oslo78 skrev:Jeg har etter 10 år en lønn på 400000. Jeg har 5 års utdannelse. Jeg synes jeg tjener bra, men lønna står ikke i forhold til antall timer jeg nedlegger. Derfor ønsker jeg flere folk inn i skolen, ikke høyere lønn.
) Jeg er derimot rimelig sikker på at i alle fall jeg hadde blitt ganske 😱 hvis jeg skulle utføre en ingeniørs oppgaver for en dag eller to. Mest sannsynlig ville jeg hatt null peiling på hva som foregikk.kie skrev:Det har det, men anerkjennelsen av faget som ja.. et fag er ikke alltid like sterk selv om det har gått tid. På sykepleieskolens øvingspost fikk jeg høre mer enn en gang av øvingslærer at jeg praktisk talt var sykepleier fra før av siden jeg hadde så lang erfaring med mange barn og sånn. Satt litt på spissen, men det var mange "dette kan jo du fra før av, du som har barn" underveis. Også i jobbsammenheng vektlegges "mammarollen" og "husmorrollen". Jobbing på medisinrom, blodtrykk og andre mer faglige oppgaver blir liksom noe man gjør på siden. Også når sykepleierforbund og andre skal profilere seg er det jo mest det man appellerer til. Den varme, gode sykepleieren som setter seg ned på huk ved rullestolen, holder pasienten i hånden og ser ham omsorgsfullt i øynene osv. Selve engelen i hvitt, liksom.
Snille piker som legger mye av sin egenverdi i hva de er for andre tror jeg tiltrekkes veldig av et slikt yrke. Profesjonell engel, liksom. Og det er muligens ikke de som sterkest får frem poenget om at det er faglig kompetanse som skal lønnes.
Jeg tror at mange via enkelte yrker får en slags pay off i form av bekreftelse på at de er sånn eller slik og jeg tror en del av det som ville fungert som makt bak kravene hva f.eks. lønn angår bryter med den pay off-en. Derfor tror jeg også at enkelte yrkesgrupper blir mer lettmanipulerte i forhandlinger. For hvem vil vel være en kald jævel som driter i syke og gamle folk bare for å tjene noen ekstra kroner? Eller hvem vil la unger seile sin egen sjø og kreve bedre lønn og kår i læreryrket? Det å være snill, god og oppofrende er jo kanskje nettopp det som tiltrekker og føles som en god match med yrket.
Men er ikke flygelederen som passer på at folk ikke dør også en engel? Eller ingeniøren som får ting til å funke?
Jeg innbiller meg at en del i typiske kvinneyrker blir lurt. Man gidder ikke å betale dem skikkelig, men stryker heller egoet deres og forteller dem at de er ekstra spesielle og gode mennesker. De som ikke lar seg lure og sier "jada, jada, gi meg heller skikkelig lønn" må det jo være noe galt med. De er kanskje ikke engang egnet, så lite engleaktige de opptrer.
Polyanna skrev:Men altså, sykepleierstrategien har jo funket som bare rakkern, da. Sykepleiere har hatt ganske solide lønnsløft de siste årene.
Det er jo skikkelig GØY også! 
smilefjes skrev:Jeg kunne helt klart vikariert som lærer en kort periode. Men jeg ville ikke visst hvordan dyslektikerne for eksempel trenger stoff lagt opp. Å presentere elektroner for A4 niendeklassinger skulle nok gått. Og nei, ingen kan tilsvarende vikariere for meg. Det krever høy og uendelig smal og sær spisskompetanse.
Kanskje noe henger der? Ingeniører må skreddersys i større grad? Pluss er mangelvare.
smilefjes skrev:Hva er hardt og mykt fag? Jeg skjønner ikke sånne merkelapper nå som jeg sitter og tenker over dette her. Er harde fag sånne som har helt riktig og helt feil og enten kan du det helt eller så kan du det ikke?
Polyanna skrev:Tenk myke og harde trafikanter.
-ea- skrev:Apropos det å "være der for noen". Nå leste jeg nettopp om "hvilende nattevakt", hvor man altså ikke får betalt for alle timene man er på jobb, for man kan jo sove, må vite. Hvis jeg skjønte det riktig, så vet man aldri når man blir vekket av at noe skjer og man må gjøre noe. Ergo vet man aldri hvor mange timer i strekk man får sove heller.
