Anne fra Bjørkely

Niobe skrev:

Der kan man se. Sånn går det når man bare gjemmer barndomstraumene bak en munter fasade hele tiden.

Da blir man giftmorderdronning!

Polyanna skrev:

Hvor?

Reign, på Netflix

Huuiii!!

Jeg gikk lei intrigene til dronningen og alt sammen midt i sesong 2. Men jeg liker Mary, så kanskje ta den opp igjen ...

Har bare sett første episode og elsker serien. Det er ingen bøker jeg elsket høyere da jeg var 10-13 år, de betydde enormt mye for meg.

Denne serien er mer materielt realistisk i forhold til hva de hadde tilgang til, hvordan klærne var, hva slags mat de hadde, det er rett og slett et godt historisk bilde. (Litt som nyinnspillingen av Jane Eyre for noen år siden, der man virkelig får inntrykk av hvor kaldt og mørkt det var, pre strøm og radiatorer). Anne er en real løvetann. Hun ble behandlet og sett på som de fleste foreldreløse barn før 1970, at det var noe galt med dem som ikke hadde levende biologiske foreldre som tok seg av dem. At de bar på en slags synd, en egenskap, som gjorde dem mindre verdt enn andre. Det spilte ingen rolle om de var tyskerbarn, uekte barn, morløse på grunn av sykdom eller farløse på grunn av alkohol. Kunne du ikke bo hjemme med foreldrene dine var du en lus og kunne behandles som det. Det er bare noen årtier tilbake, altså. Tenk det.

Annes intelligens og helt tøylesløse fantasi er redningen hennes, selv om hun ikke har gått så mye på skole, har hun sugd til seg alt hun har greid, og fantasien hennes har gitt henne en mental fluktmulighet fra det triste. Hun er en optimist, hun forskjønner virkeligheten. Dette vet vi jo om løvetannbarn også, de er mer optimistiske, intelligente og de greier å bygge gode relasjoner til noen rundt seg. Anne har den robustheten som kjennetegner løvetennene.

Harriet Vane skrev:

Denne serien er mer materielt realistisk i forhold til hva de hadde tilgang til, hvordan klærne var, hva slags mat de hadde, det er rett og slett et godt historisk bilde. (Litt som nyinnspillingen av Jane Eyre for noen år siden, der man virkelig får inntrykk av hvor kaldt og mørkt det var, pre strøm og radiatorer). Anne er en real løvetann. Hun ble behandlet og sett på som de fleste foreldreløse barn før 1970, at det var noe galt med dem som ikke hadde levende biologiske foreldre som tok seg av dem. At de bar på en slags synd, en egenskap, som gjorde dem mindre verdt enn andre. Det spilte ingen rolle om de var tyskerbarn, uekte barn, morløse på grunn av sykdom eller farløse på grunn av alkohol. Kunne du ikke bo hjemme med foreldrene dine var du en lus og kunne behandles som det. Det er bare noen årtier tilbake, altså. Tenk det.

Hva er grunnen til dette, tro? Hva er grunnen til at en ikke hadde empati med folk som hadde gjennomlevd vonde ting, men heller la sten til byrden? Skyldes det dette med synd, som du nevner - at en faktisk ærlig og oppriktig trodde at dette ikke var noe som kunne skje en selv eller egne barn og at den som opplevde dette hadde syndet på et vis og så fått straffen?

Pebbles skrev:

Hva er grunnen til dette, tro? Hva er grunnen til at en ikke hadde empati med folk som hadde gjennomlevd vonde ting, men heller la sten til byrden? Skyldes det dette med synd, som du nevner - at en faktisk ærlig og oppriktig trodde at dette ikke var noe som kunne skje en selv eller egne barn og at den som opplevde dette hadde syndet på et vis og så fått straffen?

På den tiden ble fremdeles all form fom "ulykke" som kunne ramme et menneske, også fattigdom og sykdom, ansett som selvforskyldt eller hvertfall indirekte konsekvens av dårlige valg, dårlig karakter og usømmelighet på noe vis. Behandlingen av fattige, også foreldreløse var ofte basert på tanken om at de kunne "lutres" til "bedre mennesker", noe som førte til den strenge og hjerteløse behandlingen på fattighus og barnehjem.

Foreldreløse var både barn som faktisk hadde mistet foreldrene og barn som bare hadde blitt kastet ut hjemmefra, så noen foreldreløse hadde foreldre som bare ikke ville/var i stand til å ta vare på dem.

Pebbles skrev:

Hva er grunnen til dette, tro? Hva er grunnen til at en ikke hadde empati med folk som hadde gjennomlevd vonde ting, men heller la sten til byrden? Skyldes det dette med synd, som du nevner - at en faktisk ærlig og oppriktig trodde at dette ikke var noe som kunne skje en selv eller egne barn og at den som opplevde dette hadde syndet på et vis og så fått straffen?

