NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

Lykken skrev:

Jo, men ikke i de tilfellene de burde betale for seg selv.

Og den som skal vurdere hvilke tilfeller andre mennesker "burde betale for seg selv", det er ... du?

Katta skrev:

For min del er dette mer et samfunnsøkonomisk spørsmål enn et moralsk spørsmål.

Ja, jeg ville bare si at det merkes også. Og at jeg har sansen for det.

Jeg sier ikke at man aldri skal prate om svindel og misbruk og fandens oldemor. Men jeg synes gode debatter om viktige samfunnsspørsmål ofte sporer av og reduseres til nok en moraliseringsdebatt.

Lille meg skrev:

Du tenker på studielånet, ikke sant? Det er jo din personlige utgift. Jeg tenker egentlig mer på at du burde vært takknemlig for at selve utdanningen tross alt er gratis.

Det er den ikke i for eksempel USA.

Jeg er takknemlig for at utdannelsen er gratis her i Norge, selv om jeg ikke har utdannet meg til for eksempel tannlege, som tross alt er noe av det dyreste vi har av utdanningsløp. På samme vis er jeg takknemlig for at vi har et system som fanger opp folk som havner litt på siden av arbeidslivet. De som av en eller annen grunn ikke klarer å arbeide mer. Jeg er glad for at disse menneskene ikke havner på gata med en tiggerkopp.

Jeg er takknemlig for alt, jeg :raus: Og enda bedre; jeg kunne ikke finne på å kalle det å måtte jobbe litt for en straff (!) sutre over NAV fordi de er seine med utbetalinger osv. Ingen her har sagt at uføretrygdede/syke må stå med lua i hånden, bare reagert på utsagn som at å utnytte restarbeidskrafen er en straff, å måtte sende inn meldekort er en ekstrabelastning. (Riktignok ikke skrevet i denne tråden, men lell) Slike ting.


Jeg synes debatten i aller høyeste grad en moraldebatt, eller en holdningsdebatt, for å være mer presis.

rine skrev:

sutre over NAV fordi de er seine med utbetalinger osv.

Er det ok for deg om arbeidsgiver betaler ut lønnen din et par måneder etter angitt tid, eller er det sutring bare når syke mennesker frustreres over at de ikke får utbetalt det de baserer økonomien sin og har et juridisk krav på til forventet tidspunkt? : oppriktig nysgjerrig:

rine skrev:

Jeg er takknemlig for alt, jeg :raus: Og enda bedre; jeg kunne ikke finne på å kalle det å måtte jobbe litt for en straff (!) sutre over NAV fordi de er seine med utbetalinger osv. Ingen her har sagt at uføretrygdede/syke må stå med lua i hånden, bare reagert på utsagn som at å utnytte restarbeidskrafen er en straff, å måtte sende inn meldekort er en ekstrabelastning. (Riktignok ikke skrevet i denne tråden, men lell) Slike ting.


Jeg synes debatten i aller høyeste grad en moraldebatt, eller en holdningsdebatt, for å være mer presis.

Seriøst? Fordi man er ufør skal man ikke kunne klage om pengene kommer for sent slik at regninger går til inkasso? Man må jo kunne forvente at de pengene man har fått tildelt kommer til den datoen de skal? Man har jo forpliktelser som alle andre, barn og familie som skal ha mat, klær osv.

Fluke skrev:

Jeg syns SF bør ta på seg rådgiverrolle for folk som har 15 - 20 % restarbeidsevne og hjelpe dem å finne ut hva de kan gjøre, og også hjelpe dem å finne disse jobbene. Det hadde vært strålende om jobber og folk hadde funnet hverandre, for det er mange som ønsker seg så små stillinger og jeg ser her at flere påstår at disse jobbene fins.

Hva mener du med "påstår at disse jobbene fins"? Det ligger massevis av småjobber på deltidsjobb.no, nav.no, eller hvis du ringer kommunen og spør om de trenger ringevikarer i skoler, barnehager eller helsevesenet så hopper de høyt av glede.

