Polyanna
78k innlegg
Ja, en jeg kjenner fikk også den at "det er da utrolig at dere to som ser så ordinære ut får så pene unger!!"
(Og dette er et veldig pent par, altså! Begge to!)
007 skrev:Jeg kikker sjelden opp i vogner.Jeg er ikke babyinteressert og selv om jeg har planer om å kikke og skryte, så hender det at jeg glemmer det.
Kirsebær skrev:De markerte der er ikke trygge utbrudd. Da kommer det foruminnlegg om "Er babyen min unormal, nabodama syns h*n var så liten. Hvorfor sa hun det?"
"Hvorfor bryr nabodama seg om at vår lille Merzedez var kledd i rosa? Vi liker rosa! Er det galt det også nåh?!"
":hulke: Alle sier at han ligner på pappan, jeg blir sjalu-hu-huuuu!"
Tro meg. Jeg har sett noen innlegg i samme løypa.
bina skrev:Jeg også. Jeg syns mange ganger når jeg møter nybakte mødre (ja, mødre er verre enn fedre i så måte) at de nærmest forventer at jeg skal snakke med ungen. For eksempel hvis jeg møter en mor med en 10 mnd gammel baby i vogna, og jeg småprater og spør "Hva heter han?", så i stedet for å svare begynner hun å henvende seg til ungen: "Hva heter du? Kan du si hva du heter?" og en masse bla-bla-bla. Ungen svarer jo selvsagt ikke. Dette gjentar seg selvsagt også når barna blir større og faktisk KAN svare. Også da syns jeg det er på grensen til uhøflig, for jeg henvendte meg til mor, ikke sant? Hvis jeg henvender meg til barnet, og barnet ikke vil svare, har jeg ingen motforestillinger mot at mor svarer på barnets vegne. Men å forvente at en baby skal svare på mors vegne, det blir bare slitsomt.
smilefjes skrev:Du vil ikke like meg.
Jeg snakker sånn på vegne av alle jeg. Dyr, mennesker, planter... Jeg er rett og slett himla slitsom.
Kirsebær skrev:Når det kommer til det å snakke om ting rundt det å bli gravfid, hvor mange barn man ønsker seg, om man tenker å få barn, og slike ting, så føler jeg at jeg går på tå og velger oirdene med omhu. Eventuelt lar vær å spørre/snakke om det jeg ønsker å snakke om.
Skremmern skrev:Når det gjelder babyer på utsiden av magen kommenterer jeg i fleng, men utelukkende positive ting. Som hvor vakkert barnet er, hvor lik det er på den og den, så mye flott hår han eller hun har, så søte lyder han lager osv. Snakker vi om andre ting, og da f.eks. antall barn man ønsker o.l. kan jeg spørre om de planlegger flere, men da helt uten frekkhet og oppgitthet skulle de være ferdige/ønske å fortsette.
bina skrev:Det uthevede kan også være krise. Jeg vet om et par tilfeller (minst) hvor dette også har vært sårt. En ble utrolig sår over at noen mente barnet hennes lignet sånn på mannen hennes - for mannen var ikke faren, og hun hadde flyttet fra han bare noen måneder tidligere. Det visste ikke den som kommenterte. En annen ble fornærmet over at "alle" sa at barnet var likt faren, og det var jo ganske urettferdig, det var tross alt HUN som hadde vært gravid i 9 måneder og født... 🙄
bina skrev:Det uthevede kan også være krise. Jeg vet om et par tilfeller (minst) hvor dette også har vært sårt.
Claire skrev:Eller hvis faren rett og slett er mindre pen.
bina skrev:
Ja, se der!
"Åååå så lik han er faren sin!"
"Jasså?? Syns du ungen min er stygg, altså?"
bina skrev:
Ja, se der!
"Åååå så lik han er faren sin!"
"Jasså?? Syns du ungen min er stygg, altså?"
Madam Mim skrev:Jeg synes "Å, helledussen, så NYDELIG!" er en god setning å bruke når man møter nye babyer.
torsk skrev::noterer: Men må nok øve litt på akkurat det med «helledussen».
Polyanna skrev:Babyer ER ofte mer lik på faren det første leveåret, har de visst funnet ut. Og så går det seg til. 😛 Biologi, som du sier.
Svigerinnen min opplevde konkret tilfelle da hun lå på barsel med en som hadde barnefar som ikke vedkjente seg farskapet, men han skulle nå komme innom en tur, da. Og hilse på HENNE. Ikke lausungen. Så kommer fyren inn og damene må under dynene og fnise. De var tro kopier av hverandre, far og barn. Og faren så det også, smeltet helt, og vedkjente seg visst alt på stedet.
torsk skrev::noterer: Men må nok øve litt på akkurat det med «helledussen».
Logg inn for å svare i denne tråden.