Befolke hele verden alene?

bina skrev:

Men hva sier man, når man møter en nybakt firebarnsmor på gata, og hun vil ha en reaksjon?

Man trenger i hvert fall ikke si det naboen vår sa:
"er hun ikke litt bollete?"

Jeg syns ikke det er vanskelig på en flekk å kommentere på babyer. :babygæren:

- ÅÅÅÅÅÅHH!
- Å, så søt!
- Jeg syns da han er prikk lik faren!
- Så bitteliten!!! Hjelp, man glemmer hvor små de er?!
- Hvordan har DU det da, kommer du deg til hektene, eller? (her kan man jo se an bittelitt. Ikke spør om det ser ut til at svaret er krampegråt, og dere står i kantina på jobben)
- Fin vogn!
- Åh, masse hår!!
- Og så helt rosakledd, da!

Should I go on?


Internettinnleggene etter de samtalene går kanskje mer i "Hjelp - jeg traff en dame som jeg tror vil kidnappe babyen min!!"

Jeg kjenner at jeg er nødt til å treffe noen med ny baby snart. Jeg bare MÅ prøve ut hva som skjer om jeg ikke sier et ord om ungen, men bare spør om hun har hørt at vi har fått oss ny katt.

Jeg har opplevd å møte en annen familie som hadde splitterny baby, akkurat like gammel som vår. VI gratulerte og kommenterte og akket og spurte, DE tittet ikke engang opp i vogna vår.

Polyanna skrev:

Jeg har opplevd å møte en annen familie som hadde splitterny baby, akkurat like gammel som vår. VI gratulerte og kommenterte og akket og spurte, DE tittet ikke engang opp i vogna vår.

LITT fokus på seg selv?

Da lillebror var liten var det en dame jeg hadde et styreverv sammen med som fikk ny baby et par uker etter meg. Jeg skulle overrekke henne en blomst hilsen styret og si noen ord. Og klarte å åpne med å takke for blomsten jeg sto og skulle gi bort.

De var førstegangs, da, og virkelig erketypen av sådanne. Godt voksne, og totalt loco. Vi var tredjegangs og allerede godt herdet i at tredjemann er det ikke så mange som lager noe fuzz av.

Polyanna skrev:

Jeg har opplevd å møte en annen familie som hadde splitterny baby, akkurat like gammel som vår. VI gratulerte og kommenterte og akket og spurte, DE tittet ikke engang opp i vogna vår.

Jeg kikker sjelden opp i vogner. Jeg er ikke babyinteressert og selv om jeg har planer om å kikke og skryte, så hender det at jeg glemmer det.

Jeg synes "Å, helledussen, så NYDELIG!" er en god setning å bruke når man møter nye babyer. Ofte er de også klisslik faren, har nydelige små hender, bittesmå tær, lukter godt og er kjempesøte. Og så kan man gjerne spørre hvordan det går, le litt av at man ikke greier å begrense besøk første gangen, men blir flinkere til det etterhvert, hvordan evt søsken håndterer det, osv.

Polyanna skrev:

Jeg syns ikke det er vanskelig på en flekk å kommentere på babyer. :babygæren:

- ÅÅÅÅÅÅHH!
- Å, så søt!
- Jeg syns da han er prikk lik faren!
- Så bitteliten!!! Hjelp, man glemmer hvor små de er?!
- Hvordan har DU det da, kommer du deg til hektene, eller? (her kan man jo se an bittelitt. Ikke spør om det ser ut til at svaret er krampegråt, og dere står i kantina på jobben)
- Fin vogn!
- Åh, masse hår!!
- Og så helt rosakledd, da!

Should I go on?

De markerte der er ikke trygge utbrudd. Da kommer det foruminnlegg om "Er babyen min unormal, nabodama syns h*n var så liten. Hvorfor sa hun det? "
"Hvorfor bryr nabodama seg om at vår lille Merzedez var kledd i rosa? Vi liker rosa! Er det galt det også nåh?!"
":hulke: Alle sier at han ligner på pappan, jeg blir sjalu-hu-huuuu!"

Tro meg. Jeg har sett noen innlegg i samme løypa.

007 skrev:

Jeg kikker sjelden opp i vogner. Jeg er ikke babyinteressert og selv om jeg har planer om å kikke og skryte, så hender det at jeg glemmer det.

Det var kontrasten som ble veldig slående denne gangen. De var PLENTY babyinteressert, nemlig, men rettet EN vei. Så til overmål. Mer småpinlig enn irriterende, egentlig.