Jeg tror det var en slags oppfatning om "dårlige folk" rett og slett. Visse folk var bare dårlige folk, og det ville gå i arv. Barn av dårlige folk ville også vokse opp til å bli dårlige folk. Foreldreløse barn ville neppe få skikkelig oppdragelse og bli bra folk, man antok uten videre at de løy og stjal, og derfor ville man helst ikke la egne barn være i kontakt med, og få dårlig påvirkning fra disse.

Selv Marilla var redd for sølvtøyet i starten, og var veldig kjapp med å konkludere med at Anne hadde stjålet brosjen. Og Rachel Lynde kom med flere eksempler på foreldreløse barn som hadde satt fyr på hus og forgiftet drikkevannet.

Fortsatt passer folk ekstra godt på barna og "sølvtøyet" her, når det kommer et asylmottak i nærheten. Folk antar at de som har opplevd vonde ting er traumatisert, har mistet begrep om rett og galt, er ustabile, kommer fra en dårlig kultur der dårlige handlinger er akseptert og vanlig, eller bare rett og slett er dårligere mennesker enn oss.

Så sent som i 2013 uttalte min tante at foreldrene mine hadde vært "heldige med meg", i den betydning at de var heldige som hadde adoptert en foreldreløs utlending som faktisk hadde endt opp som en noenlunde akseptabel borger. Flaks for meg at hun ikke kjenner meg så godt.

Niobe skrev:

Så sent som i 2013 uttalte min tante at foreldrene mine hadde vært "heldige med meg", i den betydning at de var heldige som hadde adoptert en foreldreløs utlending som faktisk hadde endt opp som en noenlunde akseptabel borger. Flaks for meg at hun ikke kjenner meg så godt.

Det er fortsatt ikke for sent å forgifte brønnen.

Harriet Vane skrev:

Har bare sett første episode og elsker serien. Det er ingen bøker jeg elsket høyere da jeg var 10-13 år, de betydde enormt mye for meg.

Denne serien er mer materielt realistisk i forhold til hva de hadde tilgang til, hvordan klærne var, hva slags mat de hadde, det er rett og slett et godt historisk bilde. (Litt som nyinnspillingen av Jane Eyre for noen år siden, der man virkelig får inntrykk av hvor kaldt og mørkt det var, pre strøm og radiatorer). Anne er en real løvetann. Hun ble behandlet og sett på som de fleste foreldreløse barn før 1970, at det var noe galt med dem som ikke hadde levende biologiske foreldre som tok seg av dem. At de bar på en slags synd, en egenskap, som gjorde dem mindre verdt enn andre. Det spilte ingen rolle om de var tyskerbarn, uekte barn, morløse på grunn av sykdom eller farløse på grunn av alkohol. Kunne du ikke bo hjemme med foreldrene dine var du en lus og kunne behandles som det. Det er bare noen årtier tilbake, altså. Tenk det.

Annes intelligens og helt tøylesløse fantasi er redningen hennes, selv om hun ikke har gått så mye på skole, har hun sugd til seg alt hun har greid, og fantasien hennes har gitt henne en mental fluktmulighet fra det triste. Hun er en optimist, hun forskjønner virkeligheten. Dette vet vi jo om løvetannbarn også, de er mer optimistiske, intelligente og de greier å bygge gode relasjoner til noen rundt seg. Anne har den robustheten som kjennetegner løvetennene.

Fin oppsummering!
Jeg syns også det er fint og troverdig og se hvordan Anne strever med følelsesregulering. Det er ikke bare et heftig temperament, men også senskader av traumer, som gjør at hun "klikker" på den bøllete oppførselen til nabokonen i første epsidode for eksempel.

Lille*My skrev:

Det er fortsatt ikke for sent å forgifte brønnen.

Eller ta sølvtøyet?

I og emd at det ikke fantes noe særlig til sosiale ordninger, så var vel tanken om de foreldreløse (og andre "ulykkelige" av ulikt slag) også en forsvarsmekanisme. Slik at man ikke fikk så dårlig samvittighet for å ikke bry seg.

Og arvesynd, tror jeg.

Tallulah skrev:

I og emd at det ikke fantes noe særlig til sosiale ordninger, så var vel tanken om de foreldreløse (og andre "ulykkelige" av ulikt slag) også en forsvarsmekanisme. Slik at man ikke fikk så dårlig samvittighet for å ikke bry seg.

Jepp. Og der er jo parallellen til holdninger til flyktinger åpenbare.

Polyanna skrev:

Jepp. Og der er jo parallellen til holdninger til flyktinger åpenbare.

Ja, virkelig.

Polyanna skrev:

Jepp. Og der er jo parallellen til holdninger til flyktinger åpenbare.

My thoughts exactly.

Dette er jo ikke noe som ikke finnes i dag.

Takk for interessante svar på spørsmålet mitt!

Er serien basert kun på den første boka? Er det planlagt å lage flere sesonger i serien?

Karamell skrev:

Jeg gikk lei intrigene til dronningen og alt sammen midt i sesong 2. Men jeg liker Mary, så kanskje ta den opp igjen ...

Tja, sesong 3 så jeg bare fordi den lå der, merket at tankene svevde og at jeg like ofte ble sittende og sjekke fb.