Flere kvinner som tjener mest

rine skrev:

Tror du en ingeniør ville sagt noe sånt?




Gaiamor: Jeg ville i alle fall klart meg langt bedre på et sykehjem enn på en byggeplass. Med mindre ingeniørene bare tusler rundt, da. Tusling er jeg god på.

Tviler på at de tusler til daglig, så det er godt mulig tuslingen min ville kostet litt penger og forsinkelser. Men ingen gamle damer ville dødd fordi jeg ikke skjønte om de fikk hjerteatakk eller faket.

rine skrev:

Tror du en ingeniør ville sagt noe sånt?




Gaiamor: Jeg ville i alle fall klart meg langt bedre på et sykehjem enn på en byggeplass. Med mindre ingeniørene bare tusler rundt, da. Tusling er jeg god på.

Nei...MEN JEG VIL HA FLERE MENNESKER INN I SKOLEN

Jeg tenker at det kommer litt an på arbeidsdagen, jeg. Lærere er virkelig en ressurs som miljøterapeuter. Men om anorexiapasienten man sitter fastvakt for får hjertestans eller man tar imot foreldre som kommer løpende inn med en skadet unge på akutten tipper jeg de fleste trenger å vite mer enn sånn ca hva de gjør. Eller, som en foreleser sa en gang: Om jeg kommer til akuttmottaket med barnet mitt som er hardt skadet og ikke puster så bryr jeg meg lite om hvor empatiske og varme dere er, men ganske mye om dere vet hvordan dere redder ungen min.

Jeg tror at man kunne kommet et ganske godt stykke på vei om man fokuserte mer på nettopp denne kompetansen. Både under utdanningen, i praksis og i profileringen av yrket. Jeg husker spesielt godt hvordan jeg stoppet opp et øyeblikk i mine første sommerjobb etter 1. året på sykepleien, på vei inn til rommet på barsel der noen hadde ringt på. Det slo meg at jeg kunne hjelpe vedkommende på andre siden av døra masse dersom det var et spørsmål om sykepleieteoretikere hun hadde, men ellers... not so much. I alle fall ikke nok i forhold til hvilken standard jeg mener det bør være på slik helsehjelp. Det samme gjelder sykepleiepensumet. Side opp og side ned om viktigheten av respekt og omtanke for pasientene osv. Ikke at det ikke er viktig, men slik det er i dag har man nå engang 3 år og slike emner får litt vel stor plass.

For ordens skyld; jeg er av de upopulære som mener hele sykepleiestudiet bør gå over 4 år og at man (om man ikke har gjort det siden jeg gikk der) omstrukturere formen litt. Og gjerne med litt mer input fra andre enn "damene i flagrende gevanter" som vemer rundt uten kontakt med virkeligheten studentene etterhvert møter. Som ikke skjønner at man kanskje bør downsize noen av deres hjertefag når de går på bekostning av kompetansen om hva man f.eks. gjør i akutte situasjoner. Det er ikke slik at man ikke lærer noe om alt, men jeg synes noen tema tar uforholdsmessig stor plass fordi de er så fine og sånn.

Jeg synes feks sykepleiere på nyfødtintensiven er et bra bilde på folk man ikke bare kan bytte jobb med. Man må faktisk kunne noe for å ha jobben.

rine skrev:

Tror du en ingeniør ville sagt noe sånt?

Det er ikke så vanlig nei.

Pelle skrev:

Jeg synes feks sykepleiere på nyfødtintensiven er et bra bilde på folk man ikke bare kan bytte jobb med. Man må faktisk kunne noe for å ha jobben.

Det gjelder jo alle steder i helsevesenet. Jeg har vært på sykehjem i mye av min karriere, og jeg har stått beinhard på at vi ikke bare vasker romper og holder hender. Det er syke, skrøpelige folk som bor der. Ofte kan de ikke uttrykke hva som er galt med dem, fordi de mangler språk eller er demente. Særlig observasjonsbiten er viktig - hvordan i huleste kan man observere om folk er bedre eller verre, har hjerteproblemer, holder på å dø og hva har du hvis man ikke vet hva man skal se etter? Og hvordan skal man kunne hjelpe folk med ulike diagnoser å få i seg mat og drikke hvis man ikke vet noe om diagnosene og hva de medfører, hvis man ikke vet hva en svelgparese er, for eksempel? Jeg tenker at det faktisk ikke er slik at man kan bytte jobb med en hvilkensomhelst sykepleier eller lærer heller, men det er jo blitt slik i samfunnet at hvis vi ikke får tak i kvalifiserte folk, så gjør vi ikke noe (eller nok) for å gjøre jobbene mer attraktive, vi setter bare andre, ukvalifiserte til å gjøre dem istedet for. I sykehjemmene i det sentrale østlandsområdet er det helt ekstremt mange som kommer rett fra gaten og får begynne å jobbe, og det synes jeg er helt forkastelig. I tillegg er hele nedleggelsen av hjelpepleierutdanningent il fordel for helsefagarbeiderutdanningen en gigantisk fiasko.

