Rasisme eller dårlig oppførsel?

Jeg mener at det fremdeles eksisterer hudfargebasert rasisme, altså. Men at rasime idag favner bredere enn kun rase eller hudfarge. Men jeg tror veldig mange oppriktig mener at intelligensen synker med økt pigmentering.

Tallulah skrev:

Dette syns jeg var godt skrevet. Det hender jeg tar meg selv i rasistiske tanker også, og da er det veldig nyttig at jeg kan gjenkjenne det som nettopp det, og kjefte på meg selv. På samme måte som jeg av og til kan tenke skikkelig urimelig om hva som er min feil og andres feil, og må kjefte på meg selv der også. Ganske ofte, faktisk.

Det er ikke sikkert guttene mente det som rasistisk heller, men det betyr ikke at det ikke var det.

Hvem besitter definisjonsmakten her? Har den krenkede alltid definisjonsretten i slike spørsmål?
Personen som blir utsatt for dette kan selvsagt mene at det var rasistisk, men det blir en veldig subjektiv vurdering.
Den vurderingen er det grunn til å lytte til, men det definerer ikke barnas handling som rasistisk som sådan tenker jeg. Da må også barnas motivasjon og kontekst for øvrig tillegges vekt.

Tallulah skrev:

Jeg mener at det fremdeles eksisterer hudfargebasert rasisme, altså.

Ja, jeg tror ikke det er ikke-eksisterende. Men jeg mener at fordommer basert på opprinnelsesland og etnisitet er mye mer vanlig og også mer legitimt å uttrykke. (og det er jo derfor jeg ser det, jeg orker ikke å henge i feks kommentarfeltene på nettaviser)

him skrev:

Synes feks i Norge i dag har vi ikke fordommer basert på utseende (mørkhudet), men fordommer basert på opprinnelsesland (somaliere) og eller etnisitet (rom folket).

Det er det jeg har uthevet som jeg reagerer på. Du mener det ikke finnes fordommer basert på utseende. Det mener jeg er feil. Folk kommer ikke inn på utesteder fordi de har "feil" farge på huden. F.eks.

Nå er jeg uenig med deg i din definisjon av rasisme også, men det er altså utsagnet over jeg synes er merkelig.

Guava skrev:

Hvem besitter definisjonsmakten her? Har den krenkede alltid definisjonsretten i slike spørsmål?
Personen som blir utsatt for dette kan selvsagt mene at det var rasistisk, men det blir en veldig subjektiv vurdering.
Den vurderingen er det grunn til å lytte til, men det definerer ikke barnas handling som rasistisk som sådan tenker jeg. Da må også barnas motivasjon og kontekst for øvrig tillegges vekt.

Nei, jeg mener ikke alltid at den krenkede har rett. Men jeg er uenig i at motivasjonen må være rasistisk for at handlingen skal være det.

noen skrev:

Det er det jeg har uthevet som jeg reagerer på. Du mener det ikke finnes fordommer basert på utseende. Det mener jeg er feil. Folk kommer ikke inn på utesteder fordi de har "feil" farge på huden. F.eks. .

Ja, det var klønet uttrykt. Jeg mener da altså at rasisme basert på hudfarge er et mye mindre problem, enn fordommer basert på feks etnisitet.

Tallulah skrev:

Nei, jeg mener ikke alltid at den krenkede har rett. Men jeg er uenig i at motivasjonen må være rasistisk for at handlingen skal være det.

Det er jeg enig i. Det finnes mange utsagn som er åpenbart rasistiske selv om ikke motivasjon er rasistisk.
I dette tilfellet er det snakk om en situasjon som jeg mener kan tolkes på flere måter og da tenker jeg at motivasjon blir en av flere faktorer i vurderingen.

Jeg er ikke tilhenger av ren sinnelagaetisk tilnærming, men heller ikke ren konsekvenstilnærming.

Guava skrev:

Jeg er ikke tilhenger av ren sinnelagaetisk tilnærming, men heller ikke ren konsekvenstilnærming.

