Anne fra Bjørkely

Vi så tydeligvis første episode med veldig ulikt blikk. Også er det jo fortellertekniske grep som ikke nødvendigvis skal tolkes bokstavelig.

Gaia skrev:

Nei, men jeg er litt usikker på en person som fremstilles som så traumatisert som det hun gjør i de første episodene i realiteten kan bli til den voksne personen hun fremstår som i de siste bøkene.

Selvsagt går det an. Det at hun er så verbal, reflektert og intelligent som hun er, gjør jo det scenariet mer realistisk enn i mange andre tilfeller.

Niobe skrev:

Selvsagt går det an. Det at hun er så verbal, reflektert og intelligent som hun er, gjør jo det scenariet mer realistisk enn i mange andre tilfeller.

Helt enig. Syns dere har liten tiltro til barn som har opplevd traumatiske ting, altså. Det er virkelig ikke noen fasit når det gjelder hva slags voksne de kan bli.

Gaia skrev:

Nei, men jeg er litt usikker på en person som fremstilles som så traumatisert som det hun gjør i de første episodene i realiteten kan bli til den voksne personen hun fremstår som i de siste bøkene.

Hun framstår som veldig stabil og trygg helt fra starten av - jeg elsket reisen fra togstasjonen og til gården! Og selv med traume-flashbacks, er hun tydelig og både gir uttrykk for og tar grep om egne følelser.

Nå har jeg sett første epsiode, og jeg elsker den! For en kvalitetsserie!

Filifjonka skrev:

Helt enig. Syns dere har liten tiltro til barn som har opplevd traumatiske ting, altså. Det er virkelig ikke noen fasit når det gjelder hva slags voksne de kan bli.

Dere? Det er vel strengt tatt foreløpig bare jeg som har gitt uttrykk for skepsis etter å ha sett serien.

Nei, det var ikke bare din kommentar jeg tenkte på her. Det er mer oppigjennom i tråden om traumatiserte barn.

Filifjonka skrev:

Helt enig. Syns dere har liten tiltro til barn som har opplevd traumatiske ting, altså. Det er virkelig ikke noen fasit når det gjelder hva slags voksne de kan bli.

Det er vel nettopp det som karakteriserer løvetannbarn, at de har noe - og noen - som gjør at de nettopp kommer ut av skrekkelige ting med styrke og gode liv. Jeg syns det blir tydelig nå hvordan hun bruker både seigheten og staheten sin, og fantasien og intelligensen, til selvheling og til å bare holde ut. Jeg syns hun er fantastisk!

Polyanna skrev:

Det er vel nettopp det som karakteriserer løvetannbarn, at de har noe - og noen - som gjør at de nettopp kommer ut av skrekkelige ting med styrke og gode liv. Jeg syns det blir tydelig nå hvordan hun bruker både seigheten og staheten sin, og fantasien og intelligensen, til selvheling og til å bare holde ut. Jeg syns hun er fantastisk!

Ja, det er helt utrolig hvor sterke mennesker kan være, hva enkelte kan gå igjennom, også i den virkelige verden, og likevel greie seg bra. Men det betyr ikke at ikke fortiden innhenter dem og preger dem. I serien om Anne synes jeg dette kommer godt fram. Det kommer fram i boka også, men vektlegges mindre der. Også må vi huske på at boka var skrevet i en helt annen tid enn vi lever i. De visste mye mindre i 1908 enn man gjør i dag om virkningen av traumatiske opplevelser i tidlig barndom, så det er ikke rart at det ikke var vektlagt like mye i boka. Det er heller ikke rart at det vektlegges mer i serien for å gjøre den mer realistisk ut fra det vi vet i dag.

