Når begge voksne er med på tur, hvem kjører bilen?

Robyn skrev:

Mest edru? 😱

Nei, det var jo, obviously, en spøk.
Siden mannen min har en irriterende uvane med å kommentere alt jeg gjør i trafikken, og jeg blir en smule.... irritert over kommentarene hans, blir det som regel han som kjører. En investering i husfreden, rett og slett.

Jeg tror vi kjører ca like mye. Jeg kjører kanskje litt mer når det er korte turer vi skal på, jeg foretrekker å kjøre mine ruter og blir sur når han kjører teite omveier. På langturer kjører nok han litt mer enn meg.

Det er nok mannen det. Jeg kjører så mye hver dag til og fra jobb, og han tar bussen til jobb, så han har som regel litt kjøreabstinenser når helgen kommer. Passer meg perfekt!

Umandig?

Han kjører. Jeg sover. Perfekt.

Vi kjører cirka like mye, tror jeg.

Mannen kjører når vi begge er med. Jeg trives best med det. Jeg kjører bil hver dag, så kjøringen blir holdt vedlike. Jeg er blitt flinkere å tilby meg å kjøre på langturer, men jeg trives best med at han kjører. Slik er det bare.

Scarlett skrev:

Menn kjører veldig mye mer hvis du regner km, så det er ikke så pussig. Jeg påstår for øvrig ikke at kvinner generelt kjører dårlig, JEG er jo supersjåfør. Jeg sier at man må kjøre ganske mye og jevnlig for å være en god sjåfør.

Ja, som regel. Men det hjelper ikke at man kjører jevnlig og mye hvis man kjører som en drittsekk. Man må i første omgang forstå og følge trafikkreglene, samt være klar over hva høy hastighet og f.eks. glatt veibane kan føre til. Jeg kjenner også en del eldre (50+) familiemedlemmer som kjører som de skulle fått lappen i går, til tross for 25 års erfaring.

Det er stort sett mannen som kjører når vi begge er med i bilen. Han liker å kjøre og jeg liker å styre med musikken, lese i kartboken, la tankene vandre og ordne med ungene.

Jeg er ikke så veldig bekymret for mine egne kjøreferdigheter, da jeg pendler 10 mil om dagen til jobb (når jeg ikke er i permisjon) og jeg har kjørt bil ulykkesfritt i snart 18 ( 😱 ) år.

Jeg kjører mest. Det er en vanesak, han hadde ikke lappen de første åtte årene vi bodde sammen. Også kommenterer jeg kjøringa hans, det er også en vanesak, ettersom han øvelseskjørte i tretten år før han tok lappen, de siste fem med meg. Og det er ikke så veldig heldig for forholdet. Men han kjører mest når det er skikkelig dårlig føre og til skogs og sånt, fordi det var så mye av øvelseskjøringa hans som var under den slags forhold mens faren hans sov ved siden av, så der er han mer dreven enn meg. 😛

Jeg klarer ikke å holde munn. Jeg tror jeg lever forut min tid, jeg overraskes stort av den siste tidens holdninger som kommer frem i diverse tråder. Jeg kan virkelig ikke forstå at det er så mange som fortsatt sitter fast i 50-tallets kjønnsmønster. Også på FP da, hva sier det om gjennomsnittet i resten av Norge? Umandig å ta konas etternavn liksom. Djiises.. Jeg er tydeligvis blitt rimelig naiv av å ha hatt foreldre som er fullstendig likestillte, for jeg visste virkelig ikke at det var så mye tradisjonelle kjønnsrollemønstre rundt om kring. Kjære skal ta mitt navn når vi gifter oss, rett og slett fordi jeg identifiserer meg sterkere med mitt etternavn enn han gjør med sitt, og fordi han gjerne vil at hele familien skal ha samme etternavn.

Det er bare meg som har sertifikat og dermed er det tryggest at jeg kjører.

Jeg regner med at han tar sertifikat etter en stund, men jeg er glad for at jeg gjorde det først og fikk litt erfaring. Han er mer selvsikker enn meg og jeg kjenner oss godt nok til at jeg tror at vi lett hadde falt ned i en situasjon der han vanligvis hadde kjørt om vi hadde vært sammen og at jeg derfor hadde fått lite kjøretrening. Nå er vi så vant til at det er jeg som kjører at jeg tror at det er mindre fare for det.

Myrsnipa skrev:

Han kjører. Jeg sover. Perfekt.

Det er igrunn det som skjer når vi er på lengre turer og. Jeg blir så sinnsykt trøtt av å sitte i bil.

Pia skrev:

Kjære skal ta mitt navn når vi gifter oss, rett og slett fordi jeg identifiserer meg sterkere med mitt etternavn enn han gjør med sitt, og fordi han gjerne vil at hele familien skal ha samme etternavn.

Og her var det omvendt, men akkurat de samme årsakene som dine. Men med en gang det går dén veien er man jo imot likestillingen.

Før delte vi på kjøringa, men etter at jeg fikk ryggproblemer kjører bare han. Jeg slapper av med beina på dashbordet og strikker, serverer unger og underholder mannen. 😀

Jeg liker å kjøre, men kroppen er ikke så glad i det.

Iset skrev:

Og her var det omvendt, men akkurat de samme årsakene som dine. Men med en gang det går dén veien er man jo imot likestillingen.

Nei da, på ingen måte. Det er ikke til å stikke under en stol at mange sier/tror at de tar mannens etternavn fordi det er det mest spesielle eller what ever, mens man i underbevisshetens navn gjør det fordi det tradisjonelt sett er det mest vanlige. Men jeg har ingen problemer med å forstå at mange også gjør det uten å være farget av det tradisjonelle. Hadde jeg hatt et vanlig etternavn hadde jeg tatt Kjæres nydelige navn jeg, uten å ha tenkt noe videre over det.

Det er som regel LøveMannen som kjører om vi begge er i bilen. Dette fordi han liker bedre å kjøre bil enn det jeg gjør. Jeg fikk rett og slett litt nok av bilkjøring da jeg tidligere hadde en jobb som innebar mye kjøring. Jeg kjører mye nå også, så det er på ingen måte sånn at jeg ikke opprettholder kjøreferdighetene mine. Om vi kjører langtur, bytter vi selvsagt på å kjøre.

Vi kjører begge to. Den som vil får kjøre.

Umandig.

Myrsnipa skrev:

Han kjører. Jeg sover. Perfekt.

Det er så utrolig kjedelig å kjøre når noen sitter ved siden av og sover! Jeg liker best å kjøre av meg og gubben, men i det siste har han likevel kjørt minst like mye som meg. En av grunnene er at jeg kjeder meg fordi han setter seg rett til å sove, så da foretrekker jeg ofte at han kjører i steden :selskapssyk: