Lese barnas dagbok osv

Jeg er ikke helt sikker selv hvor jeg mener grensene bør gå.

Jeg vil ikke vite alt Stesnuppa foretar seg når hun blir gammel nok til å "foreta" seg ting, men nå når hun er 9 år og plutselig befinner seg på sider med 16-årsgrense og uten skrupler krysser av for at hun er over 16 år blir jeg litt betenkt.
Hun gikk inn på siden for å vise oss et spill som var "sååååå kult", for det hadde de spilt da de var på SFO (det var et slags chatte/sjekkespill)

Vi pratet litt om hva det var hun gjorde da hun krysset av for at hun var over 16 år, og hvorfor det var aldersgrens på de sidene og slikt og så sa vi at det ikke var lov. Hun kunne ikke lyge å si at hun var eldre og bla, bla,bla.

Hun hørte jo på det vi sa, men ble ikke glad da vi sa at slike sider får hun ikke være på og vi måtte si ifra på SFO om at de sjekke hva ungene drev med.

Så nå sjekker jeg loggen hvis hun har sittet ved maskinen alene en stund. Ikke for å "ta" henne om hun har vært inne på ulovlige sider, men for å forklare henne litt om dataverdenen om hun faktisk fortsetter å være inne på sider vi har sagt at ikke er lov.

Stesnuppa er ikke den mest datakyndige 9åringen i gata, og hun vet nok ikke alltid hva hun driver med Hun vil jo bare spille de kuuuule spillene

Men jeg håper og tror at når hun når tenårene så vet hun mer hva hun holder på med og kommer å sier ifra hvis det er noe som trøbler henne.

Jeg håper jeg i det lengste holder meg unna sms og msn-logger. Og dagbøker holder jeg meg langt unna. Husker hvor skuffet jeg var da jeg fant ut at min mamma leste dagboken min.
Men vi kommer nok til å ha en avtale på at vi får lov å sjekke loggen med jevne mellomrom.

Og om man har mistanke om narkotika og annen kriminalitet så er det noe helt annet selvfølgelig.

Kirsebær skrev:

(...)

Så nå sjekker jeg loggen hvis hun har sittet ved maskinen alene en stund. Ikke for å "ta" henne om hun har vært inne på ulovlige sider, men for å forklare henne litt om dataverdenen om hun faktisk fortsetter å være inne på sider vi har sagt at ikke er lov.
(...)

Det tenker jeg er lurt, og hun er jo bare 9 år.

Kirsebær skrev:

(...)
Og dagbøker holder jeg meg langt unna. Husker hvor skuffet jeg var da jeg fant ut at min mamma leste dagboken min.
Men vi kommer nok til å ha en avtale på at vi får lov å sjekke loggen med jevne mellomrom.

Og om man har mistanke om narkotika og annen kriminalitet så er det noe helt annet selvfølgelig.

Når det gjelder papirdagbøker, dagbok på fil eller passordbeskyttede steder, så håper jeg og tror jeg at jeg ikke kommer til å lese jentenes tanker.

Jill skrev:

Fra dagens Nordlys: http://www.nordlys.no/nyheter/article2331949.ece

22-åring tiltalt for "bil-sex" (mine anførselstegn, avisens uttrykk) med en da 13 år gammel jente.

Utdrag av artikkelen:

Det var heldigvis ikke så alvorlig det vi fikk stoppet, men det er jo disse tingene som er virkeligheten.

Denne jentas personlighets-endring ville sikkert av noen foreldre blitt sett på med en skulder-trekning og "ja ja de hormonene som renner gjennom dem i denne alderen"
Det var det jeg prøvde å si i tidligere innlegg, det er ikke selvfølgeligheter at alle ungdommer som har humørsvingninger driver med ting de ikke burde, men det er faktisk i noen tilfeller en pekepinn og da mener jeg fremdeles at hensikten ved å lese eller sjekke på annen måte hva poden driver med, helliger handlingen.

Bokormen skrev:

Veldig enig i dette. Jeg vet at barna mine kommer til å bli store, og at det ikke er mulig eller egentlig ønskelig at de aldri skal oppleve litt konflikter eller motgang på veien. Jeg husker godt fra tiden på ungdomsskolen at det var et par foreldre som alltid kom og ordnet opp for ungene sine om de ble uvenner med noen. Gjett om de ungene fikk høre det etterpå.

Jeg har aldri sagt at jeg skal ordne opp for ungene mine i konflikter

Maximillia skrev:

Jeg syns det er greit å fortelle barna at man følger litt med på loggen, når de er så store at de begynner å være på internett på egen hånd.

Men jeg ville aldri finne på å lese msn-loggen deres, mailen deres, eller gå inn på mobilfelefoner og lese sms.

Hvis jeg virkelig hadde mistanke om at de drev med noe skrekkelig (narkotika eller prostitusjon eller andre kriminelle ting) ville jeg vel ikke hatt så mye skrupler med å prøve å finne ut av det ved å sjekke det som sjekkes kunne.

Men hva de sitter og prater med vennene sine om på msn syns jeg de har like stor rett til å ha i fred som voksne mennesker.