Hva i hule er det slags teit ordning? Skal jeg være på jobb og ikke få betalt (eller få lavere timesats) for all tiden jeg er der? Utenkelig for meg som kommer fra et (tidligere) mannsdominert yrke, der man får kraftige tillegg pr time man jobber på natten, - og ikke fratrekk slik de gjør i helsebransjen.
pøbelsara skrev:Hardt: Ja eller nei, riktig eller galt, metall, stein, IT, asfalt og sånn.
Myke fag: Folk og barn og gamle og sånn.
smilefjes skrev:Men det er ingenting som heter "det gikk ikke" i min verden nei. Det går, det virker som det skal, det leveres til riktig tid og det finnes ikke alternativer, basta.
Tussa skrev:2100 timar er 150 timar overtid i en vanlig jobb. 1950 timar er et fullt arbeidsår.
kie skrev:Det har det, men anerkjennelsen av faget som ja.. et fag er ikke alltid like sterk selv om det har gått tid. På sykepleieskolens øvingspost fikk jeg høre mer enn en gang av øvingslærer at jeg praktisk talt var sykepleier fra før av siden jeg hadde så lang erfaring med mange barn og sånn. Satt litt på spissen, men det var mange "dette kan jo du fra før av, du som har barn" underveis. Også i jobbsammenheng vektlegges "mammarollen" og "husmorrollen". Jobbing på medisinrom, blodtrykk og andre mer faglige oppgaver blir liksom noe man gjør på siden. Også når sykepleierforbund og andre skal profilere seg er det jo mest det man appellerer til. Den varme, gode sykepleieren som setter seg ned på huk ved rullestolen, holder pasienten i hånden og ser ham omsorgsfullt i øynene osv. Selve engelen i hvitt, liksom.
Snille piker som legger mye av sin egenverdi i hva de er for andre tror jeg tiltrekkes veldig av et slikt yrke. Profesjonell engel, liksom. Og det er muligens ikke de som sterkest får frem poenget om at det er faglig kompetanse som skal lønnes.
Jeg tror at mange via enkelte yrker får en slags pay off i form av bekreftelse på at de er sånn eller slik og jeg tror en del av det som ville fungert som makt bak kravene hva f.eks. lønn angår bryter med den pay off-en. Derfor tror jeg også at enkelte yrkesgrupper blir mer lettmanipulerte i forhandlinger. For hvem vil vel være en kald jævel som driter i syke og gamle folk bare for å tjene noen ekstra kroner? Eller hvem vil la unger seile sin egen sjø og kreve bedre lønn og kår i læreryrket? Det å være snill, god og oppofrende er jo kanskje nettopp det som tiltrekker og føles som en god match med yrket.
Men er ikke flygelederen som passer på at folk ikke dør også en engel? Eller ingeniøren som får ting til å funke?
Jeg innbiller meg at en del i typiske kvinneyrker blir lurt. Man gidder ikke å betale dem skikkelig, men stryker heller egoet deres og forteller dem at de er ekstra spesielle og gode mennesker. De som ikke lar seg lure og sier "jada, jada, gi meg heller skikkelig lønn" må det jo være noe galt med. De er kanskje ikke engang egnet, så lite engleaktige de opptrer.
Zulu skrev:Hvis du har fem års (relevant) utdanning, så er du vel adjunkt med tilleggsutdanning? Det gir minstelønn på 426 000 på 10 års ansiennitet. Så kommer evt. kontaktlærertillegget på ca 15 000 +/- og andre lokale tillegg. Jeg synes det er helt ok lønn.
smilefjes skrev:Jeg kunne helt klart vikariert som lærer en kort periode. Men jeg ville ikke visst hvordan dyslektikerne for eksempel trenger stoff lagt opp. Å presentere elektroner for A4 niendeklassinger skulle nok gått. Og nei, ingen kan tilsvarende vikariere for meg. Det krever høy og uendelig smal og sær spisskompetanse.
Kanskje noe henger der? Ingeniører må skreddersys i større grad? Pluss er mangelvare.
Logg inn for å svare i denne tråden.