Gå på craigslist.no, jobber, lionbridge internet assessor. Det er en dønn seriøs arbeidsgiver, du kan jobbe hjemmefra nøyaktig når det passer deg, og så lite eller mye som du orker. Jeg har testet den, og fått utbetalt flere ti tusen kr. Timelønna er omkring 130 kr, og jeg syns det var møkkakjedelig i lengden. Men veldig greit å tilpasse en varierende restarbeidsevne på ca 20%

Hvis du kan et språk flytende, så er det flere steder man kan få jobb som oversetter eller korrekturleser. Selvsagt ikke like godt betalt som det fagfolkene får, men du kan ta på deg oppdrag når du er i form til å jobbe, og takke nei til de du ikke orker å ta. Isotranslations.com/tranwise er en, odesk.com er en annen.

Kan du skrive? Skriv en blogg og legg inn annonser, eller selg artikler.
Kan du tegne eller fotografere? Selg bilder på nettet.
Kan du sy eller lage smykker? Selg dem på epla.no eller finn.

En jobb er ikke noe du kan kjøpe på butikken. Du må faktisk ut og leite aktivt selv. Men begynner du først å leite, så ser du hvor store muligheter som fins for en som kan jobbe noen få timer i uka. Det er mye verre å finne seg fulltidsjobber via slike kanaler.

Det største problemet ligger i navsystemets manglende aksept for "næringsdrivende". Men folks holdning til at en jobb er noe man får av en arbeidsgiver, det er et ganske høyt hinder det også.

Mer på bloggen min, hvis du faktisk er interessert alle mulighetene som finnes og ikke bare mente det som nedrakking av SF.

Jeg kan ta kritikk på at dette var helt feil tråd å ta debatten i, og er litt lei meg for det. Jessicas og mange andres situasjon i denne tråden er ikke det jeg vil debattere, men det samfunnsøkonomiske perspektive på det norske trygdesystemet. Også lærte jeg litt mer om hvordan systemet fungerte også, men jeg skulle helst holdt meg til lesningen denne gangen. Vi burde heller laget en mer generell debatt.

Når det er sagt er jeg er den første til å si at jeg også har nytt godt av gode velferdsordninger, som langtidssykemeldt etter operasjon for snart tre år siden, gjennom to svangerskapspermisjoner hvorpå den ene var med tre måneder kontantstøtte i tillegg. Da jeg var syk jobbet jeg hardt med å ikke ha dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å jobbe, eller mer riktig, for de på jobben som måtte gjøre mer fordi jeg ikke var der. Men jeg så alvoret i øynene, det bel satt inn vikar, og jeg senket skuldrene mer. Når jeg var i denne sårbare perioden i livet, da jeg virkelig var syk, så unngikk jeg heller debatter om sykelønn o.l, fordi det nettopp er de som har den største samvittigheten som tar dette mest inn på seg. Jeg er en slik.

Derfor igjen; helt feil tråd å ta diskusjonene på generelt grunnlag. Jessica åpnet med et meget personlig innlegg, og det blir feil for en generell debatt.

LilleBulla skrev:

Seriøst? Fordi man er ufør skal man ikke kunne klage om pengene kommer for sent slik at regninger går til inkasso? Man må jo kunne forvente at de pengene man har fått tildelt kommer til den datoen de skal? Man har jo forpliktelser som alle andre, barn og familie som skal ha mat, klær osv.

Jo, klart det. Jeg synes bare generelt det er vel mye sutring over NAV i alle kanaler. :lei:
(Så hva gjør jeg her. )

rine skrev:

jeg kunne ikke finne på å (...) sutre over NAV fordi de er seine med utbetalinger osv.