Jeg signerer dette innlegget til Maximillia.
Jeg ville aldri lest private mailer, msn-logger, dagbøker e.l. med mindre jeg hadde mistanke om at noe var alvorlig galt. Barn har også rett på privatliv, og jeg tror man skaper større kløfter ved å kontrollere barnas privatliv, enn ved å gi dem tillit til å ha et.

Zefid skrev:

Ja, jeg har jo de piczo-adressene jeg selv har sett på, men dette er jo hjemmesider til mine barns venner som igjen legger linker på sine piczo-sider til andres piczo-sider igjen
Jeg ønsker ikke å legge ut det her det vil jo virkelig være å utlevere disse barna på en negativ måte samt svekke anonymiteten min.
De fleste av disse barna legger ut bilder av seg selv og navn samt hvilken skole de går på osv osv osv.
De utveksler piczo-sider med hverandre, dette er jo noe som ligger åpent på nett uten at man trenger passord eller lignende, men ønsker allikevel ikke å legge inn linker til barns hjemmesider her.

men dette er der de lager sidene sine: http://www.piczo.com/?cr=4&rfm=y

Aha, så det er slike sider mange elever har. Jeg har fått sett sidene til flere av dem, men ante ikke hva sidene het.

Å lese msn-loggen blir litt som om å avlytte telefonen, synes jeg. Hadde ikke turt å snakke med noen da jeg var tenåring hvis jeg visste at mamma kunne høre tilfeldige samtaler etterpå. Ikke fordi jeg brukte telefonen til å avtale kriminelle handlinger, men fordi jeg rett og slett ikke ville likt at hun skulle ha tilgang til tenårings-rollen min, om det høres forståelig ut. Uansett om vi bare fjollet eller skravlet, så var det venninnene mine jeg fjollet og skravlet med, og jeg ville synes det var veldig unaturlig at mine foreldre skulle kunne sjekke i etterkant hva vi skravlet om, selv om det var helt uskyldig.

Eg vil nok, utan tvil, lese blink-profilar, bloggar, heimesider og andre ytringar som borna mine måtte finne på å legge på nettet. Kan millionar av andre lese det, så bør det ikkje vere noko problem at ei mamma kan lese det.

Eg jobbar dagleg tett med 16-18 åringar, og er heilt oppgitt over kor naive mange av dei er i forhold til det å legge ut bilete og personleg informasjon på nettet.

Når det gjeld sms, mms og msn så vil eg nok vere meir tilbakehalden. Dette er personleg kommunikasjon av eit heilt anna omfang enn www.

Alfa skrev:

Eg vil nok, utan tvil, lese blink-profilar, bloggar, heimesider og andre ytringar som borna mine måtte finne på å legge på nettet. Kan millionar av andre lese det, så bør det ikkje vere noko problem at ei mamma kan lese det.

Det de legger ut på internett må de selvfølgelig regne med at foreldrene kan lese, det er jo noe helt annet enn msn og sms.

Maximillia skrev:

Det de legger ut på internett må de selvfølgelig regne med at foreldrene kan lese, det er jo noe helt annet enn msn og sms.

Helt enig.

Alfa skrev:

Når det gjeld sms, mms og msn så vil eg nok vere meir tilbakehalden. Dette er personleg kommunikasjon av eit heilt anna omfang enn www.

Jeg ser at du sier du jobber med ungdom, så da lurte jeg på om du hadde gjort deg opp noen tanker om slike "halv-åpne" sider på nett. Jeg tenker på slike hjemmesider som zefid nevnte, msn space, forum ol. Det som kjennetegner alle disse rommene er at brukeren selv kan velge hvor "privat" h*n vil være. Jeg har feks et msn space som ikke er åpent for noen (nå står det ikke noe der, da! ). En hjemmeside som er åpen for hele verden. Og jeg er her på et forum hvor en god del vet hvem jeg er, men jeg antar det er mange som ikke vet det eller har mulighet til å finne det ut.

him skrev:

Jeg ser at du sier du jobber med ungdom, så da lurte jeg på om du hadde gjort deg opp noen tanker om slike "halv-åpne" sider på nett. Jeg tenker på slike hjemmesider som zefid nevnte, msn space, forum ol. Det som kjennetegner alle disse rommene er at brukeren selv kan velge hvor "privat" h*n vil være. Jeg har feks et msn space som ikke er åpent for noen (nå står det ikke noe der, da! ). En hjemmeside som er åpen for hele verden. Og jeg er her på et forum hvor en god del vet hvem jeg er, men jeg antar det er mange som ikke vet det eller har mulighet til å finne det ut.

No jobbar eg med både media og ungdommar, så nokre tankar rundt temaet har eg nok gjort meg
Mitt inntrykk (altså ikkje vitskapleg dokumentert) er at mange ungdommar opnar for alle av frykt for å gløyme nokon, i den tru at berre vennar vil finne vegen til slike forum. Eg har lest om konkrete ungdommar (som eg kjenner) sine psykiske problem, voldsepisoder, løgner, hemmelegheiter og anna gruff på det opne nettet. Det skremmer meg å sjå kor opne dei er, og kor sårbare dei gjer seg for folk som veit å utnytte slikt.