Jeg er jo temmelig pragmatisk anlagt og for meg hadde det viktigste i denne konkrete situasjonen vært å formidle at det er galt å "fyre opp" andre som erter eller gjør narr av andre. Tror jeg ikke ville ha fokusert på rasismebiten overhode, da jeg synes det er feil uansett, og ved å fokusere på at man ikke skal "heie" på de som erter, så får man en mye "bredere" tilnærming.

Jeg forstår ikke helt dette.
Dersom barna ler av en etnisk norsk vikar med en uvanlig dialekt er det mobbing.
Dersom barna ler av en engelsk vikar med feil uttale er det mobbing.
Dersom barna ler av en vikar med en annen hudfarge med feil uttale så er det rasisme.

Hvorfor kaller man ikke samme dårlige oppførsel det samme uavhengig av hudfarge?

De hadde nok tullet samme hvordan hun så ut og hvor hun kom fra.
Noen starter, og ikke lett for andre da når det bobler over. Står en voksen i klasserommet
og sier noe som ligner på 'pikk', så skal du jammen være bra sindig for ikke å reagere på dette.

Ja det var unødvendig, det satte lærer i en vanskelig situasjon, og det burde føre til en prat om hvordan man oppfører seg. Men å dra noe så alvorlig som rasisme opp mot 10-åringer du skal undervise og få god kontakt med, ser jeg på som en overreaksjon. Hun følte nok at hun mistet kontrollen over situasjonen - mistet ansikt. Men det handler også om gruppedynamikk, klasseledelse og evne til å være myndig. En usikker lærer vil fort kunne miste grepet, havner vedkommende inn i den rette gruppen.

Jeg ville også tatt tak i dette ut fra hvordan de fikk læreren til å føle seg, hvordan de ødela for det som skulle foregå, og at man ikke må la seg rive med. At det hadde vært ekkelt for dem selv å skulle presentere noe, og så ble mann ledd av og ertet. At voksne kan føle det på samme måte som barn. Det er jo ikke sikkert alle unger tenker over det en gang.

Det har vært en veldig slitsom dag etter noen veldig slitsomme uker, men er det bare jeg som humrer litt av overskriften? Rasisme eller dårlig oppførsel?

Niobe skrev:

Det har vært en veldig slitsom dag etter noen veldig slitsomme uker, men er det bare jeg som humrer litt av overskriften? Rasisme eller dårlig oppførsel?

Beklager om det fikk deg til å tro at jeg ikke anser rasisme som dårlig oppførsel. Det var ikke min mening. Bare klønete.

elg skrev:

Jeg forstår ikke helt dette.
Dersom barna ler av en etnisk norsk vikar med en uvanlig dialekt er det mobbing.
Dersom barna ler av en engelsk vikar med feil uttale er det mobbing.
Dersom barna ler av en vikar med en annen hudfarge med feil uttale så er det rasisme.

Hvorfor kaller man ikke samme dårlige oppførsel det samme uavhengig av hudfarge?

Rasisme er ikke det samme som mobbing. Og mobbing er ikke det samme som erting, så jeg kan godt forstå behovet for å uttrykke seg presist.

For å illustrere: Jeg kan lite om rasisme, men jeg kan en god del om mobbing - og det er en del kriterier som må være oppfylt for at noe skal være mobbing (feks styrkeforholdet mellom partene). Poenget med å vite hva som er erting og hva som er mobbing er i hovedsak fordi man bør reagere anderledes på erting enn på mobbing. Når du bruker begrepet mobbing her, så blir i alle fall jeg usikker på om vi snakker om samme ting. Det er ofte helt umulig å klassifisere om noe er erting eller mobbing sett ut fra enkeltepisoder.

De fordelene man får av å bruke presise begreper er at det blir lettere å snakke sammen, man får lettere en felles forståelse av hva som skjer - og forhåpentligvis blir det lettere å løse opp i problemer. Når Imma sier det er gått inflasjon i begrepet rasisme, så tenker jeg heller at rasisme er et ord som blir brukt ukritisk både når det reellt sett er rasisme og når det ikke er det.