Oi oi oi.
Forestill deg at du er så syk at du faktisk ikke kan jobbe.
Du har ikke jobbet på veldig lenge, og utsiktene til å bli frisk nok til det er i beste fall marginale.
Du er prisgitt et velferdssystem (som jeg forøvrig er veldig takknemlig for, bare for å ha det sagt!) som du faktisk er fullstendig avhengig av for å klare deg gjennom denne måneden, neste måned og den etter der - på ubestemt tid. Du har et stramt budsjett som går rundt, men bare såvidt, og bare om du får de pengene du skal ha til rett tid. Kanskje har du allerede vært nødt til å utsette regninger, prioritere noen fremfor andre og sånt.
Når pengene dine da blir forsinket, gjerne opptil tre uker,kanskje på grunn av internt rot og menneskelig svikt på ditt lokale NAV-kontor, da velter hele budsjettet. Da kommer du inn i en ond sirkel der enda flere regninger må forskyves, du får purringer, purregebyrer og inkassovarsler. Er du riktig heldig og har en psykosomatisk diagnose, kan det i tillegg faktisk hende at helsetilstanden din forverres på grunn av situasjonen.

Vet du hva?
Da sutrer jeg, faktisk.

rine skrev:

Jo, klart det. Jeg synes bare generelt det er vel mye sutring over NAV i alle kanaler. :lei:
(Så hva gjør jeg her. )

Du ildner til debatt!

gajamor skrev:

Mer på bloggen min, hvis du faktisk er interessert alle mulighetene som finnes og ikke bare mente det som nedrakking av SF.

Det var ikke ment som nedrakking av SF, nei. Men jeg har selv vært på leit etter minijobb og ikke funnet noe som fuker ut ifra mitt handicap, og jeg antar at det er fler enn meg som sitter med ingen utdanning og handicap som gjør at de ikke finner noe å gjøre. (Jeg valgte å jobbe frivillig for bymisjonen for ikke å gå på veggen mens jeg ventet på utredning av handicap, for der var det plass til, og behov for, folk som meg. Men man kan ikke forvente at alle kan gjøre det samme.)

Jeg ser at det er forskjell på privat og offentlig næringsliv når det kommer til sykefravær og uføre. Jeg jobber i privat næringsliv nå, på en plass med veldig lavt sykefravær, men observerer at det i offentlig sektor er helt andre tall. Hva dette skyldes skal jeg ikke begi meg ut på å spekulere i her, men det er absolutt en diskusjon som er verdt å ta.

rine da. Det er gode grunner til å være irritert på nav her og der. Det har ikke akkurat fungert etter boka alltid, og man får selvfølgelig panikk når det ikke kommer penger, klagetiden er 6 måneder og søknaden er som sunket i jorden. Aldri få tak i samme person to ganger, aldri bli ringt opp når de lover det, aldri få noe klart svar. Jeg skjønner veldig godt at folk fortviler over NAV. Jeg skjønner også at endel fortviler over sin egen situasjon. Men derfra til å mene vi har dårlige ordninger i dette landet er det et lite stykke.

Katta skrev:

rine da. Det er gode grunner til å være irritert på nav her og der. Det har ikke akkurat fungert etter boka alltid, og man får selvfølgelig panikk når det ikke kommer penger, klagetiden er 6 måneder og søknaden er som sunket i jorden. Aldri få tak i samme person to ganger, aldri bli ringt opp når de lover det, aldri få noe klart svar. Jeg skjønner veldig godt at folk fortviler over NAV. Jeg skjønner også at endel fortviler over sin egen situasjon. Men derfra til å mene vi har dårlige ordninger i dette landet er det et lite stykke.

Jeg får bare vifte med et hvitt flagg (Enhjørning m.fl) og signere Katta her. Som sier ting på en litt mindre klossete måte.

rine skrev:

Jeg synes debatten i aller høyeste grad en moraldebatt, eller en holdningsdebatt, for å være mer presis.

Er det du som er HelseHilde? 😱
Hun går jo rundt og sier at kronisk sykdom er en illusjon og andre glupe ting.

Katta skrev:

rine da. Det er gode grunner til å være irritert på nav her og der. Det har ikke akkurat fungert etter boka alltid, og man får selvfølgelig panikk når det ikke kommer penger, klagetiden er 6 måneder og søknaden er som sunket i jorden. Aldri få tak i samme person to ganger, aldri bli ringt opp når de lover det, aldri få noe klart svar. Jeg skjønner veldig godt at folk fortviler over NAV. Jeg skjønner også at endel fortviler over sin egen situasjon. Men derfra til å mene vi har dårlige ordninger i dette landet er det et lite stykke.

Men å presisere at ordningen ikke er til å bli feit av, eller fryktelig attraktiv er ikke det samme som å mene at den er dårlig.

LilleBulla skrev:

Men å presisere at ordningen ikke er til å bli feit av, eller fryktelig attraktiv er ikke det samme som å mene at den er dårlig.

Neida. Men det er alltid litt spørsmål om i hvilken sammenheng ordene faller også. Selv om det du sier der er noe de fleste av oss er både enige og uenige i. Jeg ser jo helt klart at for meg hadde det vært krise å måtte ned så mye i lønn. Jeg har forsikringer som sikrer meg i så måte, men uten dem hadde det blitt smalhans. Likevel er det også åpenbart at noen ønsker seg dette uten at de burde være nødt. Jeg tror ikke det er så mange i den kategorien dog, men det er en gruppe jeg sliter med å forstå.

kie skrev:

Er det du som er HelseHilde? 😱
Hun går jo rundt og sier at kronisk sykdom er en illusjon og andre glupe ting.

Nope. (Gadd ikke lese bloggen, den hadde så liten skrift. ) Prøver å formulere bedre: Jeg tror at grunnen til at trygdeutbetalingene skyter i været er et mer og mer avslappet forhold til hva man selv kan og bør betale (har gitt eksempler lenger fremme i tråden) og hva det er rimelig at staten sponser. Så lenge NAV og legene har har diffuse regler og retningslinjer, og det i stor grad er opp til pasienten selv å definere hva han kan klare og ikke, mener jeg at det til slutt handler om holdninger og moral. Det er selvfølgelig også et samfunnsøkonomisk spørsmål, men gitt at vi kunne skaffe pengene som skal til for å opprettholde dagens nivå, kunne vi da sagt Problem Solved? Jeg vil si at et samfunn der flere og flere mennesker er mer eller mindre uinteresserte i å jobbe for føden, iallfall i perioder i livet da alt ikke er tipp/topp, definitivt har et holdningsproblem i befolkningen.

Katta skrev:

Neida. Men det er alltid litt spørsmål om i hvilken sammenheng ordene faller også. Selv om det du sier der er noe de fleste av oss er både enige og uenige i. Jeg ser jo helt klart at for meg hadde det vært krise å måtte ned så mye i lønn. Jeg har forsikringer som sikrer meg i så måte, men uten dem hadde det blitt smalhans. Likevel er det også åpenbart at noen ønsker seg dette uten at de burde være nødt. Jeg tror ikke det er så mange i den kategorien dog, men det er en gruppe jeg sliter med å forstå.

Jeg forstår heller ikke det.

emm skrev:

Jeg kan ta kritikk på at dette var helt feil tråd å ta debatten i, og er litt lei meg for det. Jessicas og mange andres situasjon i denne tråden er ikke det jeg vil debattere, men det samfunnsøkonomiske perspektive på det norske trygdesystemet. Også lærte jeg litt mer om hvordan systemet fungerte også, men jeg skulle helst holdt meg til lesningen denne gangen. Vi burde heller laget en mer generell debatt.

Når det er sagt er jeg er den første til å si at jeg også har nytt godt av gode velferdsordninger, som langtidssykemeldt etter operasjon for snart tre år siden, gjennom to svangerskapspermisjoner hvorpå den ene var med tre måneder kontantstøtte i tillegg. Da jeg var syk jobbet jeg hardt med å ikke ha dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å jobbe, eller mer riktig, for de på jobben som måtte gjøre mer fordi jeg ikke var der. Men jeg så alvoret i øynene, det bel satt inn vikar, og jeg senket skuldrene mer. Når jeg var i denne sårbare perioden i livet, da jeg virkelig var syk, så unngikk jeg heller debatter om sykelønn o.l, fordi det nettopp er de som har den største samvittigheten som tar dette mest inn på seg. Jeg er en slik.

