Kari Jaquessons siste utspill: "Man HAR ikke fedme, man ER feit"

Med "som alle andre" så mener vel Smilefjes at anbefalingene er ganske like det man anbefaler generelt som "sunt kosthold". Mager mat, mye grovt brød, grønnsaker, etc.

Det jeg husker fra "gamle" råd er at det stod "mye brød, ....", og litt nedi så stod det noe sånt som "gjerne grovt brød".

Men jeg mener også å huske at det skjedde en svak vridning siste året eller noe?

Da morfar fikk diabetes var anbefalingen "mye hvitt brød". Og det har de gått langt vekk ifra nå altså.

Det var ikke SÅ gamle dager jeg mente, da.

Men det med ordentlig godt, grovt brød, er dere vant til det fra oppveksten? Vi hadde et grovbrød fra bakeriet som jeg syns var kjempegodt, og det irriterte meg at jeg aldri fant så godt grovbrød da jeg flyttet hjemmefra. Det er ikke mange år siden jeg forstod at det var fordi brødet omtrent ikke var grovt i det hele tatt. Det var lyst brød farget mørkt av mørk sirup.

Og besteforeldrene mine spiste bare lyst brød. Gjerne med sirup. Ikke rart gamle folk ble GAMLE da de sluttet å jobbe i gamle dager! Det kostholdet de hadde var definitivt kun egnet for folk i hardt, fysisk arbeid!

Total avsporing: Jeg vokste opp med hjemmebakt grovbrød (grovt!) og var supermisunnelig på alle som fikk kjøpebrød.

Polyanna skrev:

Men det med ordentlig godt, grovt brød, er dere vant til det fra oppveksten?

Kneippbrød. Vi fikk ikke loff, for det var usunt. Forskjellen er vel ikke så stor egentlig.

Åh, ja. Mamma bakte de nydeligste grove brød.

Aldri grovt brød i oppveksten. Loff på lørdager eller til selskap, tørr kneipp ellers. Tørr fordi alt brød ble fryst og deretter tint ved at det ble lagt uten pose på benken, og dessuten fordi nytt brød aldri ble påbegynt før gammelt brød var oppspist. Som følge av dette kaster jeg altfor mye brød fordi jeg bare vil ha ferskt.

Polyanna skrev:

Med "som alle andre" så mener vel Smilefjes at anbefalingene er ganske like det man anbefaler generelt som "sunt kosthold". Mager mat, mye grovt brød, grønnsaker, etc.

Det jeg husker fra "gamle" råd er at det stod "mye brød, ....", og litt nedi så stod det noe sånt som "gjerne grovt brød".

Men jeg mener også å huske at det skjedde en svak vridning siste året eller noe?

Ikke mye grovt brød da.

Det er vel også litt sammenheng med tilgang på mat. Man kunne ikke anbefale folk flest å drunke brødskiva i kjøttpålegg på søttitallet. Og tilgangen på skikkelige grønnsaker var jo helt tragisk i perioder.

Kneippbrød. Og ankerstokk. Jeg tror nok kneippbrød gikk under helt greit i kostholdsboka hjemme hos oss.

Jeg er jammen meg ikke sikker på hvordan ståa er her i gården heller må jeg innrømme - hvordan kommer superbrød ut på grovhetsskalaen mon tro? Det smaker ikke veldig grovt. Men det er det eneste som aksepteres av avkommet.

I slekta mi har de alltid vært gode og runde. Og jeg har sett mamma ha samme problemet. Da hun var som rundest hadde hun en jobb der hun var på beina omtrent hele dagen. Vi hadde ikke sukker hjemme hos oss. Mamma likte aldri godteri og cola osv. Ei heller salte ting. Så det måtte iherdig masing fra oss ungene til for at vi for en gangs skyld skulle ha en sånn lørdagskveld som naboungene hadde. Neste helg glemte hun det som regel. Fordi det var ikke så viktig. (Gjett om jeg har tatt igjen de tapte lørdagene da jeg ble voksen. )

Men i alle fall. Det var ingen grunn til at hun skulle være overvektig. Hun åt jo også veldig lite. Det var liksom bare ekstreme pulverkurer som bet på, og da i korte perioder.

