NRK nå: Barnets beste

United skrev:

Tatt ut av sammenhengen og uten å ha lest rapporten, tenker jeg det er fordi det kan relateres til tilfeller med barn som bare har bodd med den ene forelderen, der den andre krever mer omfattende samvær, på bakgrunn av biologi. Men jeg vet ikke, som sagt. Bare en tanke.

Nå skjønte jeg ikke helt hva du mener. Raundalen-utvalget har sett spesifikt på det biologiske prinsipp innen barnevern, og lagt frem NOU-en "Bedre beskyttelse av barns utvikling."

-ea- skrev:

Jeg er helt menigmann og helt blank på barnevern, heldigvis. Men synes de har rare argumenter for hvorfor ikke gutten skal være mer sammen med faren. "Han har ikke behov for det". Neivel.

Jeg skulle likt å sett resultatene av at jeg sa at min sønn ikke har behov for overnatting med sin far. For det har han ikke, ennå. Han er for liten til å skjønne at han går glipp av noe. Men ser man på den langvarige relasjonen som skal dannes er det klart overnattingssamvær er viktig.

Ja, Input. Godt eksempel fra virkeligheten.

Nå fikk jeg ikke sett det, fordi telefonen ringte.
Men tenkte jeg skulle se det på nett tv på senga etterpå.

Men ja, jeg syns fryktelig synd på faren, kun utifra hva jeg så forrige uke.


Min far har vært i samme situasjon, og han sliter med samvittigheten den dag idag fordi han endte med å gi opp. Jeg har forståelse, men han selv har ikke det. Kanskje derfor jeg føler ekstra sterkt i akkurat den saken.

Kjenner jeg ble mektig provosert over den fostermora som ble sur på barnevernet som fortvilt prøvde å løse en utrolig vanskelig situasjon.

Input skrev:

Jeg skulle likt å sett resultatene av at jeg sa at min sønn ikke har behov for overnatting med sin far. For det har han ikke, ennå. Han er for liten til å skjønne at han går glipp av noe. Men ser man på den langvarige relasjonen som skal dannes er det klart overnattingssamvær er viktig.

Ja, ikke sant, og det er de første årene de viktige relasjonene dannes.

Thomas skrev:

Kjenner jeg ble mektig provosert over den fostermora som ble sur på barnevernet som fortvilt prøvde å løse en utrolig vanskelig situasjon.

Ja, hun var direkte frekk. Mememe er den eneste følelsen jeg satt igjen med.

Avatar skrev:

Ja, ikke sant, og det er de første årene de viktige relasjonene dannes.

Det er det. Og det å få være den som legger, den som tar nattevåk, den som er der om morgenen - det er faktisk viktig. Det er det som skiller meg fra de ansatte i bhg. Satt litt på spissen riktignok, men dog.

Og det fostermoren sa om at barnet sovner i bilen og ikke får sove før langt på natt slik at dagen etter blir ødelagt, burde jo være et argument for overnattingssamvær. Da kan han komme hjem tidligere dagen etter.

Thomas skrev:

Kjenner jeg ble mektig provosert over den fostermora som ble sur på barnevernet som fortvilt prøvde å løse en utrolig vanskelig situasjon.

Sur? Ja, jo. Hun er nok i alle fall ganske så redd for å miste ungen som hun har hatt den daglige omsorgen for siden han ble født. Det blir sterke bånd og mye følelser av slikt. Heldigvis.

Det å tåle andre sine sterke emosjoner er en av de tingene man rett og slett bare må når man jobber i barnevernet. Det er mye følelser, alle typer følelser.

Det er ikke bare lett å være hverken far eller fosterforeldre i denne saken.

Det var ikke akkurat en følelse av å være opptatt av å få til gode løsninger hun innga. Jeg skjønner at de er glad i gutten og redde for å miste ham, men jeg synes de burde være med på å tilrettelegge for et godt forhold mellom far og sønn.

Fillern, denne glemte jeg.

sindrome skrev:

Det var ikke akkurat en følelse av å være opptatt av å få til gode løsninger hun innga. Jeg skjønner at de er glad i gutten og redde for å miste ham, men jeg synes de burde være med på å tilrettelegge for et godt forhold mellom far og sønn.