Derfor igjen; helt feil tråd å ta diskusjonene på generelt grunnlag. Jessica åpnet med et meget personlig innlegg, og det blir feil for en generell debatt.

Det var en debatt i forhold til den linken jeg la ut. Jeg syns den beskriver så godt frustrasjonene man havner opp i når man blir kronisk syk og avhengig av NAV-systemet.

Diskuter i vei Emm. Det var det jeg ønsket.

Må samtidig si at jeg tror ikke det kan være lett å sitte ansikt til ansikt til et menneske som ikke klarer å jobbe lenger og antyde at den ljuger og vil ikke jobbe. Mange som sliter med ME (kronisk utmattelsessyndrom) blir ikke trodd. Fibromyalgi er også en omdiskutert diagnose. Det må være forferdelig å være så dårlig og i tillegg måtte bevise at man er syk.

gajamor skrev:

Det største problemet ligger i navsystemets manglende aksept for "næringsdrivende". Men folks holdning til at en jobb er noe man får av en arbeidsgiver, det er et ganske høyt hinder det også.

Det er jeg enig i. Det ville ikke løst problemet for alle, men for en del.

Når det gjelder "klaging på NAV" så blir det kanskje litt unyansert. Det er lettere å fortelle om saksbehandleren som en gang i tiden påstod at jeg ikke skulle ha fødselspenger fordi jeg ikke hadde vært gravid i alle 10 månedene jeg måtte ha jobbet i minst 6 måneder av, enn å fortelle om den forståelsen jeg møtte da jeg satt der med helseplager og ikke hadde kontroll over egen gråt.

Min "kritikk" av NAV nå, går for egen del på nettopp det du nevner. NAV funket godt da jeg ikke kunne gjøre noe. Det er nå, som jeg merker at jeg kan gjøre noe og at jeg heldigvis er i ferd med å gjenvinne arbeidsførheten min, at jeg opplever at NAV ikke er helt oppdatert på f.eks. jobber som du nevner. Altså hvordan man skal gradere, kombinere og gjøre det riktig. For det må man jo når man f.eks. har 10% arbeidsførhet og fortsatt trenger NAV i ryggen. Det er kjipt å ville prøve, men være redd for å trå feil. Jeg er fortsatt yrkesufør i forhold til jobben min, og dermed er det jo viktig å utforske andre muligheter.

Min "kritikk" kommer utifra et ønske om å gjøre det jeg klarer. Og siden jeg ser at jeg, som ellers kanskje ville ha vært passiv i påvente av mer arbeidsførhet, faktisk kan gjøre noe på denne måten er det naturlig å tenke at det kanskje også er noe å hente i forhold til andre i den gruppen man nå mener er for stor.

La oss si at min store lidenskap var å strikke. Etter "gammel modell" ville jeg da kanskje ha strikket plagg etter plagg mens jeg var for syk til å jobbe. Tenk om NAV og jeg da heller sammen kunne finne ut at jeg skulle åpne nettbutikk og selge noe av det jeg strikket. Jeg ville vært veldig gira på den idéen. Jeg ville sannsynligvis ha gjort mye av forarbeidet selv. Men jeg hadde trengt et NAV som så mulighetene, hadde klarere retningslinjer slik at jeg visste hvilke regler som gjelder og som ville vært villig til å inkludere det prosjektet i en aktivitetsplan. Så kunne jeg f.eks. ha gjort det i 6 måneder der jeg fikk 30% inntekt fra strikkingen min og 70% av NAV dersom meldekortene viste den fordelingen. Istedet for å sitte hjemme og strikke mens NAV betalte meg 100%.

Det er her jeg mener vi har mye å hente. Så lenge vi definerer arbeid som timesbetalt arbeid for andre på en arbeidsplass utenfor hjemmet osv. er det mange fler som faller utenfor enn det ville være om man ser på mulighetene for at folk med helseutfordringer skaper sin egen, tilrettelagte arbeidsplass.

For meg, i min situasjon, fungerer for øvrig meldekortene godt. Det vil ikke si at de er supre for alle.