NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

Jeg kjenner jeg synes det er litt trist at løsningen på at alenemødre ikke kan forsørge seg på en barnehageassistentlønn er å sørge for at de kan utdanne seg bort fra den jobben. Vi trenger folk i den typen jobber.

kie skrev:

Ja, men da snakker vi jo om svindel, da. Det blir vel litt på siden av saken?

Så enkelt er det ikke. Overgangen fra frisk via vondter til syk med trygderettigheter er ekstremt glidende og vanskelig å håndtere i praksis både for pasienter, leger og NAV.

allium skrev:

Jeg skjønner fortsatt ikke regnestykket ditt. Jeg gikk opp atskillige tusen i måneden da jeg begynte å jobbe - i 80 % stilling i et yrke som er dårligere lønnet enn ditt.

Jeg tar utgangspunkt i at jeg hadde - etter hukommelsen, så bær over med meg - 29000 omtrent utbetalt per måned. Alt inkludert. Dette er tall fra da jeg ble alene. Det er ca-tall - jeg har ikke budsjettet lenger, dessverre.

Så betalte jeg barnepass på 4900 per måned.
Bensin for å komme meg til/fra jobb 2000 per måned.
Bomring 400 per måned
Olje 5000 per måned
Bolig 9700 per måned
Husker ikke - mulig det var strøm og noe smågreier, samt kommunale avgifter og forsikringer - så var jeg nede på 2700 per måned på det verste.

Jeg husker ikke detaljene i regnestykket - men om jeg jobbet deltid sånn at jeg fikk makset stønadene så hadde barnetilsyn blitt dekket med 2/3 eller noe sånt, skatten sunket ganske mye, og overgangsstønaden dekket det som manglet - bortimot.

Jeg tror jeg skal begrense meg til å si at det ville inntruffet ved deltid.

Men årsaken til at man støtter i enkelte livssituasjoner er jo ikke at man synes de som mottar støtten fortjener den som en slags premie, eller fordi det er synd på dem fordi de har valgt feil yrke. Jeg regner med at tanken bak er at det skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er bedre å sette en aleneforsørger i stand til selv å forsørge seg og barna enn at hun skal trenger sosialhjelp og lignende stønader. Og det er bedre at jeg jobber deltid (med ørlite støtte, jeg vil anslå det til 800 kroner måneden), og dermed unngår å ryke på langvarige sykmeldinger.

kie skrev:

Ja, men da snakker vi jo om svindel, da. Det blir vel litt på siden av saken?

Ikke nødvendigvis svindel, men heller utnyttese av systemet.

007 skrev:

Ikke nødvendigvis svindel, men heller utnyttese av systemet.

Både utnyttelse og bruk kan man nok finne i forhold til de fleste stønader, ja. Men det blir feil i mine øyne å kutte for alle for å få bukt med det ene.

kie skrev:

Men vi har jo ikke 100% lønn for de som er langtidssjuke. Man får 66%. Så allerede der "straffer" det seg. Å bli syk merkes godt. ....

Ja, det straffer seg å vere syk hører jeg rundt omkring. Jeg synes dette er en merkelig ordning? Når man er kronisk syk, ikke kommer seg ut i arbeidslivet igjen etter 1 år, - da skal man "straffes" med å bare få 66%lønn av den opprinnelige!? Tenk hvor mye mange går ned i inntekt. Har man ikke allerede nok bekymringer med sykdom, så skal mange altså pålegges økonomiske bekymringer i tillegg. Denne ordningen burde endres på et vis...

Det er slik for mange, at er man kronisk syk, det er fare for at man ikke er tilbake i arbeidslivet ïnnen1 år, og man skjønner dette etterhvert i løpet av det første halvåret, så bør man prøve å spare slik at man har mer og rutte med når man kommer over på AAP.

kie skrev:

Både utnyttelse og bruk kan man nok finne i forhold til de fleste stønader, ja. Men det blir feil i mine øyne å kutte for alle for å få bukt med det ene.

Ja, det er det som gjør det så vanskelig.

Slik jeg ser det er det to problemer som det kunne ha hjulpet å ta tak i:

1) De som ikke tar tak selv, har feil holdninger osv. De virker nesten til å være i flertall når man diskuterer, men jeg tror faktisk ikke det er fullt så mange.