Men så har vi maten, da. Og sammensetningen av denne. Mamma gjorde som hun hadde lært fra tidligere generasjoner når det gjelder økonomi og å sette mat på bordet. Mest poteter, litt ihjelkokte grønnsaker og kjøtt var omtrent garnityr. Det var liksom bare for å få litt kjøttsmak på maten. Det samme med brødskiver. Tykke prødskiver og bittelitt pålegg, for å få smaken av det. Å snu dette på hodet virket både uøkonomisk og galt. Man er forsiktig med kjøtt og pålegg, altså. Noe annet ville være umoralsk.

For ikke så veldig lenge siden (et par år, tipper jeg) måtte mamma ned i vekt i forkant av en operasjon. Hun er ikke kjempestor, altså. Rett i underkant av tresifret kilotall pga. en ganske streng livsstil. Men legen som ga henne beskjed om at hun burde ned i vekt ga også konkrete råd i retning lavkarbo.

Den første tiden, kuttet hun bare ut poteter, brød osv. og sultet omtrent ellers. For det er jo fortsatt noe umoralsk over å "fråtse" i kjøtt, pålegg osv. Hun åt omtrent bare salater og jeg måtte overtale henne til å i det minste spise litt rugsprø nå og da. Damen har en ekstrem jernvilje, evt. evne til å pine seg selv med sult, når det kommer til eget matinntak.

Men; gradvis har hun begynt å fylle på med proteiner. Og vekten har bare smeltet av henne. For oss som har sett henne pine seg gjennom sultkurer der Metamucil var eneste "næring" osv. er det virkelig forbløffende å se hvordan kroppen hennes tydeligvis responderer på en annen fordeling av fett, proteiner og karbohydrater.

Jeg tenker litt på resten av tjukke slekta også. Og med tanke på livsstilen med hardt fysisk arbeid, appelsin i julegave osv. og at de allikevel var skikkelig runde, så kan jeg ikke la være å spekulere i om det er denne "kjøtt kun som garnityr"-mentaliteten der man fyller magen med karbohydrater og sper på med litt proteiner for smakens skyld som er årsaken til at det er "tjukke slekta". Jeg har jo sett bilder helt tilbake til oldemors tid og ser at de hadde samme kropp som det jeg har i dag.

Så jeg tenker litt sånn at ikke alle kosthold passer for alle. At noen fra naturens/genetikkens side tåler f.eks. karbohydrater i større eller mindre grad og at man i forhold til kosthold og helse generelt trenger å forske mer.

Milfrid skrev:

Årsaken til at man ikke skal spise mye fett har ikke å gjøre med dets påvirkning av blodsukkeret, så vidt jeg har forstått, men av det mangel på insulin (diabetes 1) og nedsatt virkning av insulin (diabetes 2) gjør med kroppens evne til å håndtere fettrik kost. Insulin har effekt på kroppens evne til å håndtere fett, og fører til mer fettsyrer i blodet, som må pakkes inn i lipoproteiner for å fraktes i blodet, og som dermed gir høyere kolesterolverdier (visstnok særlig et problem med diabetes 2). I tillegg fører fettsyrene til at blodet blir surt, noe som kan gi elektrolyttforstyrrelser og føre til at man dør. Så jeg regner med at det er derfor man ikke skal spise så mye fett? Det står i mitt læreverk at for mange oppdages diabetes 1 i form av diabetisk ketoacidose (surt blod), så jeg regner med at det betyr at det ikke er særlig omstridt at man ikke skal spise fettrik kost. De læreverkene jeg har lest sier i alle fall så, og jeg tror at som diabetiker hadde jeg ikke tatt sjansen på at de tok feil, all den tid det i alle fall ikke er sånn at man blir sykere av å spise fettfattig. Så ja, om din mann ble diabetiker burde han ha redusert fettinntaket og økt karboinntaket - vel å merke ikke enkle karbohydrater. Altså det med at en karbohydrat ikke er en karbohydrat.

Så må gjerne en lege komme å korrigere meg om jeg har misforstått noe, for dette skal jeg ha eksamen i om ei uke.

