Når begge voksne er med på tur, hvem kjører bilen?

Blå skrev:

Som jeg sa så kjenner jeg mannen min og meg selv godt nok til at jeg tror at dersom vi begge hadde hatt sertifikat samtidig så ville han ha kjørt mest og vi ville begge ha syntes at det var naturlig. Fordi han er mye mer selvsikker enn meg. Det har selvfølgelig veldig mye med kjønn og sosialisering å gjøre.

Den eneste grunnen til at manne min er mer selvsikker i trafikken enn meg er fordi han har hatt lappen i 22 år og jeg i bare 5 år. Nå er jeg kanskje litt mer uavhengig av mannen min enn han skulle ønske jeg var, jeg vil klare meg selv, han vil gjerne være mannen som passer på og hjelper kona si 😀. Poenget er at han kjører mest på langturer fordi jeg ikke gidder og fordi jeg heller vil slumre i passasjersetet.

Mannen kjører alltid, siden jeg ikke har lappen.
Deilig å være passasjer...;)

Her kjører vi vel ca like mye hver. Ingen har "førsterett" på å kjøre, slikt er bare teit!

Zoë: jeg synes ikke at man nødvendigvis skal gjøre akkurat like mye av alt for å være likestilt. Men jeg synes at man av og til skal tenke gjennom hvor mange av ens individiduelle valg som er formet av sosialisering og hvor mye man viderefører denne sosialiseringen. Jeg synes også at det er stor forskjell på ting som er nødvendig å gjøre og ting som ikke er nødvendig å gjøre. Dermed vil jeg for eksempel helt se bort fra baking, pynting, jakt og fiske ogsåvidere. Ingen av disse aktivitetene er nødvendige i et moderne samfunn. Hos oss er det ingen som pynter og ingen som går på jakt eller fisker. Jentene mine har fiskestang og jeg har delegert til min bror å lære dem å fiske.

Fra et miljøvernsynspunkt kan det selvfølgelig diskuteres hvor nødvendig det er med bilkjøring også. Men det er et faktum at mange i Norge er avhengig av, eller oppfatter seg selv som avhengige av, bil og da synes jeg at det er greit å i hvert fall ha tenkt gjennom hvordan rollefordelingen er der og hvilke kjønnsrollemønstre man viderefører til sine barn.

Og til Anne C.: om din mann er mer selvsikker enn deg når det gjelder bilkjøring fordi han har hatt sertifikat lenger så er jo det en enda større grunn til at du skal kjøre slik at du kan oppøve den samme selvsikkerheten. Jeg har snart hatt sertifikat i fem år og jeg også og føler at jeg begynner å bli en ganske dreven bilist. Selv om jeg ikke kjører til daglig og derfor har mye mindre trening enn mange andre bilister.

For oss er baking nødvendig. Vi ønsker nemlig å spise ordentlig mat.

Blå: om begge foreldrene kjører bil, synes jeg ikke det er nødvendig å gjøre et stort poeng ut av hvorvidt man bare kjører 30% mens mannen kjører 70.

Man skal absolutt tenke over sin rolle som rollemodell for små barn. For meg innebærer det å være selvstendig, tydelig på egne grenser, omsorgsfull og kjærlig, empatisk, moralsk, positiv, humoristisk etc etc (you get my drift) samt å gjøre valg i livet som gjør meg lykkelig.

Mine barn vet at kvinner kan jobbe i politi og brannvesen selv om ikke deres mor gjør det. Det er fullt mulig å oppdra barn til å skjønne at kvinner og menn er likestilte og har like muligheter uten å dele på bilkjøring og dekkskifting 50-50.

Vel. Jeg skal nok finne noe annet å være rollemodell i bare fordi jeg ikke vil pine meg selv daglig.

Jeg måtte ut og kjøre i går kveld. Det var helt jævlig, for å si det mildt.

50/50 tenker jeg...

Jeg kjører helst i storbyer .

Alt er mulig, Zoë. :generøs: Og som sagt, jeg er ikke særlig opptatt av hva du rollemodellerer for ditt barn. Jeg er opptatt av at min datter opplever det som like naturlig at hun skal ta rattet som sin mann, når den tid kommer. Og jeg er opptatt av at min sønn ikke skal føle det umandig å sitte shot gun. Jeg klarer ikke å se noen annen måte å gjøre det på enn at det skal være helt tilfeldig hvem av oss som kjører. Ikke lage et nummer av det, ikke telle, ikke ha klistremerkeskjema. Tilfeldig. Den som kommer først ut, eller setter inn ungen i bilsetet bak førersetet, eller den som ikke skal inn på bibiloteket eller hente en pakke.