Jeg funderte litt mer på dette i dag, og i i rasismebegrepet (slik jeg har forstått det) så ligger det vel en bevisst (eller ubevisst tanke) om at noen mennesker er bedre enn andre (noen raser hadde andre egenskaper enn andre), og at man kunne forskjellsbehandle ut fra dette. At noen står over andre, og man ilegger andre (som gruppe) felles negative egenskaper. Rasisme framstår for meg som noe som stikker dypere. En overbevisning om overlegenhet.

Det jeg legger merke til her, som i samfunnet ellers, er at det er vanskelig å diskutere. Med en gang noen mener noe er rasistisk, vil situasjonen gå i lås. Det er et argument du knebler motparten med. Da har du på en måte ikke mer du skulle ha sagt, og prøver du å diskutere det videre, så prøver du å 'vri deg unna'. Da stopper diskusjonen, og som flere her skrev så hadde det vært interessant med diskusjon om dette, for å få belyst flere sider.

Det jeg mener skiller rasisme fra 'annen adferd' er nettopp det som ligger i definisjonen - 'en rases overlegenhet'. Det kan derfor være vanskelig å vite hva menneskers handlinger er motivert fra, uten å undersøke litt nærmere (såfremt ikke dette kommer fram i klartekst). Hvis du som person har meninger, synspunkter, adferd, holdninger og evt. fordommer mot andre - samme hvilken rase de har - så er det jo en del av din personlighet. Det er ikke motivert av etnisitet, men av dine preferanser. Det mener jeg er en viktig forskjell.

Eks. Jeg liker ikke å gå til en lege som snakker dårlig norsk. For noen er dette umiddelbart rasisme. Men årsaken er jo ikke rase eller herkomst som sådan. Hvis kommunikasjonen er dårlig, gjør det meg usikker i situasjonen og jeg er redd for å bli oppfattet feil. Om personen snakker godt nok norsk, slik at jeg føler meg trygg, så spiller det ingen rolle hvor personen kommer fra eller hvordan personen ser ut. Jeg har de samme forventninger til alle.

Noen barn vil erte noen som skiller seg ut. Det er dårlig adferd, som må tas tak i. Samtidig er det en adferd som dessverre er forventet finner sted blant barn i en viss aldersspenn. Skal man finne mer ut hva som ligger bak, må man gå inn og undersøke mer. Hva er sannsynligheten for at de ville fyre seg opp om det var en annen usikker lærer der? Har klassen opplevd uro før? Er det enkeltpersoner som man kan forvente slik adferd fra? Er det normalt at barna i en slik alder ville reagere på en slik hendelse? Kan situasjonen kun tolkes ondsinnet, eller kunne det være rent tankeløst og umodent?

Skal man ha en diskusjon, så mener jeg man må se hele bildet, og skille mellom det som er naturlige variasjoner og forventninger, og det som er motivert av en 'overlegenhetstanke'. Ta seg tid til å belyse saken, og se om det kan være noe annet som ligger til grunn. Det meste har jo en årsak, og jeg synes av og til det blir for enkelt å bare stoppe debatten, uten å være villig til ta hele refleksjonsrekka først.

En grøft som det også er lett å gå i er den snillistiske rasismen. Den er godt beskrevet av Are Kalvø i "Kunsten å være neger."
Det er ikke så sjeldent at mennesker med annen hudfarge eller etnisistet generaliseres på positiv måte heller og da kan det ende opp like rasistisk og kan bli temmelig ubehagelig for dem som rammes.
Om noen skryter en etioper opp i skyene fordi han deltar med vaffelsteking og stolbæring på et arrangement og omtaler det på en måte som fremstiller det som noe virkelig unikt kan det også bli temmelig kjipt.
Det skjer en del snillistisk diskriminering rundt omkring og det er ikke så kult.

him skrev:

Nå leser ikke jeg kommentarfelter. 🙂 Jeg opplever mye mer hets (igjen, basert på det jeg leser) mot muslimer enn mot mørkhudete.

Det er vel heller usannsynlig at du opplever noen av delene, tenker jeg.

