FP med tiltak for å redusere sykefraværet

Miss Norway skrev:

Nemlig. Man bør få frem at det ikke er et arbeidsgiveransvar (eller samfunnsøkonomisk ansvar) å ta seg av dem som skal ha livet 140% perfekt på alle fronter, og derfor kjører seg selv i grøfta. Der må det holdningsendring til.

Ja, jeg er streng, men det ER et problem. Det er travelt med jobb og unger og familie, men det er litt hva man legger opp til selv også. I perioder skjer det selvsagt ting som kan få tilværelsen til å tippe litt; men bør man ikke legge opp litt marginer for den slags også?

Ja til hus der det er lov å ha støvdotter innimellom! Og ja til ferdigmiddager som familiefor uten dårlig samvittighet! Ja til begrensninger av ungers fritidsaktiviteter! Ja til å hjelpe og avlaste hverandre istedet for å la stoltheten tvinge en til å gjøre alt selv! Halleluja!

(Og neida... dette løser slett ikke alle problemer med sykefravær. Men jeg tror det hadde hjulpet veeeeldig mange!)

Hvorfor føler jeg et sterkt behov for å si amen?

Helt enig med Miss Norway. Og så må bør det settes fokus på holdninger og arbeidsmoral.

Fokus på nærvær.

Necesario skrev:

Nå er det i grunn ikke korttidsfraværet som er problemet her til lands?
Det å føle seg uerstattelig kan like gjerne bli en påkjenning mener jeg. Det at man føler at man må presse seg mer og mer, fordi det blir signalisert at det er kun du som kan gjøre den jobben.

Hos oss er det det, og det jeg skriver er en del av tiltak vi jobber med.

Jeg har selvfølgelig grønnprikket Miss Norway. 😀

Noen nevnte sykehuskøer og der er jeg hjertens enig. Køer en BARE sløsing. Det medfører ikke innsparinger NOE sted. Det blir ikke mindre å gjøre på sykehuset om alle pasientene må vente x måneder på operasjon. (Med mindre et vesentlig antall dør eller blir friske mens de venter). Det er et stort strukturelt problem og fullstendig meningsløst.

Ja, og det MN sa.

Polyanna skrev:

Noen nevnte sykehuskøer og der er jeg hjertens enig. Køer en BARE sløsing. Det medfører ikke innsparinger NOE sted.

Joho! Du aner ikke hvor mange som blir friske mens de står i køen!

Ja, ok, hvis DET er motivasjonen for køer, så kan muligens kriterier og diagnoser vurderes noget? 😛

I helsevesnet er det stor grad av sykefravær. Jeg er ganske sikker på at vi hadde forbedret prosenten drastisk ved å øke grunnbemanningen på sengeposter/sykehjem/hjemmesykepleie. Sånn som det er nå er det alt for mye å gjøre for alt for få mennesker på jobb. Folk blir utslitte og syke. Dessuten er grensen for hva man orker å presse seg mye lavere enn ellers om man "bare" hangler litt, fordi man vet at det bli et "rotterace" på jobb uansett. Det blir derfor mye egenmeldinger også.

Jeg ser den, Nuppa. Likevel synes jeg det er litt rart at på den sykehusavdelingen jeg jobber så er sykefraværet blant legene - unntatt det lille som er på grunn av syke barn og svangerskapsrelaterte plager - omtrent null. Mens det for syke- og hjelpepleierne på samme avdelingen er veldig mye høyere (etter de samme unntakene). Og vi er en avdeling med lav pasientsnittsalder (mye utredningspasienter feks) og lav grad av tunge løft og tungt stell. Travelt er det ja, men det er det da for legene også, der føler jeg det er mye likt. Det er høy kvinneandel også blant legene, og det er da ikke sååååå forskjellig det vi driver med i løpet av arbeidsdagen at det skulle være så markant forskjell i sykefraværet? Det var det samme på forrige sykehuset jeg jobbet på (samme avdeling).

Miss Norway:Er ikke arbeidsoppgavene til leger og syke/hjelpepleiere ganske så forskjellige? Må legene løfte og bære, vaske bæsj og hjelpe folk på do? Jeg tror også leger har det travelt, men jeg tror sykepleiere har det travlere. De er mer i "nærkontakt" med pasientene enn det legene er. Hvorfor heter det legevisitt og ikke sykepleiervisitt, f.eks.

Men sånn egentlig: Alle som sykemeldes med utslitthet bør man kunne snakke litt mer med.

Er det blitt sånn eller har man egentlig aldri tålt den belastningen man har i livet sitt?

Har det skjedd en endring hvor man plutselig ikke tåler ting man har tatt på strak arm så bør man ta blodprøver og sånt med en gang for å se hva som skjer. Jeg har av naturlige årsaker en stoooor kjepphest på å sjekke folk for mangel på jern, B12, D og stoffskifte for tiden. Istedenfor å sykemelde først og heller ta blodprøver om en lang stund for å se hvis det ikke hjalp med sykemelding.

Har man egentlig aldri tålt livet sitt så godt så må man ha en seriøs prat rundt akkurat det. Kanskje må man rett og slett endre noe og gi slipp på noe. Kanskje må ungene rett og slett ha mindre fritidsting å følge opp, eller man må kompromisse på rene vinduer. Og noen bør si med ganske klare ord at sånn skal det være.

For egen del kan jeg legge til at jeg har kjempet hardt for å få legen til å ta prøver av meg. Til slutt endte det med å ta prøvene privat. Da fant de mest sannsynlig feilen. I mellomtiden kunne jeg bare ringe fastlegen så kom det mer enn gjerne en måned sykemelding i posten.

Det er jo enkelt for meg - men det er ikke greit likevel synes jeg.

Miss Norway skrev:

Ja til hus der det er lov å ha støvdotter innimellom! Og ja til ferdigmiddager som familiefor uten dårlig samvittighet! Ja til begrensninger av ungers fritidsaktiviteter! Ja til å hjelpe og avlaste hverandre istedet for å la stoltheten tvinge en til å gjøre alt selv! Halleluja!

Jeg kjenner at jeg er veldig på lag med Miss Norway her altså!!

Men innføring av 6-timers dag for småbarnsforeldre kunne jo kanskje ha hjulpet litt, hvis langtidssykefraværet er et problem hos denne gruppen. Men det vet jeg ikke noe om.

Har det vært noe nyansering av tallene? Altså, hvilke aldersgrupper e.l som er representert eller overrepresentert blandt langtidssykmeldte? Dette hadde vel vært noe å se på for å kunne sette inn spesifikke tiltak.