Liker man ikke å kjøre, er det jo verre. Da må man finne ut om det er viktig nok for en at man vil endre det.

Jeg kan ikke fordra å kjøre bil, så stort sett er det mannen min som kjører. Skal vi kjøre veldig langt, bytter vi på underveis.

Skal vi hjem fra fest, bare ham og jeg, er det den som har tapt slaget om stein, saks eller papir, som kjører.

Jeg har fått en liten vekker av denne tråden, med tanke på hvilke signaler jeg sender ut til barna ved at mannen alltid er den som kjører. Så jeg skal kjøre mer når vi er sammen.

Heldigvis har mannen min aldri hatt sånne idiotiske holdninger om at det er umandig å sitte i passasjersetet. Han sitter mer enn gjerne der, selv om han liker godt å kjøre.

Jeg tenker ikke så mye over hvilke signaler jeg gir til ungene når jeg overlater rattet til mannen min. I 99% av tilfellene de sitter i en bil, er det jeg som kjører.

Blå skrev:

Og til Anne C.: om din mann er mer selvsikker enn deg når det gjelder bilkjøring fordi han har hatt sertifikat lenger så er jo det en enda større grunn til at du skal kjøre slik at du kan oppøve den samme selvsikkerheten. Jeg har snart hatt sertifikat i fem år og jeg også og føler at jeg begynner å bli en ganske dreven bilist. Selv om jeg ikke kjører til daglig og derfor har mye mindre trening enn mange andre bilister.

Jeg kjører hver eneste dag til og fra jobb, ca 5 mil hver dag. Så jeg er ikke redd for selvsikkerheten min når det gjelder kjøring. Bilen min har nesten kjørt 120 000 og jeg har kjørt omtrent alle de kilometerene.

Mannen kjører som oftest. Jeg har ikke hatt lappen så lenge så jeg er så pysete 😮

Inagh skrev:

Jeg tenker ikke så mye over hvilke signaler jeg gir til ungene når jeg overlater rattet til mannen min. I 99% av tilfellene de sitter i en bil, er det jeg som kjører.

Ja, sånn er det her også. Det er jo jeg som stort sett kjører rundt med barna.

Nå opplever ikke jeg det å kjøre bil som typisk mandig heller. Det er vel svært få av dagens mødre som ikke kjører bil.

Zoë skrev:

Nå opplever ikke jeg det å kjøre bil som typisk mandig heller.

Og det fikk meg til å tenke på hvordan jeg kjører bil og hvordan mannen kjører bil. For jeg kjører. Han pusletasler. Den som ligger 20 over farstgrensa på E18 er ikke mannen, og en av våre bekjente nekter å sitte på hos oss om mannen kjører. "Han kjøre så sakte at e blir gaaaaal!"
Jeg kan heller ikke si at jeg kjører uforsiktig, men jeg er overhodet ikke så forsiktig og defensiv i trafikken som han jeg er gift med.

Skal vi nå en ferje eller noe, kjører jeg. Har vi bedre tid, kjører han.

En ting er om det er mandig eller ikke å kjøre bil, eller at barna ser oss kjøre bil mye uten at mannen er med. Noe annet er å vise den oppvoksende generasjon at det er like naturlig at både han og hun kjører selv om begge er tilstede.

Ulykkesstatistikken til unge menn som nettopp har fått lappen er høy, dessverre. Og de unge kvinnene sitter på, til tross for at de kjører selv. Det er et godt innarbeidet mønster. Akkurat det mønsteret hadde ikke gjort noe om vi jobbet med å bryte. Det handler ikke bare om å bli likestilte i forhold til hvem gjør hva mest, men i forhold til sikkerheten også.

Kanne skrev:

En ting er om det er mandig eller ikke å kjøre bil, eller at barna ser oss kjøre bil mye uten at mannen er med. Noe annet er å vise den oppvoksende generasjon at det er like naturlig at både han og hun kjører selv om begge er tilstede.

Ulykkesstatistikken til unge menn som nettopp har fått lappen er høy, dessverre. Og de unge kvinnene sitter på, til tross for at de kjører selv. Det er et godt innarbeidet mønster. Akkurat det mønsteret hadde ikke gjort noe om vi jobbet med å bryte. Det handler ikke bare om å bli likestilte i forhold til hvem gjør hva mest, men i forhold til sikkerheten også.

Dette syns jeg var et veldig godt innspill, og en konsekvens jeg ikke hadde tenkt på. Unge gutter er ofte mer vågale i trafikken enn unge jenter.

Jeg husker jeg tok et par kids her jeg bor i skole da de var sjokkert over at det var jeg som hoppet ut av førersetet for å åpne en port en gang.

"Jenter kan ikke kjøre bil! "

Åh, joda, gutten min.