2) De som vil ta tak selv, men hvor systemet (og i noen tilfeller også saksbehandler) oppmuntrer til å forbli i mottakerrollen. Folk som vil starte egne prosjekter, men blir frarådet det. Damen som ville gå på skole istedet for å være passiv mottaker av flyktningestønad, folk med handikap som vil skape egen arbeidsplass, folk som er yrkesuføre (kan ikke jobbe i yrket sitt), men er delvis arbeidsføre og vil gå nye veier osv. Her tror jeg man må jobbe med både kompetanse og holdninger i NAV. En del av disse vil jo trenge å ha NAV i ryggen i en oppstartsfase og opplegget vil ofte være særdeles mye rimeligere og raskere enn tradisjonelle metoder.

Vi lever i en ny tid, med mange nye muligheter. Og gråsonene mellom arbeidsufør og arbeidsfør er glidende. Før man kutter for å spare penger synes jeg man heller skal se litt på mulighetene som finnes her.

kie skrev:

Slik jeg ser det er det to problemer som det kunne ha hjulpet å ta tak i:

1) De som ikke tar tak selv, har feil holdninger osv. De virker nesten til å være i flertall når man diskuterer, men jeg tror faktisk ikke det er fullt så mange.

2) De som vil ta tak selv, men hvor systemet (og i noen tilfeller også saksbehandler) oppmuntrer til å forbli i mottakerrollen.

Jeg tror mange i gruppe 2 egentlig hører hjemme i gruppe 1.

Når jeg leser en del av det som skrives her så virker det som at det å ta i mot det som en gang het attføring er en lett avgjørelse. Mulig det er det for mange, men for meg var det ingen lett avgjørelse.

Jeg vet andre som har vært i attføring som har fått kjeft av andre for at de utnyttet systemet osv. Det er ille det skal være sånn. Jeg tenker meg litt om nå og, når jeg nevner jeg har vært på attføring, men har valgt å si noe om det her inne.

Jessica: Du er veldig personlig her, og jeg skjønner at dette ikke har vært lett for deg.
Men det er vanskelig å diksutere generelt når det kommer parsonlige innlegg - skjønner du hva jeg mener? Jeg tror (les:vet) at mange utnytter systemet, og når du skriver så personlig, så er jeg redd du skal tro at jeg mener deg når jeg uttaler meg om "alle".

007 skrev:

Jessica: Du er veldig personlig her, og jeg skjønner at dette ikke har vært lett for deg.
Men det er vanskelig å diksutere generelt når det kommer parsonlige innlegg - skjønner du hva jeg mener? Jeg tror (les:vet) at mange utnytter systemet, og når du skriver så personlig, så er jeg redd du skal tro at jeg mener deg når jeg uttaler meg om "alle".

Nei, jeg tar det ikke personlig. Jeg prøver å fortelle at det er ikke noen lett ting å måtte gå over på stønader fra å ha hatt en full jobb. Det å gå på attføring er krevende både i forhold til den innsatsen det krever og i forhold til hvordan det påvirker ens familie på mange måter.

Jeg kan slette det personlige, men jeg opplever at det blir mye synsing her, og at noen her ser bare "skallet" og ikke alt det andre som skjer når man ikke kan fortsette i den jobben man har. Der har man opparbeidet seg ansenitet og det er en jobb man kan. Skal man ut i det ukjente, og vet ikke hvordan man ender. Det ligger både sorg og stor usikkerhet i den prosessen. Usikkerhet om økonomien, klarer man fullføre det man har satt igang (det er en del som ikke gjør det) osv.

007 skrev:

Jeg tror mange i gruppe 2 egentlig hører hjemme i gruppe 1.

Kanskje. Vi har i alle fall et system som nok sørger for at en i gruppe 2 etterhvert kan resignere i gruppe 1. Gruppe 1 er jo relativt risikofritt og greit. Det er gjerne enkelt i forhold til saksbehandlingen også. Gruppe 2 har en ganske kronglete og risikabel vei foran seg slik det er i dag.

Det er ikke bare bare for alle å kutte alle bånd til NAV på en 15% restarbeidsevne, liksom. Man må ha NAV med på laget da, og for en del av mulighetene som finnes per i dag så er ikke NAV oppdatert.

amor skrev:

Vi er i ferd med å få et samfunn hvor de som er friske og sterke, får det bedre og bedre. De andre, bryr "eliten" seg fint lite om. De er jo snyltere med sugerør inn i statskassen og må bli tatt has på med alle midler.

