I forrige uke kom vi over en diskusjon om abort

Polyanna skrev:

Nja, mer "jeg-mener-det-er-galt-men-klarer-ikke-å-bevise-det-så-derfor-har-du-like-mye-rett-som-meg". Eller noe sånt.

For å droppe de slitsomme bindestrekene: "Jeg mener det er galt, men respekterer at du mener noe annet og at du har like stor rett til å ta dine egne moralske valg som jeg har", kanskje?

Vel, problemer er jo at jeg i mange andre tilfeller IKKE vil "respektere" at folk tar valg jeg mener er moralsk gale. Jeg syns ikke det skal være greit å være notorisk utro, selv om den som er det aldri så mye syns det er greit selv.

Men nå må vi kanskje flytte oss til flisespikkingsforumet....

Polyanna skrev:

Vel, problemer er jo at jeg i mange andre tilfeller IKKE vil "respektere" at folk tar valg jeg mener er moralsk gale. Jeg syns ikke det skal være greit å være notorisk utro, selv om den som er det aldri så mye syns det er greit selv.

Enig, og var akkurat igang med å skrive et langt svar om det. Men det har jeg jo ikke tid til...

*skrive oppgave*

Polyanna skrev:

Vel, problemer er jo at jeg i mange andre tilfeller IKKE vil "respektere" at folk tar valg jeg mener er moralsk gale. Jeg syns ikke det skal være greit å være notorisk utro, selv om den som er det aldri så mye syns det er greit selv.

Det er selvfølgelig ikke generelt greit at folk tar valg jeg mener er moralsk gale; moralen min går stort sett ut på at man ikke skal skade folk, og da synes jeg naturligvis ikke det er OK at noen skader folk, selv om det ikke strider mot deres egen moral. Jeg snakket bare om abortsaken. 🙂 (Og utroskap synes jeg for øvrig også bør være lov, i juridisk forstand. Selv om det skader folk.)

Men du er vel ikke for at det vedtas en lov som forbyr folk å være notorisk utro?

Tinetoff skrev:

Men du er vel ikke for at det vedtas en lov som forbyr folk å være notorisk utro?

Hvem, jeg? Nei, jeg sa jo nettopp at jeg synes det skal være lov å være utro. Eh, det var kanskje Polyanna du snakket til, ja.

Polyanna skrev:

Men nå må vi kanskje flytte oss til flisespikkingsforumet....

Ja, nå ble jeg sliten i hodet
"Er du klar over hva du gjør?" er kortversjonen. Det er ikke rett/galt-aspektet jeg er opptatt av, men heller at jeg har innsett de potensielle negative langtidseffekten av denne svært alvorlige og høyst irreversible beslutningen, og ønsker ikke at andre skal gå i den "fellen". Nei, nå må jeg gå å se på TV *hvile hjernen fra filosofiske betraktninger*

Skilpadda skrev:

Hvem, jeg? Nei, jeg sa jo nettopp at jeg synes det skal være lov å være utro. Eh, det var kanskje Polyanna du snakket til, ja.

Nei, jeg snakket naturligvis til deg. Jeg vet jo at du er veldig for å forby alt mulig og nekte folk ting du ikke liker og sånn. Og så kan jeg lese ting før de er postet.

Tinetoff skrev:

Nei, jeg snakket naturligvis til deg. Jeg vet jo at du er veldig for å forby alt mulig og nekte folk ting du ikke liker og sånn. Og så kan jeg lese ting før de er postet.

Såklart du kan. Du er jo tross alt moderator?

Tinetoff skrev:

Men du er vel ikke for at det vedtas en lov som forbyr folk å være notorisk utro?

Nei, men jeg syns det er GALT gjort av dem. Mens jeg ikke kan si at en som tar abort, hvis hun virkelig mener at det hun fjerner er "verdiløs biomateriale", gjør noe moralsk galt, det kan jeg ikke.

Nå begynner det å bli krevende å henge med, her!

Da kan kanskje noen av dere synske moderatorer skrive det neste innlegget mitt. For jeg skal snart skynde meg hjem, og vet ikke om jeg rekker det selv.