":hulke: Alle sier at han ligner på pappan, jeg blir sjalu-hu-huuuu!"

Eventuelt, "Og jeg som ikke vet hvem faren er!"

Kirsebær skrev:

De markerte der er ikke trygge utbrudd. Da kommer det foruminnlegg om "Er babyen min unormal, nabodama syns h*n var så liten. Hvorfor sa hun det? "
"Hvorfor bryr nabodama seg om at vår lille Merzedez var kledd i rosa? Vi liker rosa! Er det galt det også nåh?!"
":hulke: Alle sier at han ligner på pappan, jeg blir sjalu-hu-huuuu!"

Tro meg. Jeg har sett noen innlegg i samme løypa.

Da er de idioter og kan skrive hva de vil. 😛

Det er slik at de fleste kvinner som skal kommentere en ny baby ser spesielt etter likhetstrekk med faren. Det er fra gammelt av en klok strategi for å bekrefte at det er faren som er faren - dermed styrke båndet mellom far og barn og således øke oddsene til babyen for et godt liv.

Ren biologi tilsier at man finner likhetstrekk med faren fordi det er det man ser etter.

Kilde - egen hukommelse - med andre ord ekstremt pålitelig...

smilefjes skrev:

Det er slik at de fleste kvinner som skal kommentere en ny baby ser spesielt etter likhetstrekk med faren. Det er fra gammelt av en klok strategi for å bekrefte at det er faren som er faren - dermed styrke båndet mellom far og barn og således øke oddsene til babyen for et godt liv.

Ren biologi tilsier at man finner likhetstrekk med faren fordi det er det man ser etter.

Kilde - egen hukommelse - med andre ord ekstremt pålitelig...

Min hukommelse mener også ha lest noe om at spebarn ofte ligner mer på pappan fordi det da skal være lettere for pappan å knytte bånd til barnet.
Ikke bare fordi man ser etter de likehetene.

Babyer ER ofte mer lik på faren det første leveåret, har de visst funnet ut. Og så går det seg til. 😛 Biologi, som du sier.

Svigerinnen min opplevde konkret tilfelle da hun lå på barsel med en som hadde barnefar som ikke vedkjente seg farskapet, men han skulle nå komme innom en tur, da. Og hilse på HENNE. Ikke lausungen. Så kommer fyren inn og damene må under dynene og fnise. De var tro kopier av hverandre, far og barn. Og faren så det også, smeltet helt, og vedkjente seg visst alt på stedet.

Kirsebær skrev:

Min hukommelse mener også ha lest noe om at spebarn ofte ligner mer på pappan fordi det da skal være lettere for pappan å knytte bånd til barnet.
Ikke bare fordi man ser etter de likehetene.

Jøsses - enda tøffere jo!
Det er betegnende at da storebror var liten så sto de aller fleste lenge og studerte ham før de konkluderte: "Jøss, han ligner virkelig ikke det alle minste på noen av dere jo!"
/

Polyanna skrev:

Babyer ER ofte mer lik på faren det første leveåret, har de visst funnet ut. Og så går det seg til. 😛 Biologi, som du sier.

Svigerinnen min opplevde konkret tilfelle da hun lå på barsel med en som hadde barnefar som ikke vedkjente seg farskapet, men han skulle nå komme innom en tur, da. Og hilse på HENNE. Ikke lausungen. Så kommer fyren inn og damene må under dynene og fnise. De var tro kopier av hverandre, far og barn. Og faren så det også, smeltet helt, og vedkjente seg visst alt på stedet.

Som min mor fortalte om, da et særs "ordinært" utseende par fra bygda hjemme fikk baby: En nabodame stod og okket og akket seg over vogna: For et nyyydelig barn! Så vakker! Helt fantastisk. Hun er visst ikke lik hverken mor eller far!!

Polyanna skrev:

Som min mor fortalte om, da et særs "ordinært" utseende par fra bygda hjemme fikk baby: En nabodame stod og okket og akket seg over vogna: For et nyyydelig barn! Så vakker! Helt fantastisk. Hun er visst ikke lik hverken mor eller far!!

Eller som onkelen min sa til min søster da hun hadde fått barn nr 2:

"Dere klarer å lage så utrolig pene barn! Du og mannen er det perfekte beviset på at minus og minus blir pluss!"

Genial kommentar!

Haha, mormor -ærligheten personlig - sa det en gang til min mor: Tenk at dere har fått så pene barn. Ja, det skulle ingen tro.