Forøvrig er jeg enig med Kie i at det er viktig med handlingskompetanse for sykepleiere. Jeg synes også det er utrolig viktig med medmennesklighet, respekt,etikk og empati når man forholder seg til mennesker i ekstremt sårbare situasjoner og akutte kriser hvor de er helt prisgitt å bli tatt skikkelig og pent vare på av helsepersonell.

pøbelsara skrev:

Jeg synes også det er utrolig viktig med medmennesklighet, respekt,etikk og empati når man forholder seg til mennesker i ekstremt sårbare situasjoner og akutte kriser hvor de er helt prisgitt å bli tatt skikkelig og pent vare på av helsepersonell.

Etter å ha prøvd helsevesenet grundig kan jeg skrive under på at dette er viktig! En sykepleier uten empati kan fort tippe en dag, eller dager, fra smertefull men utholdelig, til komplett helvete.
Det største problemet er dog at arrogante leger trenger å lære at sykepleierne ser pasientene mye mer enn legene, og at det hadde vært lurt å høre litt på dem!

pøbelsara skrev:

Det gjelder jo alle steder i helsevesenet.

Ja, jeg vil jo tro det. Men i noen funksjoner er det så veldig synlig.

For øvrig er det ikke slik at man ikke kan bytte ut folk med utdannelse i en hvilken som helst jobb. Som ufaglært pleieassistent har jeg vært en mye flinkere ansatt enn visse miljøarbeidere uten evne for jobben.

Som barne- og ungdomsarbeider har min mor vært en flinkere lærer enn visse lærere. Klasser har kommet opp og stå, og ved neste semester blitt overlevert til fagutdannet lærer med stort hell - og bedre enn da dårlig lærer ble sykemeldt i løpet av semesteret.

Du ser ikke meg designe ferdig en bro på samme viset, for å si det sånn. Ei heller jobbe som operasjonssykepleier.

Jeg selv kan fint byttes ut med en person uten utdanning, så fremt personen har teft og struktur, noe som også ble bevist da jeg var i permisjon. Riktignok er det en fordel med min utdanning, men jobben klarer fint å driftes sånn passe.

pøbelsara skrev:

Forøvrig er jeg enig med Kie i at det er viktig med handlingskompetanse for sykepleiere. Jeg synes også det er utrolig viktig med medmennesklighet, respekt,etikk og empati når man forholder seg til mennesker i ekstremt sårbare situasjoner og akutte kriser hvor de er helt prisgitt å bli tatt skikkelig og pent vare på av helsepersonell.

Ja, selvsagt er det viktig. Men går ikke dette også litt på personlig egnethet? Det er jo nødvendig i mange andre yrker også. For meg var det i alle fall veldig opplagt at pasienter skal møtes med respekt og omtanke at det ble rent ut frustrerende å tvære på det om og om og om igjen. Spesielt når jeg hadde fått masse tilbakemeldinger i praksis om at dette satt, men følte meg ganske lost i forhold til en potensiell akuttsituasjon og ønsket, av respekt for pasientene, å kunne det bedre.

Det hender at jeg tenker at de som virkelig trenger så omfattende messing om det samme over tid for å vise respekt og empati med folk i sårbare situasjoner kanskje trenger noe helt annet uansett. At det kanskje bør gis som ekstrakurs fremfor at, som jeg opplevde, forelesninger om mer praktisk kunnskap ble forskjøvet, forkortet eller også noen ganger avlyst til fordel for forelesninger om nære øyeblikk og varme hender. Jeg digger sistnevnte. Jeg vet akkurat hva jeg skal si og gjøre og jeg oppnår dermed gjerne lærerens gunst og gode karakterer. Så det er ikke fordi jeg ikke liker tematikken jeg tenker det blir feil. Temaet er en hjertesak for meg. Jeg har det som plommen i egget og kjenner engasjementet som kraftig drivkraft. Det er bare det at jeg også kjente på et veldig behov i egen "kunnskapsbank" om å få med meg kanskje nettopp den forelesningen om hjerneslag, eller hjertesvikt og forskjellen på bradykardi og takykardi. Det ligger jo også ganske mye respekt for pasientene i å møte godt forberedt den dagen de trenger en.

Det typiske når jeg uttrykker sånne ting er at akkurat som du nå svikter pasientene ( ) så betyr gjerne mitt ønske om mer og grundigere fokus på faglig kompetanse at jeg dermed synes det er greit å være en dritt mot pasienter. Eller ikke ser viktigheten av å opptre respektfullt. Og det er jo veldig langt fra sannheten. Jeg elsker etikk og slike fag. Men etter mitt syn breiet de og deres tilhengere blant lærerstaben seg for mye på bekostning av livsviktig kompetanse i et etter mitt syn for kort studie.

Jeg har lengre utdannelse, men han tjener mer enn meg.

Tjener i grunn godt begge to så skal ikke klage:-)