Jeg har noen bøker i hylla som som sier det helt motsatte, skrevet av leger. Men klart, man må jo nesten velge hylle her, det ER ganske omstridt dette med fettet.
En av de mest spennende bøkene jeg har lest er denne (og denne, som forøvrig er helt fantastisk), som omhandler dette med mettet fett og hvor bra og naturlig det er for kroppen. Min mann har opplevd en helt fantastisk helsegevinst av dette kostholdet og kommer aldri til å gå tilbake til noe annet. Jeg opplevde det jo selv også (et fysisk velvære som ikke ligner grisen, bla. ) men jeg klarer ikke psykisk å leve slik siden jeg blir så opphengt i all annen mat, "forbudt" mat, det er ikke så bra for psyken min.
Men liker man å leve slik så er det jo bra, så fremt man får god helse av det, og det er jeg totalt overbevist om at mange får, selv om kanskje ikke alle kan/vil/bør leve slik.
Men de nevnte bøkene anbefaler jeg, altså, de er spennende og interessante for alle som liker å lære mer om ernæring, uansett hvilken retning man følger. 🙂 Og dette med hjerteproblemer og økt kolesterol av mettet fett trodde jeg begynte å bli tilbakevist nå? Til og med ernæringsrådet nevnte det jo i forbindelse med de nye kostholdsrådene sine, men nå finner jeg det ikke igjen når jeg googler. Det stod at de måtte revurdere om mettet fett var farlig for hjertet, for nyere studier viste at det ikke var tilfelle, men de ville fremdeles anbefale magert pga. vekta. Jeg må google mer altså, dette irriterte. Jeg mener jeg har linket til artikkelen her inne før et sted.
Denne dama var jeg forresten på seminar hos i mai, veldig spennende.

Iset skrev:

Jeg har noen bøker i hylla som som sier det helt motsatte, skrevet av leger. Men klart, man må jo nesten velge hylle her, det ER ganske omstridt dette med fettet.
En av de mest spennende bøkene jeg har lest er denne (og denne, som forøvrig er helt fantastisk), som omhandler dette med mettet fett og hvor bra og naturlig det er for kroppen. Min mann har opplevd en helt fantastisk helsegevinst av dette kostholdet og kommer aldri til å gå tilbake til noe annet. Jeg opplevde det jo selv også (et fysisk velvære som ikke ligner grisen, bla. ) men jeg klarer ikke psykisk å leve slik siden jeg blir så opphengt i all annen mat, "forbudt" mat, det er ikke så bra for psyken min.
Men liker man å leve slik så er det jo bra, så fremt man får god helse av det, og det er jeg totalt overbevist om at mange får, selv om kanskje ikke alle kan/vil/bør leve slik.
Men de nevnte bøkene anbefaler jeg, altså, de er spennende og interessante for alle som liker å lære mer om ernæring, uansett hvilken retning man følger. 🙂

Jeg vet det finnes leger og studier som anbefaler stikk motsatt av det som blir anbefalt av norske helsemyndigheter. Men det norske helsemyndigheter anbefaler er basert på metoder for å tolke all forskning som er gjort etter rigide kriterier for hva som regnes for god forskning. Og da har de også tatt inn over seg det disse enkeltstudiene viser, og likevel konludert som de gjør mht fett.

Hvis norske helsemyndigheter sier "forskning viser..." så betyr det at det ligger en haug med studier av høy kvalitet bak dette, som gir entydige resultater. Og at de studiene som viser noe annet ikke er studier av høy kvalitet, selv om de aldri så mye finnes. Det nytter ikke at det finnes enkeltpersoner eller enkeltstudier som viser noe annet. Det høres fryktelig blærete og vemmelig ut når jeg sier dette. 😮 Men det er faktisk slikt. Det finnes internasjonalt aksepterte metoder og kriterier for å vurdere forskning, både mht kvalitet og metoder og sammenliknbarhet på fra land til land osv.

Æsj, dette ble fryktelig vemmelig når jeg skrev det sånn (men det er tatt rett fra pensumet i metoder i medisinsk forskning som jeg sitter og pugger as we speak (hurra, å diskutere på FP er eksamensrelevant! ), så det er ikke et forsøk på herkerteknikk, altså.

Men kosthold og medisin er jo et minefelt med studier og meninger og synsing, og jeg foretrekker i alle fall å holde meg til det som er dokumentert over en hver tvil med dagens forskning inntil det kommer metaanalyser eller systematiske oversikter som sier at forskningen viser noe annet.