Det gjør ikke jeg heller, men alle jeg kjenner som er mørke i huden, er temmelig klare på at det absolutt finnes rasisme og fordommer som utelukkende går på utseende i Norge. Og siden de trolig har et mye bredere erfaringsgrunnlag enn meg, antar at jeg at de har rett i det.

Også syns jeg det er merkelig å si at fordommer eller rasisme er mer bunnet i religion enn hudfarge, siden det vanligvis er hudfargen som gjør at en person blir stemplet som muslim.

Noe av den vanligste og mest graverende rasismen ser man i fraser som "jeg er ikke rasist, men....". Men jeg er enig i at ordet rasisme til en viss grad blir misbrukt i endel diskusjoner. Og det blir brukt av grupper og enkeltpersoner som et frikort for all kritikk. Det er et ganske avvæpnende kort å dra da det på et vis parkerer motstanderen fullstendig på sidelinjen omtrent uansett hva vedkommende har sagt og ment.

Men til denne situasjonen:
Elevene gjorde narr av en lærer på grunn av måten hun snakket på. Dette var en mørkhudet lærer. Jeg oppfatter det som dårlig oppførsel og ikke rasisme i utgangspunktet gitt at de kunne gjort det samme med en hvit lærer med fremmed aksent.
Derimot synes jeg det er viktig og riktig å snakke med barna om hvordan de kan bli oppfattet i verste fall, og at man benytter denne sjansen til å snakke om hva rasisme er, og at de som har en annen kultur og hudfarge kan være litt sårbare på slike ting og oppfatte det som rasisme selv om det ikke var i tankene i det hele tatt. Jeg synes ikke skolen gjør noe galt i å si at de var med på noe som "involverte rasisme", men jeg hadde protestert dersom de hadde stemplet barna som rasister. Der er det ganske stor forskjell.

Teofelia skrev:

Det er vel heller usannsynlig at du opplever noen av delene, tenker jeg.

Jeg refererer til ting jeg leser i samfunnsdebatten.

Teofelia skrev:

Det gjør ikke jeg heller, men alle jeg kjenner som er mørke i huden, er temmelig klare på at det absolutt finnes rasisme og fordommer som utelukkende går på utseende i Norge. Og siden de trolig har et mye bredere erfaringsgrunnlag enn meg, antar at jeg at de har rett i det.

Det er klart at folk sine personlige opplevelser teller, men jeg skjønner ikke hvorfor du mener at personer sine subjektive opplevelser er den "korrekte oppfattelsen" av virkeligheten. For meg er dette likestilt med å si at feks min opplevelse av sykehuset er en allemgyldig betraktning. Opplevelsen min er selvfølgelig reell og viktig for meg, men den er ikke en fasit på hvordan sykehuset er.

Teofelia skrev:

Også syns jeg det er merkelig å si at fordommer eller rasisme er mer bunnet i religion enn hudfarge, siden det vanligvis er hudfargen som gjør at en person blir stemplet som muslim.

Det kan jo like gjerne være kleskoden? Jeg antar at folk med hijab er muslimer, ikke at folk med mørkere hudfarge er muslimer.

Teofelia skrev:

Også syns jeg det er merkelig å si at fordommer eller rasisme er mer bunnet i religion enn hudfarge, siden det vanligvis er hudfargen som gjør at en person blir stemplet som muslim.

Eh nei, det skal vel godt gjøres, men antrekk antagelig kan vel av og til gi et pekepinn.

him skrev:

Jeg refererer til ting jeg leser i samfunnsdebatten.
Det er klart at folk sine personlige opplevelser teller, men jeg skjønner ikke hvorfor du mener at personer sine subjektive opplevelser er den "korrekte oppfattelsen" av virkeligheten. For meg er dette likestilt med å si at feks min opplevelse av sykehuset er en allemgyldig betraktning. Opplevelsen min er selvfølgelig reell og viktig for meg, men den er ikke en fasit på hvordan sykehuset er.

Enig. Det gir meg assosiasjoner til Espen Eckbo-figuren Rino - "du sa det var på håret, hæ?! Mobber du meg fordi jeg er skalla, hæh?"