Den holdningsendringen du beskriver her observerer jeg også. Og det gir meg rett og slett frysninger. Når man attpåtil begynner å diktere forskere for hva de skal skrive i forskningsrapportene sine får jeg inntrykk av at man virkelig ikke har grenser for hvilke virkemidler man kan ta i bruk for å få gjennomslag for forslag som går hardt utover enkelte grupper.

Katta skrev:

Jeg kjenner jeg synes det er litt trist at løsningen på at alenemødre ikke kan forsørge seg på en barnehageassistentlønn er å sørge for at de kan utdanne seg bort fra den jobben. Vi trenger folk i den typen jobber.

Ja, vi trenger folk i mange ulike jobber, så derfor overraskes jeg av holdningen om at sykepleiere med belastningsskader må skylde seg selv og ta økonomisk ansvar for omskolering. Hvordan i alle dager skal vi få folk i de tunge yrkene i samfunnet om vi slår hånden av de når konsekvensene av det belastende yrket blir for tunge å bære.

Veravera skrev:

Ja, det straffer seg å vere syk hører jeg rundt omkring. Jeg synes dette er en merkelig ordning? Når man er kronisk syk, ikke kommer seg ut i arbeidslivet igjen etter 1 år, - da skal man "straffes" med å bare få 66%lønn av den opprinnelige!? Tenk hvor mye mange går ned i inntekt. Har man ikke allerede nok bekymringer med sykdom, så skal mange altså pålegges økonomiske bekymringer i tillegg. Denne ordningen burde endres på et vis...

Dette er da ikke en straff, det er et pokker så bra velferdsgode. Riktignok ikke like bra som at alle får beholde full lønn livet ut, men temmelig bra likevel. Særlig med tanke på at uføretrygden kostet 44 milliarder i 2009, en fordobling fra 2000. http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6639122

Har man en velferdsstat er svindel og utnyttelse av systemet uunngåelig, det er baksida av velfredsmedaljen og vi kommer aldri til å få så gode kontrollrutiner at vi blir kvitt det. Det finnes mennesker som ikke trives med å jobbe, og som prøver å løse dette "problemet" ved å utnytte vondtsamlinga si. Selvsagt skal dette bekjempes, og en metode kan være å balansere uføretrygda slik at den sikrer reellt uføre en ok inntekt, samtidig som den ikke er høy nok til å tiltrekke seg for mange snyltere. Fra undersøkelsen jeg linket til lenger oppe:Ut fra hvordan mange beskriver møtet med biske og mistenksomme saksbehandlere i NAV, virker det i hvert fall som disse står på for å bekjempe enhver utnyttelse av systemet.

At pensjonister skal kunne heve full pensjon og heve dagpenger samtidig (dagpenger som i arbeidsledighetstrygd???) høres helt ubegripelig ut. Forøvrig er jeg for at alle trygdede kan tjene et visst beløp uten at trygda kuttes. Jeg aksepterer også at vi må leve med den uunngåelige snyltergruppa, jeg trekker pragmatisk på skudrene og fortsetter mitt privilegium med å betale skatt med glede. Men den gruppa må ikke vokse og bli stor.

smilefjes skrev:

Man straffes ikke. Det er helt feil ord å bruke. Om man ikke får hjelp så er det ganske langt unna en straff altså. Og det der sier egentlig ganske mye om hva jeg tenker - man ser på det at det offentlige skal ta ansvar for en som en så stor selvfølge at man tenker at det er en straff om man må greie seg selv.
.

Nettopp- og da er noe veldig, veldig galt et sted.

kie skrev:

Ja, men da snakker vi jo om svindel, da. Det blir vel litt på siden av saken?

Nei, jeg tenker slik som Katta gjør:

Katta skrev:

Så enkelt er det ikke. Overgangen fra frisk via vondter til syk med trygderettigheter er ekstremt glidende og vanskelig å håndtere i praksis både for pasienter, leger og NAV.

Katta skrev:

Jeg kjenner jeg synes det er litt trist at løsningen på at alenemødre ikke kan forsørge seg på en barnehageassistentlønn er å sørge for at de kan utdanne seg bort fra den jobben. Vi trenger folk i den typen jobber.

Jepp, alle jobber burde være mulig å leve av-helt klart.

kie skrev:

1) De som ikke tar tak selv, har feil holdninger osv. De virker nesten til å være i flertall når man diskuterer, men jeg tror faktisk ikke det er fullt så mange.

.

Ikke fullt så mange. Jeg vil si at vi har et ganske stort problem hvis f.eks 35 % av de som mottar trygdeordninger befinner seg i den gruppen.