Jeg tenker som så at retten til å si nei til et svangerskap er en ting. Men jeg kunne tenke meg å styrke retten til å si ja også. Dette utifra hva jeg så av hva min lillesøster ble utsatt for av abortpress da hun ble gravid som 15-åring. Press fra lærere, fra legen, fra helsesøster, fra venners foreldre osv. Det var ingen veiledning. Det var press, argumentasjon, manipulering, følelsesmessig utpressing osv. for å få henne til å velge abort. Hun ble fortalt at hun kom til å ødelegge livet sitt og livet til barnet. Hun ble til og med fortalt at om hun virkelig var glad i barnet, så ville hun ta det bort. Legen, som skulle tilby et nøytralt tenkested og informere, informerte først om alle ulempene ved å beholde barnet. Så om alle fordelene ved å ta abort.

Den som satte foten ned og skjermet min søsters rett til å selv ta en avgjørelse, var min mor. Rødstrømpen. Tidligere i høst var jeg i konfirmasjonen til niesen min. Barnet som min søster valgte å få. Det var virkelig rørende å høre talene. Fra min mor om hvordan den lille jenta snudde livet til en hel familie på hodet. Og tilførte så uendelig mye glede. Og jeg tror ikke et øye var tørt da min søster avsluttet sin tale med å si at "Jeg har aldri angret et sekund på at jeg fikk deg".

Vi har en historie sammen, vi. Om en 15-åring som kom hjem med halen mellom beina og var blitt gravid. Om en familie som sto støtt og skjermet henne for den massive påvirkningen fra omverdenen. Ikke fordi vi absolutt ville noe annet, men fordi det var viktig at valget var hennes. Vi er en familie som gjorde det som skulle til. Jeg er storesøsteren som tilbrakte store deler av min russetid på sykehusets barneavdelingen da barnet var innlagt. Som tok del i nattevåk og bleieskift. Og det var verdt det. Selv sorgen jeg gjennomgikk da jeg etter den første intense tiden innså at det var på tide å trekke seg litt tilbake og bli "bare tante". For søsteren min vokste jo med oppgaven.

Nå er babyen blitt stor. Hun har blitt en nydelig jente. Med sterk rettferdighetssans. Hun har blitt så utrolig god. En som alltid stiller opp for de som blir mobbet. Humoren er helt utrolig.

Og vi er så utrolig stolte. For hun er liksom litt vår også.

Uff. Jeg snakker meg bort. Og jeg mener slett ikke at det bare er å beholde som er riktig. Ikke alle har en familie som slår ring rundt en på den måten.

Men det jeg vil frem til er at i visse situasjoner så er retten til å si nei til et barn nesten et krav. Og retten til å si ja er i realiteten nesten ikke-eksisterende. Jeg tenker at man ikke nødvendigvis trenger å fjerne retten til å si nei for å kunne redusere antall aborter. Men retten til å si ja bør også ivaretas. Den bør være en realitet også for de som ikke har en ressurssterk og oppegående familie rundt seg.

Kie: Så rørende og nydelig skrevet. Jeg skjønner at dere har en flott familie. Også er jeg veldig enig.

Det var en sterk historie, Kie. Det er ikke rart du har blitt som du har blitt med en sånn flott familie rundt deg. Og selvsagt er det veldig, veldig viktig at valget om å bære frem et barn eller ikke er et reelt valg.

Fantastisk heldig lillesøster du har Kie 🙂

Jeg har ikke bare vært hyggelig, da. Jeg var en ufordragelig barnløs ekspert også til tider. Det blir jo også litt gnisninger når det er flere sterke kvinner/jenter i en familie som utvikler morsfølelse for et barn.

Men min søster er sterkt uenig med de som mener hun mistet en del av ungdomstiden sin. Den ble bare litt mer begivenhetsrik enn hun hadde trodd.

Hun fikk seg utdannelse, barnefaren og hun holdt sammen i en god stund og hun har klart seg bra.

I mine øyne viser dette hvor utrolig viktig det er at kvinnen/jenta får velge det som er riktig for henne.

Det var et gripende innlegg, kie. Sterkt gjort å stå imot det massive presset hun ble utsatt for.

Flott innlegg og gripende historie, Kie.

Det er vel det jeg, på min litt mindre elegante måte, også har prøvd å formidle. Jeg ser behovet for selvbestemt abort, men jeg skulle ønske ikke så mange valgte det. Og jeg skulle ønske at det var lettere å VELGE barnet!

En gripende, flott og velskrevet historie, Kie. Jeg er helt enig i at når man kommer i en slik situasjon, så bør man ha krav på et apparat rundt som hjelper en til å finne ut av hva som er det beste å gjøre for seg selv og barnet en venter, ut i fra den totale situasjonen man er i