikke tanken, engang. Men som sagt, jeg vet ikke om fremtidig lønn akkurat er motiverende for et barn/en ungdom nei.

Jeg ble oppdratt med stort fokus på skoleprestasjoner, og gjorde det bra i alle fag. Det var ikke det det sto på. Da jeg gikk på ungdomsskolen var det ikke sikkert man kom inn på den vgs. man ville, og allerede der var det viktig å ha valgmulighet etterpå. Men når alt kom til alt så valgte jeg ut fra interesse til slutt, og at jeg ga meg med matte etter første året på vgs. hadde ikke noe å si.

Så valgmuligheter er et stikkord i forhold til hvorfor man lærer en del ting, og hvorfor man skal jobbe med det. Gode arbeidsvaner. Ta alle deler av en utdanning på alvor. Så kan man etter hvert velge det bort hvis man kan og vil. Et instrument.

Dronningen skrev:

Men når alt kom til alt så valgte jeg ut fra interesse til slutt, og at jeg ga meg med matte etter første året på vgs. hadde ikke noe å si.

Ja, men ikke alle velger med én gang. Jeg gjorde ikke det, jeg var skolelei og dreit i det, dessverre. Først nå, i en alder av straks 31, snuser jeg på studier og har lyst på en utdannelse, så nå får jeg svi for at jeg ikke brydde meg om feks. matten den gangen. Irriterende.

Uten algebra hadde vi ikke hatt pc-er.

Iset skrev:

Ja, men ikke alle velger med én gang. Jeg gjorde ikke det, jeg var skolelei og dreit i det, dessverre. Først nå, i en alder av straks 31, snuser jeg på studier og har lyst på en utdannelse, så nå får jeg svi for at jeg ikke brydde meg om feks. matten den gangen. Irriterende.

Nei man kan ikke drite i noe, slik jeg ser det. Det var aldri et alternativ for meg. Men det er forskjell på å ha gode karakterer og å velge noe bort etter hvert, og det å ikke gjøre en innsats fordi man ikke liker noe. Sistnevnte hjelper verken det ene eller det andre.

Jeg har faktisk sagt noe om alt dere nevner unntatt det med lønn.

Når det skal sies så har jeg aldri vært bort i klasser som er mindre villige til å lære nytt enn disse 60 elevene. De tviholder på det de lærte på barneskolen, og vil ikke se at det er andre måter å løse ting på. Egentlig ganske frustrerende.

Fordi det er gøy?

Fordi algebra er det første steget i omtrent ALL annen matte man evt. skal lære seg videre i livet, om det så er bak kassa på bensern, som musiker, som supernerd, som kokk, som arkitekt, som sykepleier, som økonom eller ... ja hva som helst egentlig.

Fordi det lærer deg om logisk tenking og metode.

Fordi man ikke kan skyte opp raketter og styre romskip og lande på fjerne planeter uten

m^2 skrev:

Fordi det er gøy?

De godtok ikke det gitt. Jeg pleier alltid å starte med at algebra er noe av det jeg synes er morsomst i matte.