Hvor var du for nøyaktig 10 år siden?

Jeg var på forelesning på høgskolen. Vi hadde akkurat tatt en pause da noen skrudde på CNN på tv-en utenfor forelesningssalen. Det ble ikke flere forelesninger den dagen.

På universitetet. Ble sittende mesteparten av dagen forant tv på pauserommet til instituttet mitt før det var instituttseminar med en amerikansk professor om ettermiddagen.

Jeg var hjemme, litt sliten etter valgvake på natta. Pappa hadde ringt og fortalt at farmor lå for døden, og hun døde samme kveld. Så selv om det var grusomme hendelser på tv, var jeg mest lei meg for farmoren min.

Jeg husker ikke hvor jeg hadde vært, men jeg kom inn i stua hos svigers og der sto tv`en på . Jeg mener jeg hørte det på radio i bilen først, så et eler annet sted hadde jeg vært.
Jeg satt og kikket på tv`en da det andre flyet traff, og det var helt ubegripelig. Jeg får samme følelse som da når jeg ser bilder og video fra hendelsen. Det er fortsatt ikke begripelig at noe slikt kunne skje.

Jeg ble sittende i den sofaen og kikke på tv sammen med min svigerinne resten av dagen.

Jeg var 6 mnd. gravid, diger som en hval og med bekkenløsning. Hadde vært på jobb og kom sliten heim og la meg på sofaen og slo på tv'n. Ble der resten av dagen.

Jeg satt i gostolen og ammet min 4 uker gamle baby. Levde i en boble og var ufattelig lykkelig. Tv,n sto på. Plutselig ble sendingen avbrutt av en ekstra nyhetsending som viste bilder av det første tårnet som hadde blitt truffet, og der og da så jeg på direkten det andre tårnet ble truffet. Helt uvirkelig.

Jeg var på jobb og fikk ikke med meg noe før jeg kom ut i bilen og slo på radioen. Jeg skulle hente mannen på jobb og han hadde ikke fått det med seg han heller. På vei hjem hørte vi at et nytt fly traff det andre tårnet.
TVen kom fort på når vi kom oss hjem.

Vi satt i syden, slo tilfeldig på tv der nede. Vi hadde måtte bli igjen en uke fordi eldste hadde vannkopper og hele gjengen var syk så vi lå å så på tv. Kan ikke si det fristet å reise med fly noen dager etter.

Jeg var hjemme da min eldste bror ringte meg og fortalte hva som hadde skjedd. Det var en fullstendig surrealistisk situasjon...

Hjemme i permisjon med storesøster. Var helt i tåken og visste ingenting før mannen kom hjem om ettermiddagen.

Jeg satt hjemme med studiearbeid, var godt gravid og slet med bekkenløsning så jeg var lite på skolen og jobbet mye hjemme. Mannen var på skolen, og da han kom hjem så ringte en kamerat og spurte om han hadde fått med seg hva som hadde skjedd i USA. Det hadde vi ikke, hadde ikke internett eller TV da siden vi nettopp hadde flyttet inn i ny leilighet, så vi ante fred og ingen fare. Den kvelden dro jeg til mamma for å se Dagsrevyen.

Vi skulle feire at vi hadde vært gift i 1 mnd med litt ekstra god middag, og jeg holdt på å dekke bordet da en venn av oss kom løpende inn i stua og beordret oss å slå på tv'n. Det var helt uvirkelig, i ene øyeblikket lett og god stemning i heimen, i det neste sjokk og vantro...

Var sykemeldt og lå hjemme på sofaen og kjedet meg og så på formiddagsserier og repriser på tv'n. Internett var ikke noe man brukte før etter kl 17 på den tiden... Ble helt satt ut av nyhetene som plutselig brøt inn.

Senere på ettermiddagen syklet jeg til en venninne, for jeg tenkte at jeg måtte være sammen med noen. Husker at det fløy en flokk kråker mot tårnet i kollkransvingen (for de helt lokalkjente), og jeg hadde tanker om dommedag og alskens. Hos venninnen min dukket det opp stadig flere folk, og det ble mye røyk og kaffe den kvelden.

Vi satt i bilen på vei til dyrlegen for å kastrere katten da radioprogrammet vi hørte på ble avbrutt av ekstra nyhetsending. Da vi kom frem til dyrlegen stod det en TV på, og vi så det første tårnet rase og tårn to ble angrepet. (I motsatt rekkefølge, kanskje?)

007 skrev:

... (I motsatt rekkefølge, kanskje?)

Ja, tror det var motsatt.

Jeg var på Ålesumd lufthavn Vigra og var på jobb og ventet på å gå ombord i et fly jeg skulle jobbe de neste 10 timene. I lufta på vei til Oslo fikk vi beskjed om at Pentagon også var truffet. I tiden etter 11.september var det nok ikke lett å være flypassasjer med arabisk-klingende navn. Vi som flypersonell var nesten paranoid på vakt mot trusler og mistenkelige passasjerer.

Jeg kom hjem fra jobb, og hadde hentet jenta vår som da var 3,5 år i bhg. Satte på radioen og hørte de første meldingene om en alvorlig flyulykke i NY.

På Norsk radio var meldingene diffuse, og de ga ubekreftede meldinger om et fly som hadde kræsjet i ett av tårnene. da slo jeg på CNN på tv. Dette hørtes bare for utrolig ut, så jeg fant ut at amerikansk tv måtte være stedet å få klarhet i ting.

På CNN så gikk bildene av det brennende tårnet, og reporterne snakket om denne ulykken. Jeg sto da midt på stuegulvet og så lamslått på. Og enda mer lamslått ble jeg da jeg på direkten så fly nr to komme...

Jeg husker jeg rygget tilbake og dumpet ned i sofaen da, for jeg forsto med ett at dette ikke var noen ulykke. Reporterne på CNN ble fryktelig stille i noen sekunder også da, og ordet ulykke ble ikke nevnt med et ord etterpå. Dette var terror.

Jeg husker jeg satt her med tårene trillende, livredd for hva som nå kunne skje. Jeg savnet mannen min veldig da...savnet tryggheten i være to, og å få litt trøst. Han hadde reist ut i Nordsjøen den morgenen. Og jeg strøk på min 8 mnd gravide mage, og lurte på hvilken verden det var jeg skulle sette dette barnet inn i.

Jeg hadde akkurat hentet eldste i barnehagen og var utenfor blokka vår da mannen kom joggende fra t-banen og fortalte det som hadde skjedd.
Vi satt foran Tv'n resten av kvelden/natta.

Ja, jeg satt hjemme i stua og så det på tv.
Det var ganske uvirkelig, husker jeg.
Akkurat ett år før var vi på Manhattan i 10 dager, fra 10. til 20.

Carrera skrev:

Jeg husker jeg satt her med tårene trillende, livredd for hva som nå kunne skje. Jeg savnet mannen min veldig da...savnet tryggheten i være to, og å få litt trøst. Han hadde reist ut i Nordsjøen den morgenen. Og jeg strøk på min 8 mnd gravide mage, og lurte på hvilken verden det var jeg skulle sette dette barnet inn i.

Jeg var også gravid. Akkurat de tankene hadde jeg også.