Er nettopp det jeg tenkte også. Inntrykket man sitter igjen med er at deres følelser trumfer guttens og farens behov for samvær, og sånn egoisme irriterer meg.

Å synse om hva man burde er temmelig mye lettere enn å reagere korrekt når man står i fare for å miste et barn man føler er sitt. Jeg syns dere er temmelig urimelige.

Input skrev:

Men ser man på den langvarige relasjonen som skal dannes er det klart overnattingssamvær er viktig.

Rettspraksis i disse sakene er gjerne at man skiller mellom fosterhjemsplasseringer som er tenkt for oppvekst, og de hvor tilbakeføring fremstår sannsynlig/mulig. Nettopp fordi det er forskjell på relasjonen som skal dannes, og viktigheten av relasjonen til fosterforeldrene.

Det er veldig vanskelig å si noe særlig om denne konkrete saken, siden det ikke gis noe særlig opplysninger om hva som har skjedd rent juridisk i de to årene fra far fikk foreldreansvar til programmet lages. Det refereres vagt til et nemndsvedtak. Dette vil vanligvis være det som avgjør hvordan barneverntjenesten skal tilrettelegge for samvær.

Tallulah skrev:

Å synse om hva man burde er temmelig mye lettere enn å reagere korrekt når man står i fare for å miste et barn man føler er sitt. Jeg syns dere er temmelig urimelige.

Vel, man er vel også ganske naiv om man ikke har tenkt tanken på å miste barnet når man bli fosterforeldre? At man blir lei seg er noe helt annet enn slik denne damen fremsto. Syns jeg.

shute skrev:

Rettspraksis i disse sakene er gjerne at man skiller mellom fosterhjemsplasseringer som er tenkt for oppvekst, og de hvor tilbakeføring fremstår sannsynlig/mulig.

Akkurat det skjønner jeg, men om saken er slik den fremstilles, må i det minste far få normalsamvær i den grad det er mulig. Å ta fra et barn retten til å bli kjent med biologiske foreldre "bare fordi" er jo helt grusomt.

Ingen mor hadde kommet noen vei (forhåpentligvis) om de forsøkte å nekte en god far samvær med barnet sitt, hvorfor i all verden skal fosterforeldre/barnevernet kunne gjøre det? Jeg kjenner at denne saken slik den fremstilles provoserer meg noe voldsomt.

kie:

Avatar skrev:

Vel, man er vel også ganske naiv om man ikke har tenkt tanken på å miste barnet når man bli fosterforeldre? At man blir lei seg er noe helt annet enn slik denne damen fremsto. Syns jeg.

Det er blitt sagt i serien at barnet ble plassert med tanke på at han skulle vokse opp i fosterfamilien. Med det i bakhodet fremstår kanskje ikke fosterforeldrene så naive?

Avatar skrev:

Vel, man er vel også ganske naiv om man ikke har tenkt tanken på å miste barnet når man bli fosterforeldre? At man blir lei seg er noe helt annet enn slik denne damen fremsto. Syns jeg.

Når man henter barnet rett etter fødsel og blir forespeilet at dette er omsorg som vil vare til barnet er voksen (kom fram i forrige program) synes jeg det ikke er det granne rart at de ser på dette som sitt barn. Takk og lov.

Input skrev:

Akkurat det skjønner jeg, men om saken er slik den fremstilles, må i det minste far få normalsamvær i den grad det er mulig. Å ta fra et barn retten til å bli kjent med biologiske foreldre "bare fordi" er jo helt grusomt.

Ingen mor hadde kommet noen vei (forhåpentligvis) om de forsøkte å nekte en god far samvær med barnet sitt, hvorfor i all verden skal fosterforeldre/barnevernet kunne gjøre det? Jeg kjenner at denne saken slik den fremstilles provoserer meg noe voldsomt.

Hva er "normalsamvær"?
Når barnet plasseres med tanke på oppvekst, så er det ikke normalt å ha for hyppig samvær med biologiske foreldre. Dette av hensyn til tilknytning i fosterhjemmet.