Jeg la til litt mer som du sikkert ikke fikk lest, hehe. Men vi forblir nok uenige om dette altså, jeg er veldig overbevist om det jeg tror innenfor ernæring, både pga. egne erfaringer, alt jeg har slukt av bøker og info og kurs siden 2002, og erfaringer fra venner og kjente, men jeg skjønner jo at ikke alle er enige i det jeg står for, og det er helt greit. Jeg liker deg fordet, kan ikke krangle med noen som er så snille og tar med alle slags kakemixer og greier til meg hver gang de kommer til Norge.

Iset skrev:

Jeg la til litt mer som du sikkert ikke fikk lest, hehe. Men vi forblir nok uenige om dette altså, jeg er veldig overbevist om det jeg tror innenfor ernæring, både pga. egne erfaringer, alt jeg har slukt av bøker og info og kurs siden 2002, og erfaringer fra venner og kjente, men jeg skjønner jo at ikke alle er enige i det jeg står for, og det er helt greit. Jeg liker deg fordet, kan ikke krangle med noen som er så snille og tar med alle slags kakemixer og greier til meg hver gang de kommer til Norge.

Nei jeg holder det ikke i mot deg at vi ser ting forskjellig her, og jeg synes bare det er greit og spennende å være uenige, jeg. Selv om jeg mener du ikke burde begynt på lærerstudier men ernæringsstudier. Tenk på alle de spennende diskusjonene vi kunne hatt! Ikke for det, vi kan ha dem enda, og jeg skal forsøke å ikke slå deg i hodet med forskningsargumentet hver gang, selv om jeg synes at det er et veldig viktig poeng selv.

Mht kolesterol så vet jeg at det etter hvert har kommet en del studier som viser sprik der, men jeg skal innrømme at jeg enda ikke har satt meg nok inn i det til at jeg vet om det har endret myndighetenes "forskning viser" på området.

Fluke skrev:

Total avsporing: Jeg vokste opp med hjemmebakt grovbrød (grovt!) og var supermisunnelig på alle som fikk kjøpebrød.

Samme her 🙂

Jeg har alltid hatt lyst å begynne på ernæringstudiet, men for det første tilbyr ikke UiS det (frustrerende) og jeg er ikke typen som kan ta nettbaserte studier, det takler jeg bare ikke. Og for det andre er jeg redd for å ikke få jobb etterpå, er det enkelt å få jobb som ernæringsfysiolog (for det er det du blir, eller?)? Utrolig spennende tema, men læreren hadde vel drept meg etter 2 dager pga. meningene mine. Jeg måtte nok holdt kjeft og vært nikkedukke helt til jeg hadde gått ut av skolen, SÅ kunne jeg gått min egen vei, hehe.

Poeng mht studiene da. Og om det er lett å få jobb? Jeg tror ikke jobbene vokser på trær, for å si det sånn, men jeg har vel i grunnen store planer om å gjøre noe for meg selv, skape min egen arbeidsplass, om ikke Drømmejobben kommer seilende på en fjøl når jeg er ferdig. Men da må man jo være i en situasjon hvor det er mulig, forståelse for det.

Ellers er det jo holdningen din som gjør at du hadde hatt ekstra stor glede av dette da, det er når man er engasjert og har meninger det blir kjekt. Selv om jeg kan være enig med at du nok hadde gjort det upopulær om du konsekvens trakk etablert forskning og kunnskap i tvil.

27 000 nye overvektige barn de siste tre åra, sies det på skjermen her nå. Det foreslås å opprette egne "livsstilsentraler" i kommunene som skal bistå foreldre i fedmereduserende tiltak. Skremmende at det har kommet så langt.

Brutus_ skrev:

27 000 nye overvektige barn de siste tre åra, sies det på skjermen her nå. Det foreslås å opprette egne "livsstilsentraler" i kommunene som skal bistå foreldre i fedmereduserende tiltak. Skremmende at det har kommet så langt.

Uff 🙁 Så trist!

Brutus_ skrev:

27 000 nye overvektige barn de siste tre åra, sies det på skjermen her nå. Det foreslås å opprette egne "livsstilsentraler" i kommunene som skal bistå foreldre i fedmereduserende tiltak. Skremmende at det har kommet så langt.

Jeg synes det er kjempeflott at det endelig ser ut til å komme på plass litt mer tiltak i kommunene. Det har vært veldig vanskelig enkelte steder. Dette er et problem vi har hatt lenge og som det jobbes aktivt med på sykehusene, men det er klart at dette må være kommunale tiltak. Derfor synes jeg det er bra hvis det i større grad kommer på dagsorden.