Jeg synes serien er så bra og jeg forstår ikke at dere som har elsket bøkene og den tidligere serien forkaster denne fantastiske adaptasjonen fordi denne varianten av den ressurssterke, brilliante Anne faktisk har noen traume-flashbacks. Tenker dere at definisjonen på et løvetannbarn er et barn som bare er glad hele tiden og slett ikke husker alt det triste? Anne i serien har jo en eksplosiv livskraft og et fantastisk hode. Jeg kan definitivt se for meg henne som en ressurssterk voksen. Jeg liker denne serien så godt at jeg helt på ekte blir bittelitt opprørt over at det finnes Anne-fans som planlegger å ikke se den!

Jeg så første episode av Netflixserien i går. Den gjorde inntrykk. Den er jo mye mørkere enn 80-tallsversjonen, men minst like bra syns jeg. Det sier jo litt om hvor god litteratur serien er, når den kan tolkes så godt inn det vi vet om barndomstraumer i 2017. Gleder meg til å se fortsettelsen.

daffy skrev:

Jeg så første episode av Netflixserien i går. Den gjorde inntrykk. Den er jo mye mørkere enn 80-tallsversjonen, men minst like bra syns jeg. Det sier jo litt om hvor god litteratur serien er, når den kan tolkes så godt inn det vi vet om barndomstraumer i 2017. Gleder meg til å se fortsettelsen.

I det hele tatt, ei bok som fortsatt fenger barn og unge, over 100 år etter at den ble skrevet, er ganske fantastisk. Ungene her har vært helt oppslukt av boka også (bare lest første).

Jeg synes serien er helt fantastisk, og elsker nye Anne.
Serien formidler henne som eksepsjonelt sterk og intelligent, og flashbacksene bidrar til at jeg forstår nettopp styrken hennes, reaksjonsmønstrene, og hvorfor hun trenger å flykte inn i fantasier.

Jeg gruer meg til å bli ferdig med serien, og håper inderlig det kommer flere sesonger. Helst i går!

Jeg fårstår ikke dere som ikke vil se den jeg heller. Gale mennesker.

Pebbles skrev:

Jeg synes serien er så bra og jeg forstår ikke at dere som har elsket bøkene og den tidligere serien forkaster denne fantastiske adaptasjonen fordi denne varianten av den ressurssterke, brilliante Anne faktisk har noen traume-flashbacks. Tenker dere at definisjonen på et løvetannbarn er et barn som bare er glad hele tiden og slett ikke husker alt det triste? Anne i serien har jo en eksplosiv livskraft og et fantastisk hode. Jeg kan definitivt se for meg henne som en ressurssterk voksen. Jeg liker denne serien så godt at jeg helt på ekte blir bittelitt opprørt over at det finnes Anne-fans som planlegger å ikke se den!

Tror det aller viktigste for meg er tjuefem års forhold til de gamle rolleinnehaverne. De ER på en måte Anne og Gilbert for meg.

oslo78 skrev:

Tror det aller viktigste for meg er tjuefem års forhold til de gamle rolleinnehaverne. De ER på en måte Anne og Gilbert for meg.

Jeg hadde problemer med det, helt til jeg kom på at "gamle-Anne" nå er en sleip og morderisk Katharina av Medici. Da ble det litt lettere å gå med på nye-Anne, for min del.

Kaija skrev:

Jeg hadde problemer med det, helt til jeg kom på at "gamle-Anne" nå er en sleip og morderisk Katharina av Medici. Da ble det litt lettere å gå med på nye-Anne, for min del.

Der kan man se. Sånn går det når man bare gjemmer barndomstraumene bak en munter fasade hele tiden.

Kaija skrev:

Jeg hadde problemer med det, helt til jeg kom på at "gamle-Anne" nå er en sleip og morderisk Katharina av Medici. Da ble det litt lettere å gå med på nye-Anne, for min del.

Er det henne?

Kaija skrev:

Jeg hadde problemer med det, helt til jeg kom på at "gamle-Anne" nå er en sleip og morderisk Katharina av Medici. Da ble det litt lettere å gå med på nye-Anne, for min del.

Hvilken film/serie er det?

Reign.

Hvor?